Kattekast

Medfører det riktighet at en katt vil overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Nei

Medfører det riktighet at en katt kan overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Ja

Når vi skal lande, er det tre faktorer som er viktig for om vi overlever eller ikke: Hastigheten vi kommer med, arealet vi treffer bakken med i forhold til hvor mye masse som skal bæres, og hvor lang tid landingen tar.

Hastighet
Med tanke på masse (vekt) i forhold til overflateareal, vil en katt oppnå en makshastighet på rundt 100 km/t. Da vil luftmotstanden være like stor som tyngdekraften, og hastigheten vil holde seg konstant. Et menneske vil falle omtrent dobbelt så fort.

Landingsareal vs masse
En katt har fire føtter til å ta imot en ganske lav masse (2 kg?), mens vi mennesker har to føtter som må ta imot en mye større masse (70 kg?). Generelt er det slik at en massiv gjenstand som er hundre ganger så stor i overflate, har en masse som er tusen ganger så stor (dette vil også endre fallhastigheten)

Landingstid
Dersom et fall blir tatt imot over et lengre tidsrom, vil det bli mindre krefter i sving pr tid. På en trampoline eller tjukkas tar det lang tid fra man lander til man har nådd bunnen. Dette kalles demping, og foregår også i knærne våre når vi foretar et steg eller når noe lander i et tre. Siden en katt har fire bein, har den muligheten til å først dempe med bakbeina, og så overføre tyngdepunktet til frembeina. Slik tar landingen dobbelt så lang tid som hos mennesker, som ofte må lande med begge beina samtidig. Siden underlaget også har ulike grader av demping, vil det bety mye om katten lander på gress eller om den må lande på betong.

Tatt disse forholdene i betraktning, har en katt langt større mulighet til å overleve enn et menneske har.

Det er også gjort vitenskapelige undersøkelser knyttet til kattefall. På en veterinærklinikk i England spurte man alle katteeiere hvis katt hadde fallskader, evt død som følge av slike, hvor høyt katten hadde falt. Resultatene viste at den høyeste kattedødeligheten ved fall var fra 7. etasje, mens kattedødeligheten ved fall var langt lavere for katter som falt fra 32. etasje. Med bakgrunn i disse resultatene, samt enkel fysikk som tilsa at katten ved denne høyden nettopp hadde oppnådd makshastighet, skape man teorier om at en katt var "stiv i leddene" så lenge den akselererte, mens den slappet mer av når den hadde konstant fart, som tilfellene var ved høyere fall.

Uansett vil vi i Ungdomstro fraråde kattekasting fra alle etasjer.


Mp3 med dette innslaget her

Jakobs brev, kapittel 4, v 1-7

Jakobs brev kapittel 4, v 1-7 finner du hos bibel.no.

Kapittelet innledes med at Jakob spør retorisk om hvor all striden kommer ifra. Visst finnes det strid, tenker vi; strid mellom stater, strid mellom mennesker, strid mellom ulike politiske grupper og strid mellom ulike kirkesammfunn. Egentlig er det strid i alle retninger, og undertegnede kan skrive under på at selv han har opplevd strid. Og kanskje er det alle disse former for strid som alle har årsak i disse tre: Lyst, begjær og misunnelse (v 1-2).

Videre står det at vi ikke får, vi som er i strid, fordi vi ber feil (v 3).

I vers 5 spør Jakob om vi, som er i strid, "virkelig tror det er tomme ord når Gud sier at han gjør krav på den ånd han har latt bo i oss." Naturligvis vil vi si at vi tror Gud mener alvor. Men, dersom vi virkelig tror at Gud mener alvor, hvorfor gjør vi da opprør mot Gud, og følger "verdens ånd," (og går til strid?)? (v 5)

Hva som ligger i at Gud "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss," har vi nok ikke noe entydig svar på. Inge tenkte i første omgang på Den Hellige Ånd, mens undertegnede tenkte på ånd som i livvstil, verdier og personlighet. Derfor ble tolkningene noe forskjellig, i og med at Inge måtte tenke at Gud krevde den gode ånden tilbake, mens jeg måtte tenke at Gud krevde en fornyelse av ånden (til det bedre.) Vi skal ikke slå noen ting fast, men vi er enige om at begge gir mening.

Uansett skal vi være glad at Gud har større kjærlighet til oss stridslystne mennesker enn han har til sitt eget byråkrati. For dersom vi er ydmyke, skal vi få nåde. (v 6)

Det å være ærlig med seg selv og oppdage at man er i strid, å ydmyke seg og forstå det onde i seg selv, viser en sterkere karakter enn om man aldri skulle blunket med øynene, syntes vi i Ungdomstro. I den grad vi er i stand til å se på oss selv som fulle av lyst, begjær og misunnelse, klarer vi også å forstå at det er ugler i motivene våre, og at vår bønn kanskje ikke er etter Guds hjerte.

Ikke desto mindre er det god grunn til å være lydig mot Gud. (v 7) Men der fortsetter vi neste uke.