Juletanker

Ungdomstro vil gjerne ønske alle våre lyttere og lesere en riktig god jul, og vil i den forbindelse peke på noen interessante forhold i historien om Jesu fødsel:

Det tradisjonelle juleevangeliet med gjeterne på marken og englekoret, finner du i Lukas evangelium, kapittel 2, vers 1-20.

Historien om de vise menn finner du i Matteus evangelium, kapittel 2, vers 1-12.

Legg merke til at det er helt ulike mennesketyper som får se Jesus i de forskjellige historiene.

I Lukas evangelium får gjeterne på marken budskapet om Jesu fødsel skrevet på store plakater, og de blir fylt med alle mulige slags sanseinntrykk. Det skulle mye til for at en gjeter på marken ikke fikk med seg hva som skjedde. En gjeter var ganske fattig på Jesu tid, og de hadde store materielle behov. De var vanskeligstilte, og hadde lite å gi til Jesus. Det at Jesus ble født i en stall (sannsynligvis) midt blant gjetere, kanskje så langt unna tempelet du kommer i kulturell forstand, viser at Jesus vil inkludere alle i sitt kongerike. Samtidig er det helt i tråd med Jesus-logikk at de fattige skulle få overvære kongens fødsel; mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første (Mark 10, 31), den som gjør seg selv liten, han er den største i himmelriket (Matt 18, 4)

Vi kan være som en gjeter som kommer til Jesus. Da kommer vi til Jesus fordi vi har opplevd store ting, som skriften på veggen eller engler som synger i store himmelkor. Et vitnesbyrd, et mirakel eller en erfaring som gjør at vi VET at Jesus er konge og frelser. Som gjetere kan vi komme til Jesus med vårt liv, våre gleder, problemer og behov, og vi kan få se at Jesus gjør sine storverk og velsigner oss rikelig tilbake.

Eller vi kan være som en vismann som kommer til Jesus. En vismann er kanskje en som ikke har opplevd de store opplevelsene med Gud, en som ikke snakker i tunger eller har sett helbredelser, men som likevel forstår at Jesus er konge, og oppfører seg som om Jesus er konge. En vismann er en som kanskje ikke har så stort behov for Jesus i dette livet, men som likevel vet å tilbe verdens frelser. En vismann gir sin store rikdom til Jesus i takknemlighet, uten å forvente noe tilbake.

(Legg forresten merke til at det står mange av, ikke alle i Mark 10, 31)

Både gjeterne som fant Jesus og vismennene som fant Jesus er gode i Gud sine øyne. Og vi kan kanskje kjenne oss igjen i begge kategorier noen ganger. Uansett er det godt å vite at vi har funnet Jesus, enten det nå var på den ene eller andre måten.

Og husk: stallen er åpen for alle, og det er god plass rundt krybben.

Tips: Yapa

Yapa er et ikke spesielt selvforklarende navn på et kristent ungdomsmagasin som utgis gratis til alle som ønsker det. Bak prosjektet står Norsk Luthersk Misjonssamband, og bladet inneholder blant annet intervjuer, quiz, artikler, kommentarer og helt andre ting som kanskje interesserer ungdom. De tør til og med ta opp pikante temaer som våte drømmer og sånn, noe vi i Ungdomstro ikke våger oss på.

Hvis du melder deg på adresselisten deres, vil det dumpe fire utgaver av Yapa ned i postkassen i løpet av året.

Finn ut mer, les noen artikler, og bestill hos www.yapa.no (link i nytt vindu)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 5

Jakobs brev kapittel 5 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Vi i Ungdomstro har nå i to hele måneder gått gjennom innholdet i Jakobs femte kapittel, og tiden er kommet for å skrive et sammendrag. Vi har plukket ut følgende stikkord fra kapittelet:

Vers 1-6: Fy, dere rike som utnytter andre
Vers 7-12: Vær tålmodige og ekte
Vers 13-18: Be dersom man lider
Vers 16: Bekjenne synder
Vers 19-20: Få andre til å vende om

Kapittelet innledes med at de rike i blant oss får kjeft. Kjeft fordi vi har utnyttet andre folk. Deretter skriver Jakob om tålmodighet. Altså: ikke bli rik ved å utnytte andre, men høst heller rikdom fra din egen innsats på samme måte som en bonde bare skal høste sin egen åker, og ikke naboen sin. Vær tålmodig med de frøene du har sådd, og ikke grafs til deg av det andre har oppnådd mens du venter. Vi i Ungdomstro tror denne rikdommen kan være all slags rikdom, blant annent ære. Det hender jo av og til at man blir tillagt æren for noe man ikke har gjort, eller at man tar litt mer av æren enn det som er helt riktig. Det er jo en slags utnytting av andres arbeid, en høsting av en annens åker. Fy.

Men når alle andre grafser til seg av vår rikdom, eller vår ære, da kan det være vanskelig å ikke grafse tilbake. Man føler seg fort tråkket på og urettferdig behandlet. Når vi da lider under denne urettferdigheten, er Jakob sitt tips å be. Og dersom vi skulle bli velsignet, så syng lovsanger. Og dersom vi lider på noen annen måte, be. Og i det hele tatt; be. Men husk for all del på at bønnen er mye kraftigere dersom den kommer fra en rettferdig person, en som har bekjent sine synder og som ikke lenger grafser fra de andre.


Så langt i brevet har vi allerede gjennomgått en prosess. Vi har gått fra å være mennesker som utnytter andre, som grafser til seg avkastningen fra andre sine frø, til å bli tålmodige personer som takler motgang, ikke ved å grafse tilbake, men ved å klage sin nød til Gud. Ettersom vi har forandret oss, er vi nå i stand til å rettlede andre gjennom den samme forandringen. Kanskje det er derfor Jakob sier som sitt siste og viktigste ord: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.