Klassetur i England

Forrige uke var ikke undertegnede på luften slik han pleier, i og med at han hadde tatt turen over vannet til England og Newcastle. Der var poenget å besøke to universiteter som gjerne ville ha norske studenter, samt å bli bedre kjent og ha det kjekt.

(Undertegnede gidder fra nå av ikke å bruke den fancy tittelen sin mer, men skriver videre under psaudonymet "jeg.")

Jeg kan absolutt skrive under på at jeg har hatt det kjekt. Dette har kanskje vært den kjekkeste klasseturen jeg noengang har vært på; og samtidig den klasseturen med mest alkohol og minst søvn om nettene. Og det utsagnet er kanskje litt spesielt når det kommer fra en (i det minste relativt) edruelig kristengutt.

For å forstå hvorfor denne turen har vært ekstra kjekk for meg, er det viktig å være klar over at jeg fikk jeg meg litt av et sjokk forrige gang jeg var på klassetur. Noen av mine til vanlig supersmarte klassekamerater drakk seg fra sans og samling, kastet opp på hotellrommet og brukte kanskje tusenvis av kroner på alkohol. Det var en veldig koselig tur, men jeg var sjokkert.

Men før denne turen til Newcastle var jeg mye bedre forberedt på hva som kunne komme, så jeg ba til Gud om at jeg ikke måtte gjøre noe idiotisk samtidig som jeg kunne få ha det gøy sammen med klassen min. Jeg hadde altså dette målet med turen: Ikke gjøre noe dumt, men virkelig ha det gøy med klassen min likevel. Og jeg tror det var bra å ha gjort seg opp dette målet på forhånd, for da visste jeg at jeg skulle si nei til drikkepress, som jo var tilstede, men samtidig være med på praten og være med å danse hvis muligheten ba seg.

Og jo da, muligheten ba seg; litt nerver og sosial angst holdt tilbake i begynnelsen, men da Foo Fighters plutselig dukket opp etter én time med melodi-løs techno, kunne jeg jo ikke la muligheten forsvinne. Og sannelig fortsatte den gode musikken akkurat så lenge at jeg ble sliten og litt svett, og med hånden på hjertet kunne si at jeg virkelig hadde hatt det gøy også den kvelden.

Fra før av har jeg et motto på veggen, et slags mål med livet, som i lignende situasjoner har hjulpet meg videre:

Gjer noko skummelt kvar dag!

Ellers vil jeg bare si: KONGE tur folkens. (Ser fram til at alle bildene facebookes:-)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 4

Jakobs brev kapittel 4 finner du hos bibel.no.

Vi mennesker har en lei tendens til å ligge i strid, noe som ikke er særlig bra. Jakob drar det så langt som å sammenligne det å ligge i strid med hverandre som å være fiender med Gud. Så lenge vi er i strid, viser vi at vi ikke tror at Gud mener alvor når han "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss" (v 1-5).

Men heldigvis er nåden større (v 6). Det betyr at Gud har større kjærlighet til oss mennesker enn han har til sitt eget byråkrti. Vi i ungdomstro har denne illustrerende historien: En av Torstein sine klassekamerater kom i skade for å ta med seg to flasker alkohol for mye til Norge, og følte seg såpass uvel at han gikk bort til tollerne for å fortolle disse (det kaller vi ydmykhet). Men da ble han viftet videre uten å måtte betale noenting. Altså, tollerne tøyde reglene, og benådet regelbryteren slik at han slapp å betale sin "straff," eller toll, i dette tilfellet.

Gud er veldig tøyelig i reglementet sitt. Så lenge man ydmyker seg, blir man tilgitt, eller som det står skrevet i Ordspråkene 3, 34: "Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde." Etter Jesus, kan vi alle komme ydmyke til ham med så mange regelbrudd på samvittigheten vi kan telle til, og han vil vifte oss forbi uten at vi trenger å betal straffen. Les mer i bloggposten fra 1. oktober.

Det at vi slipper å betale straffen, betyr derimot ikke at vi skal ta med oss så mange flasker som mulig gjennom tollen. Tvert imot; "Så vær da lydige mot Gud," sier Jakob i vers 7.

Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer blant annet:
* Å stå djevelen imot, så han skal flykte fra oss.
* Å hold seg nær til Gud, så han skal holde seg nær til oss. (Ungdomstro tenker: Å holde seg nær til Gud kan gjøres ved å være bevisst på ham gjennom dagen, og ved bønn eller faste eller noe sånt)
* Å vaske hendene sine, de av oss som har syndet (Ungdomstro tenker: Å bryte dårlige vaner eller å gjøre opp for urett begått tidligere, slik Sakkeus gjorde i Luk 19, 8)
* Å rense hjertene, de av oss som har et delt sinn (Ungdomstro tenker: Å rense hjertet betyr å finne ut hva som er "å være lydig mot Gud," og deretter ta et standpunkt. Les mer i bloggposten fra 8. oktober)
* Å klage og sørge, å bryte ut i gråt! Å vende latteren til sørgesang og gleden til alvor.
* Å ydmyke seg for Herren, så han skal opphøye oss.
* Å ikke baktale hverandre (Ungdomstro tenker: fordi du ødelegger elskverdigheten til den du slenger drit om. Les mer i bloggposten fra 15. oktober)

Versene 13-17 er litt vanskelig å hekte direkte til resten av kapittelet, men undertegnede tror etter litt frem og tilbake at kritikken her går på mangelen på ydmykhet i utsagnet i vers 13: "I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger." Hvis man være lydig mot Gud, eller la Gud gjøre sin gjerning i seg, vil det altså være mye bedre å velge denne mer ydmyke og mindre bombastiske varianten fra vers 15: "Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre."

Neste uke begynner vi på kapittel 5, så listen up!