Oppsummering av Jakobs brev

Vår oppsummering av oppsummeringen av Jakobs brev fikk æren av å avslutte 2007. Vi snakkes til neste år.

http://vvv.einerheim.net/menighet/ungdomstro/podcast/oppsumoppsumjakob.mp3

Linken til vår podcast (skrives inn i iTunes eller annen podcastleser):
http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Juletanker

Ungdomstro vil gjerne ønske alle våre lyttere og lesere en riktig god jul, og vil i den forbindelse peke på noen interessante forhold i historien om Jesu fødsel:

Det tradisjonelle juleevangeliet med gjeterne på marken og englekoret, finner du i Lukas evangelium, kapittel 2, vers 1-20.

Historien om de vise menn finner du i Matteus evangelium, kapittel 2, vers 1-12.

Legg merke til at det er helt ulike mennesketyper som får se Jesus i de forskjellige historiene.

I Lukas evangelium får gjeterne på marken budskapet om Jesu fødsel skrevet på store plakater, og de blir fylt med alle mulige slags sanseinntrykk. Det skulle mye til for at en gjeter på marken ikke fikk med seg hva som skjedde. En gjeter var ganske fattig på Jesu tid, og de hadde store materielle behov. De var vanskeligstilte, og hadde lite å gi til Jesus. Det at Jesus ble født i en stall (sannsynligvis) midt blant gjetere, kanskje så langt unna tempelet du kommer i kulturell forstand, viser at Jesus vil inkludere alle i sitt kongerike. Samtidig er det helt i tråd med Jesus-logikk at de fattige skulle få overvære kongens fødsel; mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første (Mark 10, 31), den som gjør seg selv liten, han er den største i himmelriket (Matt 18, 4)

Vi kan være som en gjeter som kommer til Jesus. Da kommer vi til Jesus fordi vi har opplevd store ting, som skriften på veggen eller engler som synger i store himmelkor. Et vitnesbyrd, et mirakel eller en erfaring som gjør at vi VET at Jesus er konge og frelser. Som gjetere kan vi komme til Jesus med vårt liv, våre gleder, problemer og behov, og vi kan få se at Jesus gjør sine storverk og velsigner oss rikelig tilbake.

Eller vi kan være som en vismann som kommer til Jesus. En vismann er kanskje en som ikke har opplevd de store opplevelsene med Gud, en som ikke snakker i tunger eller har sett helbredelser, men som likevel forstår at Jesus er konge, og oppfører seg som om Jesus er konge. En vismann er en som kanskje ikke har så stort behov for Jesus i dette livet, men som likevel vet å tilbe verdens frelser. En vismann gir sin store rikdom til Jesus i takknemlighet, uten å forvente noe tilbake.

(Legg forresten merke til at det står mange av, ikke alle i Mark 10, 31)

Både gjeterne som fant Jesus og vismennene som fant Jesus er gode i Gud sine øyne. Og vi kan kanskje kjenne oss igjen i begge kategorier noen ganger. Uansett er det godt å vite at vi har funnet Jesus, enten det nå var på den ene eller andre måten.

Og husk: stallen er åpen for alle, og det er god plass rundt krybben.

Tips: Yapa

Yapa er et ikke spesielt selvforklarende navn på et kristent ungdomsmagasin som utgis gratis til alle som ønsker det. Bak prosjektet står Norsk Luthersk Misjonssamband, og bladet inneholder blant annet intervjuer, quiz, artikler, kommentarer og helt andre ting som kanskje interesserer ungdom. De tør til og med ta opp pikante temaer som våte drømmer og sånn, noe vi i Ungdomstro ikke våger oss på.

Hvis du melder deg på adresselisten deres, vil det dumpe fire utgaver av Yapa ned i postkassen i løpet av året.

Finn ut mer, les noen artikler, og bestill hos www.yapa.no (link i nytt vindu)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 5

Jakobs brev kapittel 5 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Vi i Ungdomstro har nå i to hele måneder gått gjennom innholdet i Jakobs femte kapittel, og tiden er kommet for å skrive et sammendrag. Vi har plukket ut følgende stikkord fra kapittelet:

Vers 1-6: Fy, dere rike som utnytter andre
Vers 7-12: Vær tålmodige og ekte
Vers 13-18: Be dersom man lider
Vers 16: Bekjenne synder
Vers 19-20: Få andre til å vende om

Kapittelet innledes med at de rike i blant oss får kjeft. Kjeft fordi vi har utnyttet andre folk. Deretter skriver Jakob om tålmodighet. Altså: ikke bli rik ved å utnytte andre, men høst heller rikdom fra din egen innsats på samme måte som en bonde bare skal høste sin egen åker, og ikke naboen sin. Vær tålmodig med de frøene du har sådd, og ikke grafs til deg av det andre har oppnådd mens du venter. Vi i Ungdomstro tror denne rikdommen kan være all slags rikdom, blant annent ære. Det hender jo av og til at man blir tillagt æren for noe man ikke har gjort, eller at man tar litt mer av æren enn det som er helt riktig. Det er jo en slags utnytting av andres arbeid, en høsting av en annens åker. Fy.

Men når alle andre grafser til seg av vår rikdom, eller vår ære, da kan det være vanskelig å ikke grafse tilbake. Man føler seg fort tråkket på og urettferdig behandlet. Når vi da lider under denne urettferdigheten, er Jakob sitt tips å be. Og dersom vi skulle bli velsignet, så syng lovsanger. Og dersom vi lider på noen annen måte, be. Og i det hele tatt; be. Men husk for all del på at bønnen er mye kraftigere dersom den kommer fra en rettferdig person, en som har bekjent sine synder og som ikke lenger grafser fra de andre.


Så langt i brevet har vi allerede gjennomgått en prosess. Vi har gått fra å være mennesker som utnytter andre, som grafser til seg avkastningen fra andre sine frø, til å bli tålmodige personer som takler motgang, ikke ved å grafse tilbake, men ved å klage sin nød til Gud. Ettersom vi har forandret oss, er vi nå i stand til å rettlede andre gjennom den samme forandringen. Kanskje det er derfor Jakob sier som sitt siste og viktigste ord: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.

Nye bilder på Ungdomstroblogg

Vi har fått noen nye bilder av oss i Ungdomstroblogg som vises i margen til høyre. For spesielt interesserte, finnes det også større varianter av bildene til fri beskuelse her: http://www.facebook.com/album.php?aid=78400&l=032eb&id=900040494 (i nytt vindu).

Ellers kan du også bli fan av Ungdomstro på facebook på denne siden: http://www.facebook.com/profile.php?id=28003330544 (i nytt vindu).

Når isen smelter

Vi lever i en tid med mye bråk og skravl, ja kanskje endog et hysteri, rundt global oppvarming og forurensing av miljøet. Sågar Nobels fredspris har blitt gitt til miljøforskerne i FN's klimapanel og miljøforkjemperen Al Gore. Selv om nevnte klimapanel har slått fast at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, er det likevel mange som ikke tror det er så farlig med global oppvarming, og noen tror alt sammen er en gedigen bløff.

Så hva vil egentlig skje dersom global oppvarming faktisk er tilfelle, og all isen på Grønland smelter? Ungdomstro har funnet noen av svarene...

Når isen smelter, og da snakker vi om is som ligger på fastlandet (som på Grønland og på Antarktis), vil det første som skjer, naturlig nok være at havnivået stiger. Dersom vi fordelte all isen på Grønland jevnt ut over alle verdenshavene, ville havnivået stige med ca 7 meter.

Men havnivået vil ikke stige jevnt over hele kloden. Jordens rotasjon fører til at havet ved ekvator vil stige mer enn havet i nærheten av nordpolen. Havet som har en større sirkelbevegelse vil "strekke seg" lengre ut fra kloden enn det havet som ligger nært rotasjonsaksen vil gjøre. Dette fenomenet fører til at havet vil stige med 3,5 cm mer ved ekvator enn ved polene dersom havet stiger 7 meter, og det er det samme fenomenet som gjør at tekoppkarusellen på tivoli er litt mer spenstig hvis man sitter i en av de ytterste koppene.

En bieffekt av mer hav ved ekvator vil være at jorden begynner å snurre langsommere. Det vil motvirke forskjellene i havnivå mellom pol og ekvator noe, men den største forskjellen vil nok være at døgnet blir 0,1 sekund lengre. Det samme fenomenet opptrer når en snurrende ballettdanser strekker ut armene og begynner å snurre langsommere.

Men tilbake til ulike havnivåer: Dersom Grønlandsisen skulle smelte, vil det være enorme masser som blir borte fra fastlandet på Grønland. Denne isen har trykket fastlandet på Grønland godt sammen, og hvis den blir borte, vil Grønland blåse seg opp, omtrent som en madrass som blåser seg opp etter at man har stått opp om morningen. Denne litt større varianten av Grønland vil også ta mer plass i havet, slik at havnivået vil stige ytterligere andre steder, mens havnivået på Grønland faktisk vil synke.

En annen grunn til at havnivået på Grønland vil synke, er at tyngdekraften til isen vil forsvinne ut i havet. Havet trekker dermed mer mot alle andre kyster, siden tyngdekraften til Grønland blir mindre.

En annen fuktig grunn til at vi bør være forsiktige med global oppvarming, er at varmt vann tar større plass enn kaldt vann. Vannet er på sitt minste når det er 4 grader. Både varmere vann og is tar større plass; det er grunnen til at det ikke er like kritisk, i første omgang, dersom Arktis skulle smelte. Om Arktis skulle smelte er det kritisk på en helt annen måte, nemlig ved at vann absorberer lysenergi mye bedre enn is. Smelting av Arktis vil akselerere global oppvarming ytterligere ved at sollyset ikke blir reflektert, men omgjort til varme. Og varmt vann er altså ikke bra, siden det tar større plass enn kaldt vann, og havet vil stige enda mer.

Oppsummering: Dusj to minutter kortere neste gang.


Mp3 med dette innslaget finner du her

Jakobs brev, kapittel 5, v 13

Jakobs brev kapittel 5, v 13 finner du hos bibel.no.

Denne uken leste vi vers 13-15. Og selv om disse versene i utgangspunktet ikke virker så vanskelige, har selvfølgelig vi i Ungdomstro hengt oss opp i et og annet denne gangen også.

I vers 13 sier Jakob at dersom man lider, så skal man be. Og slik er det ofte, at den som lider, han ber. Det er bra. Men i samme vers står det også at vi skal synge lovsanger dersom vi er glad til sinns, eller ved godt mot, som det står i en annen oversettelse. Og da tenker noen av oss i Ungdomstro, oi, her er det potensiale. Det er jo faktisk ganske sjelden at lovsang kommer som en reaksjon på glede eller engasjement, lovsang er jo som regel langt mer rutinepreget enn som så.

Dessuten kommer selvsagt tvilen snikende og stiller ubehagelige spørsmål som, selv om de høres logiske og interessante ut når de kommer ut av kjeften, i hjertet er et resultat av sosial angst og dårlig samvittighet. Det er ofte spørsmål som begynner med noe i denne gaten: "Mente virkelig Jakob at..," "hvor går grensen for..." og "er det helt sikkert at..."

Undertegnede tenker som følger: Svaret på slike spørsmål vil ofte være "jeg vet ikke." Men det behøver ikke bety at vi ikke kan lære noe av det Jakob skriver. For eksempel kan en mann som aldri hører på lovsang andre steder enn i kirken, bestemme seg for å kjøpe en lovsangsCD. En annen kan gjøre en like stor innsats ved å nynne lovsanger for seg selv på bussen. Et lite steg for én kan være en maraton for en annen. Uansett vil nok Gud se til hjertet: Et oppriktig ønske om å følge den sanne Jesus er mer enn nok. Jakob gir oss bare tips til hvordan.

Jakobs brev, kapittel 5, v 14-15

Jakobs brev kapittel 5, v 14-15 finner du hos bibel.no.

I vers 14 er det enda mer å ta tak i, og her var rett og slett Ungdomstroredaksjonen litt usikker. I utgangspunktet handler verset om at vi skal gå til menighetens eldste dersom vi var syke, men det meste kom til å handle om vårt ganske vesentlige sidespor: Hvem er menighetens eldste? Vi har foreløpig vurdert tre ulike alternativer.

1. Menighetens eldste er de med høyest alder, evt. dem som har gått lengst i menigheten. Vi i Ungdomstro ble enige i at dette ikke var spesielt sannsynlig, siden kloke ungdommer kan være vel så vis som dumme og ensporede gamlinger. (Ikke at vi på noen måte mener at alle eldre er dumme og ensporede, men observasjoner tyder på at det alltid vil finnes noen dumme og ensporede, også blant de gamle.)

2. Menighetens eldste er lederne i menigheten. Dette er den vanligste måten å tolke uttrykket på, og også vi i Ungdomstro har tilbøyeligheter til å mene dette. Samtidig kjenner vi eksempler på at ledere i menigheter ikke nødvendigvis er like velegnet i stillingen alltid, og dersom vi ser på menigheten som en større enhet enn akkurat det og det forsamlingshuset, blir det også vanskelig og lage et hierarki med ledere. Vi kan selvsagt kjemme alle ledere over én kam og si at alle prester, pastorer og bibellærere stiller likt, og kanskje til og med inkludere gruppeledere o.l.. Da begynner vi å nærme oss, i alle fall i praksis, den tredje muligheten vår.

3. Menighetens eldste er menighetens klokeste, evt. dem som er tettest på Jesus. Dersom det var vanskelig å lage et lederhierarki, skulle det definitivt være vanskelig å lage et visdomshierarki. Derfor blir denne tolkningen mer individuell: De eldste i menigheten er dem vi som enkeltpersoner har størst tiltro til som Jesusetterfølgere, eller: De eldste er dem vi tror har det beste forholdet til Jesus. Dermed blir "de eldste i menigheten" forskjellig fra person til person.

For undertegnedes vedkommende ville kanskje dette sammenfalle litt med ledere i menigheten, f. eks. Trond Vikebø. Ikke fordi Trond er pastor, men fordi han har stor innsikt, rikelig med visdom og relevant erfaring med Jesus.

Erfaring er nok viktig for å bli en av menighetens eldste. Det ligger jo litt i ordet "eldste" at personen har opplevd litt. Men uansett hvordan man velger å tolke det, har det nok ikke så mye å si likevel. For det er nemlig troen til den syke som redder ham, ikke menighetens eldste.

Forøvrig har vi fullstendig oversett setningen med salving i olje. Det ble for vanskelig.

Summende strømforsyning

Elektrisitet er vanligvis nokså stille av seg, der den snor seg frem i ledninger og diverse apperaturer. Det er jo de mekaniske mekanismene som vanligvis bråker. Derfor er det faktisk et godt spørsmål hvis et nysgjerrig hode spør seg om hvorfor i alle dager strømforsyninger i enkelte tilfeller lager en forsiktig summelyd. Heldigvis har noen glupe lesere av New Scientist (link i nytt vindu) funnet svaret.

Det har seg nemlig slik at en strømforsyning ofte består av en transformator og en likeretter. Og det er transformatoren som bråker. En enkel transformator består kun av en jernkjerne med to ledninger viklet rundt seg. Ledningen med strøm "inn" i transformatoren kommer fra veggen, og i denne ledningen går strømmen frem og tilbake 50 ganger i sekundet (såkalt vekselspenning).



I en jernkjerne er det mange jernmolekyler. La oss kalle disse jernmolekylene for elever. Så lenge det ikke er en lærer til stede i jernkjernen, vil elevene sitte i alle retninger, og stolene og pultene står mer eller mindre tilfeldig rundt om kring. Siden dette er usedvanlig late elever, vil de ikke gjøre særlig mye annet enn å slappe av i sin retning.

Og så til ledningen: Når strøm går i en ledning, skapes det et magnetfelt rundt ledningen. Siden ledningen er viklet mange ganger rundt jernkjernen, får vi et ganske sterkt magnetfelt i jernkjernen. La oss kalle dette magnetfeltet for en lærer. Siden strømmen går frem og tilbake 50 ganger i sekundet, går også læreren frem og tilbake 50 ganger i sekundet. Dette fører naturlig nok til kaos i klasserommet hvor læreren befinner seg, hvor alle elevene er nødt til å snu seg 100 ganger i sekundet, én gang hver vei. Dermed bråker det så mye at selv et menneskeøre kan høre en svak summing

Den fysiske forklaringen er at metallet utvider seg bittelitt for å klare å snu alle molekylene i riktig retning. Derfor virker jernkjernen som en høyttaler som gir oss en summelyd på 100 Hz.

Årets julegavetips

Vi i ungdomstro har laget en mer eller mindre gjennomtenkt liste over de beste julegavetipsene i år. I motsetning til tidligere år, har vi ikke rangert noenting i forhold til hverandre, og vi lar kommentarfeltet være åpent for flere gode forslag (som kanskje dukker opp i neste ukes program)


* Kjøkkenutstyr
* Kalender med personlige bilder. Fåes f. eks hos Fotoknudsen fra kr 139 og oppover (link i nytt vindu)
* Brettspill
* Kinobilletter
* Hjemmelaget og økologisk syltetøy eller juice. Fåes kjøp på "Bondens marked" som kommer til Vågsalmenningen i Bergen 14. - 15. desember og holder åpent til 17 på fredagen og 16 på lørdagen. (link i nytt vindu)
* Nintendo Wii
* Klær til de litt eldre (må sees litt an; en 12-åring er kan være for ung til å sette så stor pris på dette, mens en 18-åring sannsynligvis ville være svært takknemlig)
* Gavekort hos en artig nettbutikk, som f. eks. thinkgeek.com (link i nytt vindu)
* Gjøglerutstyr (jongleringsballer, diabolo, djevelpinner etc.)
* Språksoftware til dem som vil lære seg språk. Rosetta Stone er en variant som ikke bruker et annet språk (som engelsk) for å lære oss et nytt språk, men bruker kun lyd, bilde og interaktivitet. Du kan prøve og kjøpe Rosetta Stone her (link i nytt vindu - husk å ha høyttalerene på) men det er billigere å kjøpe fra andre nettbutikker.
* Lego

Jakobs brev, kapittel 5, v 12

Dette klippet velger vi å gjøre tilgjengelig som podcast. Abonnér på Ungdomstropodcast ved å skrive inn denne adressen i Podcastspilleren din (f. eks. iTunes):

http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Orginalfilen finner du her:
http://vvv.einerheim.net/menighet/ungdomstro/podcast/jak5-12.mp3

Etiske sko

Vi har alle anledning til å bruke forbrukermakten vår til å gjøre verden til et bedre sted, og vi snakker i den anledning ofte om økologisk melk og kjøttdeig, fairtrade kaffe og lettgrodde speltbrød. Men nå kan vi også være samfunnsbevisste og omsorgsfulle i valg at sko og laptop.

Ny Tid (i nytt vind) har laget en rangering sammen med Ethical Consumer Research Association (i nytt vindu) hvor ulike kjente og mindre kjente sko- og laptopprodusenter blir målt opp mot hverandre. Du kan se hele listen over skoprodusenter hos Ny Tid her (i nytt vindu), men av en eller annen bisarr grunn vil hverken Ny Tid eller ECRA gi oss listen over laptopper uten at vi kjøper bladet deres eller betaler for å få se på internett.

Og akkurat det fremstår som fullstendig meningsløst. Dersom journalistene i Ny Tid og ECRA faktisk har den misjonen å få folk til å velge etisk, burde ikke disse listene være lett tilgjengelig for folk flest? Dette er som å ta inngangspenger i en kirke - hva er vitsen? Kristne deler som regel Jesus helt gratis både over internett og i menigheter rundt om kring, burde ikke da også miljøprofeter og forkjempere for etisk handel blåse disse listene opp på fremsiden av sine hjemmesider snarere enn å være egoistisk på penger og god samvittighet?

Så dermed stilles undertegnede overfor et vanskelig dilemma - skal vi respektere Ny Tid og ECRA sitt idioti, eller skal vi undergrave deres grunnlag for å tjene penger ved å offentliggjøre listene her på Ungdomstroblogg?

Men sjekk for all del ut skolisten hos Ny Tid (i nytt vindu)

Abonnér på Ungdomstroblogg

Vi vil gjerne benytte en aldri så liten bloggpost til å fortelle om denne nyttige funksjonen som sannsynligvis alt for få tar seg nytte av, nemlig RSS feed. Dersom du abonnerer på Ungdomstroblogg via RSS, vil du få beskjed hver gang det legges ut en ny bloggpost her på Ungdomstroblogg, og du slipper å sjekke siden vår for oppdateringer på egen hånd.

For å abonnere på Ungdomstroblogg med RSS, må du finne denne siden:
http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Eventuelt kan du bruke denne:
http://ungdomstro.blogspot.com/feeds/posts/default

De fleste av oss har allerede mulighet for å abonnere i netteleseren eller i e-postleseren vi allerede benytter oss av, men det går også an å laste ned egen software for å lese siste nytt fra oss. En liste over mange tilgjengelige RSS-lesere finner du hos Wikipedia (link i nytt vindu).

Podcast bygger også på RSS. Du kan lese mer om Ungdomstro sin podcast i denne bloggposten.

Dersom du ønsker å få tilsendt en e-post hver gang vi skriver en ny bloggpost, kan du skrive inn epostadressen din i skjemaet som er til høyre på siden et sted.

Dersom du bruker iGoogle, som er Google sin personaliserte hjemmeside, kan du legge til Ungdomstroblogg som en nyhetsfane, la oss si ved siden av BT og YouTube, ved å klikke her.

Gjer noko skummelt kvar dag

I historien om den samaritanske kvinnen i Joh 4, 7-26 (link i nytt vindu), kan det virke som om Jesus har planlagt dagens "kristentid" med en kjempebra misjoneringssamtale med den samaritanske kvinnen. Men hva om dette ikke var et planlagt kristenstunt, men heller bare et utslag av Jesus som var seg selv? Hva om grunnen til at Jesus spør etter vann, er om han faktisk var tørst?

Det sier oss i så fall noe om hvordan Jesus var. Han var en som brøt sosiale normer og sperrer - det var ikke normalt at jøder snakket med samaritanere. Han var en som "gjorde noko skummelt kvar dag."

Dette innslaget finner du her

Lær mer om podcast ved å trykke på logoen oppe til høyre

Tålmodighet (Jakobs brev 5, 7-11)

La oss si at vi sitter på en koselig restaurant i Bergen og bestilte mat for ca 20 minutter siden. Vi har bestilt de herligste retter som har fått de beste skussmål fra pålitelige kilder, og vi gleder oss hemningsløst. Magen har begynt å romle skikkelig, og vannet plasker i munnen når gjengen på bordet ved siden av får servert et herremåltid en konge verdig; det er lenge siden lunsj.

Men maten lar vente på seg, og det virker som alle andre blir servert før oss. Når det er gått enda 15 minutter, får en familie på et bord i nærheten servert noe som ligner mistenkelig på det vi bestilte, enda vi nesten kan sverge på at vi hadde bestilt før dem. Vi begynner å bli litt frustrert, og forsøker å oppnå øyekontakt med serveringsdamene, sånn for å spørre om hvordan det går med maten vår. Men plutselig er alle serveringsdamene som sunket i jorden, og når det endelig kommer en, er hun så travel med noen andre gjester at selv en forsiktig håndgest ville blitt oversett. Det er da en av oss utbryter til den andre: "Når kommer maten her, egentlig?"

Jakobs brev kapittel 5, v 7-11 finner du hos bibel.no.

Det er selvfølgelig mange andre situasjoner man kan være utålmodig i, og det kan vel også være litt individuelt hva som skal til, og hvilken reaksjon som kommer. Men når til og med vår egen Inge innrømmer å kjenne til følelsen "utålmodighet," da kan vel hvem som helst føle den.

I Ungdomstroblogg sitt eksempelet venter vi på, og gleder oss til, et godt måltid. På samme måte kan vi vente på, og glede oss til, den dagen da Jesus kommer tilbake, eller den dagen da "Herren kommer" (vers 7). Men dersom vi blir utålmodig, og det ender i stress og frustrasjon, kan det fort bli en litt amper stemning, og vi kan komme i skade for å klage og krangle. Det er ingen god idé, for "se, dommeren står for døren." Vi må derfor være tålmodige og sterke gjennom prøvelsene (sult og misunnelse tenker vi på som prøvelser, men det finnes helt sikkert andre eksempler også. Sult er når vi mangler mat selv, og misunnelse kommer når vi ser alle de andre som blir servert før oss). Hvis vi holder ut fristelsen til å stjele mat til oss selv (av magen), og fristelsen til å snakke stygt om de andre (av misunnelse), da skal vi bli opphøyet av Gud, etter samme prinsipp som da han opphøyet Job, han som holdt virkelig lenge ut i sine harde prøvelser.

Så det er altså smart med tålmodighet. Men hvordan bli tålmodig? Jakob foreslår at vi begynner å se opp til Job og profetene, siden de er gode forbilder når det kommer til en tålmodig livsstil. Vi i Ungdomstro foreslår dessuten bønn som et godt hjelpemiddel for å gjøre hjertene sterke.

Men litt tilbake til den langdryge serveringstiden på restauranten vår: Dersom vi istedet for å være opptatt av maten i seg selv, istedet spilte et parti sjakk eller diskuterte et interessant TV-program, ville vi bli positivt overrasket når maten plutselig kom. På den måten kan vi unngå å bli utålmodig samtidig som vi hele tiden venter og gleder oss. Kanskje kan vi også fokusere på andre sider av tilværelsen enn akkurat Jesu' gjenkomst når vi lever våre daglige liv, og så blir vi positivt overrasket når han kommer, uten at vi var utålmodige av den grunn?

Det handler kanskje litt om å leve i nuet, å ikke glemme å ha det bra i hverdagen selv om helgen kommer snart; å ikke glemme å ha en gøy utdannelse, selv om vi gleder oss til jobben et sted der fremme, eller; å ikke glemme å ha det fint på jobben, selv om pensjonisttiden glitrer i det fjerne.

Så tips: Spill sjakk når du venter på maten. (På noen spisesteder kan man be om et sjakkbrett mens man venter, f. eks. hos den kurdiske restauranten "Aspendos" like ved Magnus barfot kino.)

Radioaktivt avfall

De fleste vil være enig i at atomkraft er en god idé hvis vi ser bort fra det radioaktive avfallet. Derfor har det blitt tenkt ut mange ulike idéer om hvordan vi skal bli kvitt det, men uheldigvis har alle de virkelig gode alternativene en eller annen ekkel hake. Foreløpig eksisterer det ikke menneskapt radioaktivt avfall som man regner med har funnet sitt endelige hvilested; Det lagres idag mer enn 220.000 tonn radioaktivt avfall i midlertidige beholdere.



Grave avfallet ned
Dette er foreløpig det mest realistiske alternativet, og det er da snakk om å grave mellom 500 og 1000 meter ned i bakken, gjerne i gamle gruver eller miner. Problemet med dette er at det ikke er noen nabolag som ønsker dette avfallet velkommen, jordskjelv kan ødelegge alt, og dessuten er man jo egentlig ikke kvitt problemet med stråling før det er gått noen millioner år. Den første fyllingen er ventet å være klar i 2010 i Finland.

Putte avfallet tilbake der det kom fra
En idé som det stadig forskes på, er å blande høyradioaktivt avfall med ikke-radioaktivt avfall og putte det tilbake inn i gruven igjen. Da blir egentlig verden den samme som før, iallefall dersom vi ser bort fra at vi bare får plass til bittelitt av det radioaktive avfallet.

Dumpe avfallet i mudder på havbunnen
Her blir vi heller ikke kvitt problemet, men avfallet vil sannsynligvis ligge tryggere i et slikt mudder enn det vil gjøre i fjell, siden mudderet tross alt er litt elastisk og tåler et jordskjelv. En stor ulempe med denne måten å håndtere radioaktivt avfall på, er at den er ulovlig.

Legge avfallet i en sprekk i havbunnen og håpe at mantelen spiser det opp
Dette forslaget har den fordelen at vi virkelig blir kvitt det radioaktive avfallet, og aldri vil bli plaget med det igjen. Men desverre er det meget risikabelt, da fjellene i slike sprekker er svært ustabile, og det vil være fare for at beholderen med avfall blir knust lenge før den når jordmantelen. Og så er det jo forbudt å dumpe radioaktivt avfall på sjøen.

Putte avfallet inn i en maskin som "bruker opp" radioaktiviteten
Dette høres i utgangspunktet ut som en ideell løsning, men sannheten er at det koster ganske mye, og det er regnet for å være nokså risikabelt. Maskinen må tilføre energi for at fisjonen skal finne sted hurtigere, men uten at produktet av fisjonen hjelper til med å akselerere neste fisjon.

Sende avfallet til himmels
I praksis må vi vel kunne si at vi løser problemet med atomavfall dersom vi sendte det ut i verdensrommet. Med mindre vi da er bekymret for helsen til eventuelle romvesener der vi nå måtte sende det; uansett er nok radioaktiviteten betraktelig redusert når det har kommet så langt. Problemene som knytter seg til å sende 12 000 tonn avfall til verdensrommet hvert eneste år, er blant annet skyhøye kostnader og stor eksplosjonsfare, men i utgangspunktet spekuleres det fremdeles i om dette er mulig på en eller annen måte.

Les mer hos wikipedia (i nytt vindu).

Torsteins bloggbønn

Kjære far,

Jeg ville be til deg, og bruke tid med deg. Men jeg ble liggende uten å si så mye. Jeg er jo, merkelig nok, ikke noen pratens mann.

Så jeg ville heller skrive noe. Men det ble plutselig så upersonlig og formelt; men du må vite at jeg egentlig vil være kompis og fortelle om dagen slik jeg ville gjort med min jordiske far, med kroppspråk og detaljforklaringer om småting. Det var iallefall slik da jeg bodde hjemme... nå går det mest over sms.

Så her kommer da noe av det jeg har på hjertet.

Jeg vil gjerne takke for den flotte entusiasmen som vokser i Ungdomstro. Det er utrolig flott at vi har fått med oss Miriam og Kris-André, jeg gleder meg mer til å fortsette å lage Ungdomstro nå enn noen gang før. Jeg håper du har lyst til å virkelig fortsette å velsigne meg, Inge, Miriam, Chris og Kris-André med radioglede og entusiasme som i det minste nærmer seg Knut Jørgen Røed Ødegaard (en av mine nye store helter).

Det som derimot er litt vanskelig for tiden, er hvordan jeg skal forholde meg til fremtiden. Jeg tror jeg helst vil til Stanford, bli arbeidsom og jage fjelløver, og hvis du syntes det er en god idé, vil jeg gjerne be om få å komme inn. Det ser kanskje litt vanskelig ut nå, men jeg lever i håpet.

Det er litt tøft for meg å bare skrive dette, men: La din vilje skje.

Og så syntes jeg det er litt vanskelig med militæret. Jeg er jo på vippen mellom kjempeivrig og militærnekter, og jeg syntes rett og slett det er litt vanskelig å bestemme seg. Foreløpig har jeg bare oppført meg som om jeg var ivrig, og tenkt at mine betenkeligheter rundt en eventuell urettmessig bruk av militæret fikk være den tid den sorg. Hvis jeg begynner i militæret kan jeg kanskje bli satt på vanskelige valg der alternativene er å synde mot deg eller å stemplet som landsforræder og bli satt i fengsel. Jeg merker det jo allerede når jeg forsvarer Mullah Krekar i cellegruppen, at her er det fort gjort å bli en landssviker. Jeg gruer meg forresten til neste gang jeg er nødt til å ta ham i forsvar, han var jo på nyhetene idag igjen.

Du ser også homofilisaken i den norske kirke. Dette er så vanskelig far, folk blir sinte og fornærmet uansett hva som skjer. Jeg ber om at du planter tanker i hodene på folkene som bestemmer, og at resultatet kan føre til en verden med litt mer kjærlighet, en verden med litt flere Jesus -etterfølgere. Jeg ber om at det skal foregå en fin prossess, og at Jesus ikke skal bli skjemmet ut på noen måte. La ditt navn holdes hellig.

Og sist vil jeg også takke for det flotte livsmottoet mitt, "gjer noko skummelt kvar dag." Jeg har blitt utrolig glad i det, selv om jeg ikke alltid husker på å følge det. Det har blitt et slags synonym for glede, en kur mot ensomhet og en kilde til økt livskvalitet alle de gangene jeg har benyttet meg av det. Jeg takker enormt for denne velsignelsen, og i denne omgang kanskje spesielt for styrken til å spise hele to kyllinglår ved ulike anledninger forrige uke. Det har bevist at ingeting er umulig.

Velkommen, Kris-André

Vi i ungdomstro er stolt over å fortelle at vi har fått en ny teknikeraspirant i radioen, nemlig 13 år gamle Kris-André. Det er gledelig at en ny generasjon såvidt begynner å bli med, og vi ser samtidig frem til nye inspill i de eksisterende rutinene til Ungdomstro.

Jakobs brev, kapittel 5, v 1-6

Jakobs brev kapittel 5, v 1-6 finner du hos bibel.no.

Jakob skriver til de rike blant oss som bruker endetiden til å samle skatter, og til de av oss som holder tilbake lønnen fra arbeiderne mens de selv lever i sus og dus.

For alle skattene og rikdommene som samler seg, blir bare til bevismateriale mot dem som samlet det, og all luksus og overflod vil kun "gjøre hjertene fete til slaktedagen." Ubetalt lønn kan høres helt til himmelen.

Derfor er det en stående oppfordring til de av oss som innser sitt ønske om å samle skatter, sin overdådige luksus eller sin utnyttelse av andre: "Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!"

Jakob gir noen eksempler på det å samle på skatter, f. eks det å samle på gull eller klær. Hvis man bruker mye tid på å få så mye gull som mulig, eller så fine klær som mulig, da går det kanskje an å påstå at man "har brukt endetiden til å samle skatter!" Vi i Ungdomstro forstår utmerket godt at det går an å kjenne seg igjen allerede, og hvis noen som leser dette gjør det, er det vår oppfordring at man virkelig tar Jakob sin oppfordring på alvor.

Men for de av oss som ikke kjenner seg igjen enda, bør vi kanskje se nøyere på den kategorien ting Jakob nevner som eksempler på skatter; man kan jo naturligvis samle på gull og klær bare for å se på dem selv, men de fleste som samler på akkurat gull og klær, samler jo på dem for å se bra ut blant folk. Så selv om ingen av oss i Ungdomstro samler på akkurat gull eller klær, såvidt undertegnede vet i alle fall, ville det være langt fra sannheten at ingen av oss har skaffet seg noe med en begrunnelse i retning av dette: "På denne måten fremstår jeg som best (eller i alle fall nest best - eller i det minste bedre enn de fleste)"

Den samme begrunnelsen kan man også bruke for ulike måter å oppføre seg på i sosiale situasjoner. La oss si at to menn samarbeidet om dekorasjonene på en juletrefest. Når da en av gjestene under festen henvender seg til den éne og lurer på hvem som har laget de flotte dekorasjonene, og den éne sier, "det var meg," eller "det var først og fremst meg, men jeg fikk litt hjelp av han der borte," da er kanskje svaret begrunnet på en lignende måte. I dette tilfellet kan vi også si at den éne holdt lønnen tilbake fra den andre, og tok hele, eller det meste av, æren selv.

Dermed har vi beveget oss til syndene i vers 4, som det selfølgelig også finnes ordrette eksempler på: Flere av varene som er å få kjøpt i norske butikker kan være produsert av arbeidere med elendige lønns- og arbeidsvilkår. Særlig i klesbransjen er det vanskelig å være sikker på om man utnytter barn eller fattige kinesere, men også en del matvarer og elektronikk kan være et resultat av utnytting. Vi i Ungdomstro oppfordrer derfor alle til å kjøpe mat merket med "fairtrade," i alle fall der det finnes et fairtrade alternativ. Dette gjelder blant annet kaffe, bananer, juice, ris, kakao, sukker og te. I Bergen er det også to Helios -butikker som selger mange fairtrade- og økologiske varer. Sjekk dessuten tabellen under

Og vi beklager hvis vi kom i skade for å tråkke på Friele eller Tine under dagens program - vi er egnetlig veldig glad i disse, siden de, i motsetning til de fleste, faktisk tilbyr et fairtrade/økologisk alternativ.



Kjekke lenker i sakens anledning (åpner i nye vindu):
Max Havelaar (fairtrade i Norge)
Friele om samfunnsansvar
Tine om økologi
Helios i hordaland
Økologisk sjokolade til bedrifter

Klassetur i England

Forrige uke var ikke undertegnede på luften slik han pleier, i og med at han hadde tatt turen over vannet til England og Newcastle. Der var poenget å besøke to universiteter som gjerne ville ha norske studenter, samt å bli bedre kjent og ha det kjekt.

(Undertegnede gidder fra nå av ikke å bruke den fancy tittelen sin mer, men skriver videre under psaudonymet "jeg.")

Jeg kan absolutt skrive under på at jeg har hatt det kjekt. Dette har kanskje vært den kjekkeste klasseturen jeg noengang har vært på; og samtidig den klasseturen med mest alkohol og minst søvn om nettene. Og det utsagnet er kanskje litt spesielt når det kommer fra en (i det minste relativt) edruelig kristengutt.

For å forstå hvorfor denne turen har vært ekstra kjekk for meg, er det viktig å være klar over at jeg fikk jeg meg litt av et sjokk forrige gang jeg var på klassetur. Noen av mine til vanlig supersmarte klassekamerater drakk seg fra sans og samling, kastet opp på hotellrommet og brukte kanskje tusenvis av kroner på alkohol. Det var en veldig koselig tur, men jeg var sjokkert.

Men før denne turen til Newcastle var jeg mye bedre forberedt på hva som kunne komme, så jeg ba til Gud om at jeg ikke måtte gjøre noe idiotisk samtidig som jeg kunne få ha det gøy sammen med klassen min. Jeg hadde altså dette målet med turen: Ikke gjøre noe dumt, men virkelig ha det gøy med klassen min likevel. Og jeg tror det var bra å ha gjort seg opp dette målet på forhånd, for da visste jeg at jeg skulle si nei til drikkepress, som jo var tilstede, men samtidig være med på praten og være med å danse hvis muligheten ba seg.

Og jo da, muligheten ba seg; litt nerver og sosial angst holdt tilbake i begynnelsen, men da Foo Fighters plutselig dukket opp etter én time med melodi-løs techno, kunne jeg jo ikke la muligheten forsvinne. Og sannelig fortsatte den gode musikken akkurat så lenge at jeg ble sliten og litt svett, og med hånden på hjertet kunne si at jeg virkelig hadde hatt det gøy også den kvelden.

Fra før av har jeg et motto på veggen, et slags mål med livet, som i lignende situasjoner har hjulpet meg videre:

Gjer noko skummelt kvar dag!

Ellers vil jeg bare si: KONGE tur folkens. (Ser fram til at alle bildene facebookes:-)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 4

Jakobs brev kapittel 4 finner du hos bibel.no.

Vi mennesker har en lei tendens til å ligge i strid, noe som ikke er særlig bra. Jakob drar det så langt som å sammenligne det å ligge i strid med hverandre som å være fiender med Gud. Så lenge vi er i strid, viser vi at vi ikke tror at Gud mener alvor når han "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss" (v 1-5).

Men heldigvis er nåden større (v 6). Det betyr at Gud har større kjærlighet til oss mennesker enn han har til sitt eget byråkrti. Vi i ungdomstro har denne illustrerende historien: En av Torstein sine klassekamerater kom i skade for å ta med seg to flasker alkohol for mye til Norge, og følte seg såpass uvel at han gikk bort til tollerne for å fortolle disse (det kaller vi ydmykhet). Men da ble han viftet videre uten å måtte betale noenting. Altså, tollerne tøyde reglene, og benådet regelbryteren slik at han slapp å betale sin "straff," eller toll, i dette tilfellet.

Gud er veldig tøyelig i reglementet sitt. Så lenge man ydmyker seg, blir man tilgitt, eller som det står skrevet i Ordspråkene 3, 34: "Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde." Etter Jesus, kan vi alle komme ydmyke til ham med så mange regelbrudd på samvittigheten vi kan telle til, og han vil vifte oss forbi uten at vi trenger å betal straffen. Les mer i bloggposten fra 1. oktober.

Det at vi slipper å betale straffen, betyr derimot ikke at vi skal ta med oss så mange flasker som mulig gjennom tollen. Tvert imot; "Så vær da lydige mot Gud," sier Jakob i vers 7.

Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer blant annet:
* Å stå djevelen imot, så han skal flykte fra oss.
* Å hold seg nær til Gud, så han skal holde seg nær til oss. (Ungdomstro tenker: Å holde seg nær til Gud kan gjøres ved å være bevisst på ham gjennom dagen, og ved bønn eller faste eller noe sånt)
* Å vaske hendene sine, de av oss som har syndet (Ungdomstro tenker: Å bryte dårlige vaner eller å gjøre opp for urett begått tidligere, slik Sakkeus gjorde i Luk 19, 8)
* Å rense hjertene, de av oss som har et delt sinn (Ungdomstro tenker: Å rense hjertet betyr å finne ut hva som er "å være lydig mot Gud," og deretter ta et standpunkt. Les mer i bloggposten fra 8. oktober)
* Å klage og sørge, å bryte ut i gråt! Å vende latteren til sørgesang og gleden til alvor.
* Å ydmyke seg for Herren, så han skal opphøye oss.
* Å ikke baktale hverandre (Ungdomstro tenker: fordi du ødelegger elskverdigheten til den du slenger drit om. Les mer i bloggposten fra 15. oktober)

Versene 13-17 er litt vanskelig å hekte direkte til resten av kapittelet, men undertegnede tror etter litt frem og tilbake at kritikken her går på mangelen på ydmykhet i utsagnet i vers 13: "I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger." Hvis man være lydig mot Gud, eller la Gud gjøre sin gjerning i seg, vil det altså være mye bedre å velge denne mer ydmyke og mindre bombastiske varianten fra vers 15: "Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre."

Neste uke begynner vi på kapittel 5, så listen up!

Til orientering

Desverre var Inge nødt til å være alene idag, siden Torstein var på klassetur til England, Chris var som vanlig i marinen (snart ferdig nå), og Miriam kunne heller ikke komme. Men vi henter oss inn igjen neste uke, på tross av litt småamputert sending denne gangen, altså.

Så keep up listening, folkens.

Inge forteller om radioen

Jaja, får vel eg skrive noe her og

Jeg er jo som sagt bergenser igjennom blodet, det er jo fantastisk. Bergen er byen jeg brenner for og ønsker ved hjelp av ungdomsradioen å dele Guds ord til alle dere som hører på oss.

Jeg er en koselig gutt, kan være sjenert når du først treffer meg, men når vi blir kjent skal eg love deg at eg åpner meg nye mer og da kan det bli morro. Vårt arbeid i radioen er blitt over 5 år gammelt, jeg har jo vært med i fra starten da radioen het CIA (Christians In Action). Etter det har vi hatt navnet Radio Version før vi forandret navnet til (radioen) Ungdomstro. Jeg har sett mange medarbeidere komme og gå, men uansett hvor mange som sitter i studio eller hvor få, merker jeg gleden og ønsket om å fortelle om Gud ut til alle i Hordaland området.

Mine ønsker for denne radioen er at vi skal bli en stor radio fylt med Den Hellige Ånd, slik at vi kan fortelle om Gud til alle som hører på oss. Jeg har et ønske om at det en dag skal det komme en person inn i Tabernaklet og si at han ble frelst takket være å høre på Ungdomstro, dette er noe jeg ønsker at skal skje så lenge vi bare forsetter å prate om Gud og de underverker han gjør.

Her fikk dere en liten smakebit av litt historie og noen fremtidsdrømmer fra meg, da kan vel jeg si peace out! Og husk Brann vinner seriegull i år!

Snakkes

Øyebryn

Øyebryn er de hårene som sitter i pannen over øynene. Hensikten med øyebryn er å hindre svette, håravfall, flass og regn i å falle ned i øynene. Øyebryn har også mye å si når vi kommuniserer, f. eks når vi skal være strenge eller overrasket. I Afrika brukes øyenbrynene som bekreftelsestegn istedet for å nikke.

Hvis man er så uheldig å ikke ha øyebryn, er det kanskje fordi man har sykdommen Trikotillomani. Det er en psykologisk sykdom der den syke har en manisk trang til å trekke ut alle hårene fra kroppen sin. I så fall vil den syke oppleve at svetten og dritet som renner ned i øynene forårsaker hevelser i øyeregionen som sannsynligvis ikke er særlig behagelige.

Dersom man kun har ett langt øyebryn som dekker begge øynene, er det en medisinsk tilstand som kalles monobryn eller synophrys. I enkelte land, som for eksempel Iran, er dette et tegn på jomfrudom, mens det i de fleste vestlige land ikke er ansett for å være særlig pent. På 70 -tallet sa krimologer at monobryn var et kjennetegn på kriminelle, mens det i filmen "The Company of Wolves" ble sagt dette av en gammel bestemor: "Pass deg for epler som ligger på bakken og for menn hvis øyebryn møtes." Hun ble senere spist av en varulv.

Alle dukkene i Sesam stasjon hadde monobryn, mens alle vi i ungdomstro har stereobryn (hvis det er noe som heter det). Dermed er vi like mange.

Om begeistring for stjerner og sånt

Undertegnede opplevde et aldri så lite øyeblikks begeistring da han oppdaget at han delte fødselsdato som en av sine mange helter: Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Knut Jørgen Røed Ødegaard (heretter referert til som Knut) er, for de som har glemt det, et entusiastisk menneske som først og fremst er kjent for sine engasjerte TV-opptredner når det skytes et stjerneskudd eller når månen skygger for solen. Da er mannen i sitt rette element, og det sprudler energi og lyser livsglede i alle tenkelige himmelretninger; aldri før har vi vel sett en mann være så glad i universet som Knut. Vi kan kalle det kjærligheten Knut har til stjernehimmelen for lidenskap - det smitter, gir glede, og det er en kilde til energi. Så selv om Knut dedikerer timesvis av tid til himmelen hver dag, blir han ikke lei av jobben sin; tvert imot forsyner denne lidenskapen ham med nye krefter og ekte livskvalitet.

Det er noe av det samme med dedikerte Brann-supportere: Ikke de daffesupporterne som bergensere flest, men dem som virkelig elsker Brann. Dem som reiste på bortekamp til Tromsø i 2001-sesongen, da Brann kjempet mot nedrykk; de som skriker sammenhengende gjennom 90 minutter ved et 6-0 -tap. Det er dem som virkelig har grunn til å feste neste helg; de hadde partoutkort i 1965, da Brann spilte i 1. divisjon.

Det er en ekte kjærlighet til klubben som gjør at supporterene står ved Brann i tykt og tynt, og det er den ekte kjærligheten som skaper begeistringen og engasjementet når Brann vinner. Lidenskapen til Brann betyr ikke at det festes hemningsløst hver eneste kveld, men det fører til at det festes hemningsløst når Brann vinner, en smittsom glede, et ekte engasjement! Knut sin lidenskap for stjernehimmelen fører kanskje ikke til overmåte begeistring hver eneste dag, men den fører til desto mer hemningsløs festing den dagen vi faktisk opplever en 100% solformørkelse!

Knut Jørgen Røed Ødegaard er en helt. Han er et forbilde med sin lidenskap for astronomi og det engasjementet han viser når noe skjer på stjernehimmelen. Noen av oss andre ønsker også å ha en slik lidenskap for noe, ønsker å brenne virkelig sterkt for noe. Det trenger ikke være stjerner, selv om det sikkert er fint. Det trenger ikke være Brann, selv om det er strålende. For undertegnedes del bør det helst ikke være nynorsk, selv om han er tilbøyelig til å skryte av det også innimellom. Men noe.

Gud ligner litt på Brann-supportere. Gud har jo opp gjennom hele historien heiet på oss mennesker, forsøkt å hjelpe oss opp på beina, prøvd å vise oss veien å gå på x antall ulike måter, og stått på barrikadene mot djevelens lumske planer fra dag én. Se bare på all ondskapen Jesus opplevde når han gikk rundt på jorden; trass i at han ble pisket og drept på et kors, elsket han dem som drepte ham så lidenskapelig at han sa til sin far, "tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Luk 23, 34).

En slik lidenskap for mennesker kan være flott å ha. Lidenskapelig opptatt av å hjelpe mennesker... Eller kanskje lidenskapelig glad i Jesus? Lidenskapelig for Ungdomstro? Lidenskapelig audiotekniker? Lidenskapelig helikopterpilot? Lidenskapelig lege? Lidenskapelig maler? Lidenskapelig produktutvikler? Lidenskapelig bedriftsleder? Det er mange muligheter.

Undertegnede er kanskje litt usikker på mange ting, men vil gjerne bli smittet av Jesus sin entusiasme og livsglede ved å bruke tid med ham. (Les forresten mer om Knut Jørgen Røed Ødegaard hos wikipedia, og pugg f. eks når mannen har bursdag)

Jakobs brev, kapittel 4, v 11-12

Jakobs brev kapittel 4, v 11-12 finner du hos bibel.no.

Først en kort gjennomgang av kapittelet frem til nå: Jakob skriver brev til oss kristne, og peker på at vi er i strid. Det er ikke så bra, men heldigvis er nåden større enn reglene. Likevel er det ikke spesielt bra å være i strid, så Jakob forteller oss at vi må være lydig mot Gud. Dette innebærer blant annet å vaske hendene og rense hjertene.

Og så til dagens tekst: Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer også å ikke baktale eller dømme hverandre. Greit nok, tenkte undertegnede, det er vel opplagt! Men likevel tar Jakob seg tid til å begrunne hvorfor det er galt å baktale og dømme andre.

Begrunnelsen til Jakob tolket vi i Ungdomstro som noe i denne retningen: Dersom du snakker stygt om andre, snakker du også stygt om det å elske sin neste som seg selv. Altså, hvis én skulle la det falle en kommentar om den gruelige klessmaken til en annen bak hans rygg, da vil det også bety at den éne indirekte sier at det er stygt å elske den andre.

Vi i Ungdomstro oppdaget etter en stund at det slett ikke er slik vi ser på baksnakking. Vi tenker jo i våre forurensede hoder at man ikke ødelegger elskverdigheten til den personen man snakker nedsettende om! Det blir jo opplagt galt når vi skriver det ned i en setning, men hodene våre oppfører seg ikke logisk i så måte.

Derfor tenker vi at Jakob skriver ned denne opplagte setning, man ødelegger elskverdigheten til dem man snakker stygt om, fordi han ønsker å rense hodene våre fra løgnen om at en kommentar ikke er så farlig.

Vi i Ungdomstro tenker også for oss selv at baksnakking og for-(hånds-)dømming er nokså utbredt i strid, og at det er derfor Jakob legger vekt på å få bukt med disse i forbindelse med å skape fred.

Bare se på alle løgnene man trodde om jødene i nazi-Tyskland! Det er både dømming (at man trekker en slutning om en eller flere personer) og baksnakking (nedsettende propaganda) samtidig! Slik er det jo ofte; man gjør seg opp en fordom mot noen, altså man dømmer noen, og så slenger man drit om dem basert på den samme fordommen. Da blir det fort strid.

Epler som (ikke) blir brune

Ukens tips hjelper alle oss med småspiste foreldre som lar halve eplet ligge igjen i fruktkurven: Sitron.

En sitronbåt holder seg lenge i kjøleskapet, og kan brukes mange ganger. Bare press noen dråper med sitronsaft over det oppskårne eplet, og det vil holde seg lenge uten å bli brunt.

Grunnen til denne underfundigheten er blant annet at sitronsaft inneholder enorme mengder C-vitamin, som binder seg til stoffet fenolase i eplene, som normalt ville bundet seg med oksygen og blitt brunt. Hvis du vil vite mer, besøk New Scientist på internett.

Jakobs brev, kapittel 4, v 7-10

Jakobs brev kapittel 4, v 7-10 finner du hos bibel.no (norsk) eller i The Message (engelsk).

I vers 7 gir Jakob oss konklusjonen til retorikken i vers 1-6. Dersom vi virkelig tror Gud mener alvor når han sier at han "med brennende iver gjør krav på den ånd som bor i oss," må vi, som Jakob sier i vers 7, være lydige mot Gud, eller bøye oss for Gud som det står i noen andre oversettelser. I The Message er det oversatt til å "la Gud gjøre sin vilje med deg."

De ulike ordlydene gir litt ulike bilder av hvordan Gud er, men samme hvordan man snur på det, blir resultatet at man begynner å følge etter Jesus, man begynner å ligne litt mer på Jesus. Enten fordi man prøver å oppfylle sin plikt overfor Gud, eller fordi man lar Gud styre seg, eller fordi man vil ære Gud. Eller alle tre. Uansett er det smart å søke Gud og holde seg nært til ham. (v 8)

Jakob utdyper hva dette vil innebære i de neste versene.

Vask hendene, dere syndere: Vårt eksempel er narkolangere. Hvis man er narkolanger, er man med på å ødelegge menneskers liv, og vi synes dette er en opplagt synd. Å vaske hendene i denne situasjonen vil bety å slutte å selge dop.

Rens hjertene dere som har et delt sinn: Vårt eksempel er sex før ekteskap (hva som er et ekteskap er vel en diskusjon i seg selv, men den bryr vi oss ikke om idag). Når man er sammen med sin megasøte kjæreste, kan det være fristende å ligge sammen, og en del av oss sier kanskje JA, mens en annen sier NEI. I en slik situasjon tror vi at vi har et delt sinn, og å rense hjertet i denne situasjonen betyr å bli klar over hva som er rett og sant, og luke bort løgner og vrangforestillinger knyttet til hvilket valg man skal ta (kanskje ved å lese Heb 13, 4). I praksis tror vi dette fører til at man tar et standpunkt, f. eks. NEI.

Klag og sørg, bryt ut i gråt. Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor: Vi i ungdomstro tror at det er sunt å være lei seg når det er konflikter og vanskelige situasjoner, eller strid, som kapittelet har handlet om så langt. Våre eksempler er vanskelige familiesituasjoner, munker i Burma, sultne barn i Darfur, dødsfall i nærmeste omkrets, mobbing på skolen og alle andre triste situasjoner. Er dette situasjoner man skal ta alvorlig og ikke vifte bort med en avvisende taperlatter? Vi tror det. I følge dette verset er det kanskje bra også å klage; vi i Ungdomstro tenker at klagene bør komme som et resultat av fortvilelse, som beskrevet i Jakobs brev, og ikke som fra en sutrete 3åring som bare får én iskule til dessert. Men altså, for all del, vær fortvilet når du har grunn til det.

Vi konkluderer som Jakob: Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. (Å være fortvilet innfor Gud er kanskje et tegn på ydmykhet? Man legger seg jo flat for Gud og innser sin utilstrekkelighet...)

Bowling

I forbindelse med vår kjære Inge sin bursdag, var vi i Ungdomstro m/ flere invitert til bowling på Vestkanten. Det var en artig opplevelse for alle sammen, og vi opplevde både oppturer og nedturer.


At undertegnede ikke er noen fremadragende bowler, ble i første spill omstendelig demonstrert; 1 poeng på de fire første rundene talte sitt tydelige språk. Og etterhvert som de gode kastene lot vente på seg, falt det naturlig nok noen vennskapelige kommentarer om den lave poengsummen. Ikke noe å ta seg nær av, men snarere en konstatering av fakta: "Jeg tror jeg aldri har sett noen som er såå dårlig i bowling før."

Men det var ord som skulle bli gjort til skamme.

For i spill nummer to klarte nemlig undertegnede å mane frem lange masker ved å fokusere på kastet her og nå istedet for å fokusere på kjeglene langt der fremme; måpende måtte samtlige konkurrenter se seg slått av samme mann de knuste for et kvarter siden.

Men den uskyldige kommentaren skulle bli et enda surere eple å bite etter det tredje spillet: Ikke bare tapte han hvis kommentar hadde latt falle, men han tapte med en dårligere poengsum enn den undertegnede hadde fra sitt først spill. Dermed falt kommentaren på sin egen urimelighet, eller - den skiftet i det minste adressat.

Kattekast

Medfører det riktighet at en katt vil overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Nei

Medfører det riktighet at en katt kan overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Ja

Når vi skal lande, er det tre faktorer som er viktig for om vi overlever eller ikke: Hastigheten vi kommer med, arealet vi treffer bakken med i forhold til hvor mye masse som skal bæres, og hvor lang tid landingen tar.

Hastighet
Med tanke på masse (vekt) i forhold til overflateareal, vil en katt oppnå en makshastighet på rundt 100 km/t. Da vil luftmotstanden være like stor som tyngdekraften, og hastigheten vil holde seg konstant. Et menneske vil falle omtrent dobbelt så fort.

Landingsareal vs masse
En katt har fire føtter til å ta imot en ganske lav masse (2 kg?), mens vi mennesker har to føtter som må ta imot en mye større masse (70 kg?). Generelt er det slik at en massiv gjenstand som er hundre ganger så stor i overflate, har en masse som er tusen ganger så stor (dette vil også endre fallhastigheten)

Landingstid
Dersom et fall blir tatt imot over et lengre tidsrom, vil det bli mindre krefter i sving pr tid. På en trampoline eller tjukkas tar det lang tid fra man lander til man har nådd bunnen. Dette kalles demping, og foregår også i knærne våre når vi foretar et steg eller når noe lander i et tre. Siden en katt har fire bein, har den muligheten til å først dempe med bakbeina, og så overføre tyngdepunktet til frembeina. Slik tar landingen dobbelt så lang tid som hos mennesker, som ofte må lande med begge beina samtidig. Siden underlaget også har ulike grader av demping, vil det bety mye om katten lander på gress eller om den må lande på betong.

Tatt disse forholdene i betraktning, har en katt langt større mulighet til å overleve enn et menneske har.

Det er også gjort vitenskapelige undersøkelser knyttet til kattefall. På en veterinærklinikk i England spurte man alle katteeiere hvis katt hadde fallskader, evt død som følge av slike, hvor høyt katten hadde falt. Resultatene viste at den høyeste kattedødeligheten ved fall var fra 7. etasje, mens kattedødeligheten ved fall var langt lavere for katter som falt fra 32. etasje. Med bakgrunn i disse resultatene, samt enkel fysikk som tilsa at katten ved denne høyden nettopp hadde oppnådd makshastighet, skape man teorier om at en katt var "stiv i leddene" så lenge den akselererte, mens den slappet mer av når den hadde konstant fart, som tilfellene var ved høyere fall.

Uansett vil vi i Ungdomstro fraråde kattekasting fra alle etasjer.


Mp3 med dette innslaget her

Jakobs brev, kapittel 4, v 1-7

Jakobs brev kapittel 4, v 1-7 finner du hos bibel.no.

Kapittelet innledes med at Jakob spør retorisk om hvor all striden kommer ifra. Visst finnes det strid, tenker vi; strid mellom stater, strid mellom mennesker, strid mellom ulike politiske grupper og strid mellom ulike kirkesammfunn. Egentlig er det strid i alle retninger, og undertegnede kan skrive under på at selv han har opplevd strid. Og kanskje er det alle disse former for strid som alle har årsak i disse tre: Lyst, begjær og misunnelse (v 1-2).

Videre står det at vi ikke får, vi som er i strid, fordi vi ber feil (v 3).

I vers 5 spør Jakob om vi, som er i strid, "virkelig tror det er tomme ord når Gud sier at han gjør krav på den ånd han har latt bo i oss." Naturligvis vil vi si at vi tror Gud mener alvor. Men, dersom vi virkelig tror at Gud mener alvor, hvorfor gjør vi da opprør mot Gud, og følger "verdens ånd," (og går til strid?)? (v 5)

Hva som ligger i at Gud "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss," har vi nok ikke noe entydig svar på. Inge tenkte i første omgang på Den Hellige Ånd, mens undertegnede tenkte på ånd som i livvstil, verdier og personlighet. Derfor ble tolkningene noe forskjellig, i og med at Inge måtte tenke at Gud krevde den gode ånden tilbake, mens jeg måtte tenke at Gud krevde en fornyelse av ånden (til det bedre.) Vi skal ikke slå noen ting fast, men vi er enige om at begge gir mening.

Uansett skal vi være glad at Gud har større kjærlighet til oss stridslystne mennesker enn han har til sitt eget byråkrati. For dersom vi er ydmyke, skal vi få nåde. (v 6)

Det å være ærlig med seg selv og oppdage at man er i strid, å ydmyke seg og forstå det onde i seg selv, viser en sterkere karakter enn om man aldri skulle blunket med øynene, syntes vi i Ungdomstro. I den grad vi er i stand til å se på oss selv som fulle av lyst, begjær og misunnelse, klarer vi også å forstå at det er ugler i motivene våre, og at vår bønn kanskje ikke er etter Guds hjerte.

Ikke desto mindre er det god grunn til å være lydig mot Gud. (v 7) Men der fortsetter vi neste uke.

Bli kvitt forkjølelse

Vi har blitt kvitt forkjølelse! Her er våre dyrkjøpte erfaringer:

- Bland saltvann og bakepulver, og trekk det opp i nesen
- Lag gurglevann av sitronjuice, varmt vann og honning (saltvann smaker vondt, men gjør samme nytten)
- Pust inn dampen av eucalyptusolje (noen dråper i et fat med varmt vann)
- Spis en skje med kanel eller en rå hvitløk dersom du tror du er mann
- Skyll ned med gurglevannet (fortrinnsvis det uten salt)
- Spis en C-vitaminbombe (f. eks et par Kiwi)
- Drikk solbærtoddy
- Kos deg med en god sjokolade og lytt til et godt radioprogram!


Dessuten anbefaler Inge oss å dra på Hillsong United -konsert, dersom muligheten byr seg.


Mp3 med dette innslaget finner du her

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 3

Jakobs brev kapittel 3 finner du hos bibel.no.

Siden vi sier så mye rart, og ikke klarer å styre tungen vår skikkelig, er det litt skummelt å tre en virkelighet nedover hodet på noen. Dersom vi sprer våre feiloppfatninger videre, skal dommen bli strengere. Derfor sier Jakob: Få av dere bør bli lærere. (v 1)

Men det at vi ikke alltid er i stand til å holde de stygge og de gode ordene fra hverandre i alt det vi sier, betyr ikke at vi ikke skal forsøke å holde tungen i bissel. Tvert imot sier Jakob at "slik må det ikke være." (v 10)

Utfordringen i kapittelet må sies å være overgangen fra vers 12 til vers 13, hvor Jakob plutselig spør om vi er vis og forstandig. Med tanke på at vi nettopp har lært at vi skal holde styr på hva vi sier, kan vi muligens tenke oss at det å være vis i denne sammenhengen betyr å veie sine ord på gullvekt. Men selv om vi velger våre ord med aldri så mye omhu, blir det ikke ekte visdom før vi "viser det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir." (v 13) Et slikt liv er preget av at man er ute etter å skape fred, tar vare på de svake og behandler folk upartisk. (v 17)