Galaterbrevet 2, 15-18

Galaterbrevet 2, vers 15-18 finner du hos bibel.no (norsk), i Today's New International Version (engelsk) og i The Message (engelsk). Vær ekstra oppmerksom på at også denne bloggposten inneholder synspunkt som kun representerer undertegnede, og er ikke den offisielle holdningen til hverken Ungdomstro, Radio Tabernaklet (Pinseradioen) eller Pinsekirken Tabernaklet Bergen.

"Ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger."

Dette avsnittet i Galaterbrevet handler om et viktig, vanskelig og interessant tema, og det kan være en utfordring å forstå hva som menes med enkelte av setningene. Vi i Ungdomstro vil være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner denne gangen, men vi vil gjerne stille en del spørsmål og dele noen tanker.

Spørsmål 1: Hva menes med vers 15?
I den norske oversettelesen fremstår denne setningen som litt tom. Det eneste vi så vidt klarte å vrenge ut av den var en antydning om at jøder ikke er syndere, men det blir jo straks tilbakevist i neste vers. I de engelske oversettelsene The Message og TNIV er derimot ordlyden litt annerledes, og henger bedre sammen med vers 16. Der har de to versene et innhold vi tolker i denne retningen: "Til og med vi som er jøder (og ikke hedninger) vet at ingen blir rettferdig ved å følge loven, men kun ved troen på Jesus Kristus. (...)"

Spørsmål 2: Hva er ressonementet Paulus snakker om i vers 17?
Vårt tolkningsforslag: Vi oppfører oss av og til som syndere (vi bryter loven) selv etter at vi har blitt rettferdige på grunn av Jesus. Betyr det at Jesus er en unnskyldning for å fortsette å synde? Slett ikke.

Spørsmål 3: Hva er ressonementet Paulus benytter i vers 18?
Denne var vanskelig, og vi har flere forslag. Et av de bedre var dette: I det vi ønsker å bli rettferdige ved å ta imot Jesus, river vi ned lovverket som holder oss borte fra Gud. Hvis vi da bygger opp igjen alle lovene og reglene, vil vi selv bli dømt av dem, og fremstå som en lovbryter.

Det er liksom noe som krasjer når du på den ene siden sier, "La oss rive ned denne muren med regler som skiller meg fra himmelen," og du straks begynner å bygge den opp igjen når du først er kommet på innsiden. Å bli kristen handler ikke om å plutselig begynne å følge loven, det handler om å begynne å se på Jesus.

For kanskje kan reglene virke mot sin hensikt. De to store budene, elske Gud og elske sin neste, blir kanskje ødelagt når vi begynner å bry oss om hvorvidt det er galt med det eller det. La oss si seksuelt samliv utenfor ekteskap; hvis vi henger oss opp i at noen synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske dem. Eller noen som har tatt abort; hvis vi henger oss opp i at de synder sånn på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Eller noen som ødelegger seg med rus; hvis vi henger oss opp i at de synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Med andre ord: Hvis vi bryr oss om reglene, blir de største budene vanskeligere å holde. Hvis vi ikke klarer å holde de største budene, fremstår vi i sannhet som lovbrytere.

Spørsmål 4: Skal vi altså slutte å bry oss om at de moralske normene i samfunnet forfaller? Skal vi ukritisk godta "ukristelige" lover som felles ekteskapslov, eller utvanningen av kristendommen i religionstimene? Skal vi slutte å kjempe mot bioteknologiliberalisering og selvbestemt abort?

Tja. Det er tross alt nok av regelkåte politikere og moralister som allerede kjemper for å trykke etiske lover ned over hodet på folk. Og dem må vi gjerne stemme på og være enige med, vi er jo tross alt et demokrati. Men vi trenger flere av dem som tjener sine medmennesker uten å dømme dem. Vi trenger flere av dem som først gir en hjelpende hånd, og færre av dem som først viser sin avsky. Så lenge reglenes språk viser forakt for dem man ønsker å krimialisere, slutt å snakke reglenes språk!

Spørsmål 5: Krasjer ressonementene i svarsforslagene til spørsmål 2 og spørsmål 3?

Ungdomstropizza

Ungdomstro har påtatt seg ansvaret for kaféen etter Fredag Live (ungdomsmøte) i Pinsekirken Tabernaklet Bergen, fredag 22. februar. Da står det hjemmelaget speltpizza på menyen! Vi tror og håper dette vil være den beste kafématen noensinne, og tenker å kjevle ut hele 8 pakker med pizzamel. Vi får da ca 70 herlige pizzastykker vi planlegger å selge med minimal provisjon for 15 kr stk.

Dersom du er fristet, kan vi fortelle at Fredag Live begynner, i likhet med alle andre uker, kl 2000. Vi regner med at de første pizzaene begynner å bli ferdige rundt 2140, og derfra vil kaféen være åpen til midnatt eller så langt beholdningen rekker. Men med vår mersmakgivende pizza vil vi ikke se bort fra at det lønner seg å kjøpe før 2157.

Pinsekirken Tabernaklet er lokalisert i Marken, like overfor hovedinngangen til Jernbanestasjonen. Og stikk for all del innom kaféen selv om du ikke var på Fredag Live!

Bønnekvotering

Etterhvert som Daniel Matthiesen sitt budskap på Vinterkonferansen 2008 ble fordøyet, bestemte vi i Ungdomstro oss for å gå inn for bønnekvotering.

Utgangspunktet for bønnekvotering er at det ofte føles ubekvemt å spørre andre kristne om å be sammen. Vi kjenner oss jo igjen; sjelden har noen av våre kristne kompiser bedt sammen med oss når de har vært på besøk. Sjelden har vi vel foreslått å be sammen med kompisene når vi har vært sammen i uformelle sammenhenger. Bønn hører liksom hjemme i kirken og i cellegruppen.

Men det er jo merkelig. Det mest naturlige kristne kan gjøre sammen er jo å be. Kristendom handler ikke om å like de samme filmene, kjøpe den samme musikken, og ha de samme interessene. Det eneste kristne har felles er at de følger etter Jesus. I vårt eget Tabernakel i Bergen er det f. eks. både metalheads og technofreaks, filmentusiaster og sportsidioter, fagarbeidere og akademikere, unge og gamle, konservative og liberale, kreasjonister og evolusjonister, sosialister og kapitalister. Ja, vi har til og med EU-tilhengere som går i vår menighet, noe undertegnede er veldig fornøyd med.

Så når vi kommer sammen som kristne venner og skal se en film, hva er vel bedre enn å ta en liten fellesbønn først? Kvelden kan vel bare bli bedre! Når vi ber sammen i det daglige, da tar vi på oss den samme hatten i livet som vi har på oss i kirken. Da blir vi hel, og ikke delt. Da er vi kristne sammen, da tar vi Jesus med oss inn i hele livet. Da begynner vi å ligne litt mer på den første kirken, som ofte kom sammen i hjemmene og ba sammen.

Samtidig er vi jo av den oppfatning at Gud ikke ønsker å tvinge oss til å be sammen hele tiden. Og det er her kvoteringen kommer inn i bilde, og da med inspirasjon fra kvinnekvoteringen som er i ASA-styrene. For på den ene siden er det jo fullstendig tussete å tvinge likestilling inn i styrene. Burde ikke de beste bli valgt, uavhengig av kjønn? Selvfølgelig. Men siden folk har en såpass inngrodd oppfatning av at det er unatulig med kvinner i styret, blir det aldri noen reell likestilling hvis man ikke lager seg en regel som sier at nå skal vi ha minst 40%. Regelen er altså ikke et mål i seg selv, men et redskap for å bryte ned fordommene som er mot at kvinner skal ansettes i styrer.

På samme måte ønsker vi å innføre en bønnekvotering i våre egne liv. Ikke fordi det på noen måte er bra å ha en regel vi liksom må følge, men fordi vi ønsker å bryte ned de sosiale sperrene som djevelen har lagt i hodene våre mot å foreslå å be. Neste gang undertegnede henger med kristne venner, skal han altså foreslå å be sammen med dem.

Men husk: Bønnekvotering er kun hensiktsmessig i den grad man føler det unaturlig å be sammen med andre kristne.

Mp3 med dette innslaget finner du her.

Tanker om verop

I vår vandring gjennom Galaterbrevet har jeg fremdeles ikke kommet over den aggressive tonen i vers 6-9, og Paulus sine forbannelser over dem som forfører kristne. Eller i det minste har det ligget i kvernen en stund, og har vært lett å hente frem som eksempel i alle slags sammenhenger hvor et bibelvers kunne vært på sin plass. Nå senest var det i en diskusjon på kristenblogg.no, hvor bloggen gikk i hvorvidt det var smart med dommedagsprofetier eller ikke.

I utgangspunktet er jo jeg en stor motstander av svovelkristne dommedagsprofetier, og føyde meg dermed i rekken av dem som var enige med bloggforfatter OrnMyhre. Men etterhvert som jeg skrev, kom jeg jo til å tenke på at Jesus hadde noen verop en gang, en slags offentlig proklamasjon om hvem som havnet i dødsriket. Ikke ulikt det mange vil legge i en dommedagsprofeti. Nå var vel disse veropene ikke rettet mot de samme det var snakk om i den aktuelle bloggposten, men dog. Etter et lite kvarter på bibel.no hadde jeg samlet meg opp disse fem bibelstedene hvor det utbasuneres hvem det vil gå galt med:

Matt 11, 20-24 (De som får se store under, men ikke tror)
Luk 6, 24-26 (De som er rike, mette eller godt likt)
Mark 14, 21 (De som forråder Jesus, og går over til fienden)
Apg 8, 20 (De som prøver å kjøpe seg inn i himmelen, men ikke er oppriktige)
Gal 1, 6-9 (De som forfører kristne - de med (fullstendig) tussete teologi?)
Åp 3, 14-22 (De som er "lunkne" kristne, som ikke tar troen sin alvorlig)

Dommedagsprofetier kan kanskje ha noe for seg i enkelte tilfeller, men jeg ser for meg at de passer best til å vekke "kristne" fra dvalen eller trekke surrete kirkesamfunn ned på jorden igjen. Og stol forresten ikke helt på tolkningene mine, særlig ikke Luk 6, 24-26 og Apg 8, 20. De virker litt snodige, om jeg må si det selv.

Jeg vil vel uansett mene at det er spekulativt å forsvare offentlige verop med Åp 3, 15-16, selv om det sikkert er noen som trenger å bli ristet litt. Les forøvrig den gode bloggposten hos kristenblogg.no hvis du vil ha gode grunner til å bremse på veropene.

Jeg tror jeg i første omgang skal forholde meg taus iallefall, tror ikke jeg har helt peiling på når det passer seg med verop, forbannelser og dommedagsprofetier og sånn. Men det kan jo alltid være kjekt å kjenne til hva det er snakk om, og i hvilke tilfeller verop er brukt, samt gjøre seg noen tanker om når det ikke blir brukt.