Imponerende Gud

De som har fulgt med på Ungdomstro i flere år, er klar over at jeg er litt politisk aktiv innimellom. Og da er det først og fremst i Ungdom mot EU, hvor jeg sitter i styret i lokallaget i Bergen, at jeg yter den største innsatsen. Nå ønsker jeg ikke på noen måte å påstå at Gud er EU-motstander, selv om han sikkert gjør seg noen tanker rundt også det. Men jeg kan absolutt konstatere at han velsignet vår tur til landsmøte; det er lenge siden sist jeg var så imponert!


Vi var altså to pinsekristne delegater fra Bergen som skulle til Spydeberg utenfor Oslo på landsmøte. Planen var i utgangspunktet at vi skulle sitte på med en av mine flotte klassekamerater, og ta turen over fjellet med bil. Bare to dager før landsmøte ble imidletid de planene spolert, da sjåføren ble sjuk, og måtte holde seg hjemme. Vi var nødt til å finne oss en annen måte å komme oss frem, og miljøbevisste som vi er, ordnet vi oss med togbiletter. Og det var nok like greit; samtlige fjelloverganger var stengt den fredagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!

Bare tidspunktet landsmøtet ble arrangert på, var i seg selv en stor velsignelse for meg. Jeg hadde nemlig meldt meg opp til to SAT II -prøver ved Universitet i Oslo akkurat den helgen, og siden jeg nå skulle på landsmøte, dekket min fantastiske organisasjon alle reiseutgiftene. Dermed ble jeg spart for alle utgiftene en slik omfattende Oslotur er. Gud velsignet meg økonomisk!

Og så satt vi der på toget, da, første klasse hadde vi spandert på oss, god beinplass og to seter til hver. De tre timene vi var forsinket ble utnyttet til å lese til SAT II -testen i fysikk, noe jeg har en følelse av gjorde underverker på prøvedagen. Jeg tror det gikk kjempebra! Vi kom dessuten frem til Spydeberg i samme øyeblikk som landsmøtet ble åpnet. Gud velsigner oss i alle retninger!

Siden det var et godt stykke fra Spydeberg til Universitet, hadde jeg bestemt meg for å overnatte hos min flotte familie i Oslo den første natten. Dermed måtte jeg ta siste tog fra Spydeberg på fredagskvelden, og så ta trikken til min tante for å overnatte. Nå var det slik at da jeg kom til trikkholdeplassen, kom trikken akkurat rullende inn, og jeg kastet meg innenfor dørene i siste liten. Men da var ulykken at jeg ikke hadde nok kontanter i lommeboken til å betale for meg. Jeg snudde myntene både frem og tilbake, men det var ikke mer enn kr 8,50 uansett hvilken rekkefølge jeg telte dem i.

Det var da det slo meg at jeg tilfeldigvis hadde en femhundrelapp i datavesken min, som egentlig skulle brukes til å hente min fars dress fra renseriet. Det var leieboerne i mor og far sitt hus som hadde funnet den uken tidligere, og gitt den til meg, hvorpå den på mystisk vis var blitt lagt i denne datavesken, som jeg så sjelden bruker. Men det slo meg altså at der kunne den være. Og det var den også. Men det var fremdeles en femhundrlapp med et bestemt mål, nemlig renseriet, og jeg hadde allerede sittet på trikken i to stopp. Jeg har nok aldri vært mer fristet til å snike enn denne fredagskvelden. Det er liksom noe drastisk ved å sprette en femhundrelapp når man egentlig bare trenger en femtilapp. Men så benyttet jeg meg da av denne velsignelsen Gud hadde plantet i vesken min, og sannelig; så fort jeg fikk satt meg tilbake i setet etter å ha betalt, var det billettkontroll. Gud er god!

SAT II-testene gikk som sagt strålende, og vel tilbake på landsmøte gikk også arbeidet veldig greit. Jeg fikk lov til å være våken hele natten og hjelpe til i Arbeidsplankomitéen, og slapp å sove mer enn halvannen time på harde liggeunderlag. Arbeidet i komitéen var artig mens det holdt på, vi fikk virkelig anledning til å velsigne landsmøtet med oversikt og veloverveide konklusjoner. Og da samtlige av komitéens instillinger ble fulgt den påfølgende dagen, følte vi en stor tilfredsstillelse. Vi hadde gjort en strålende jobb.

Det sosiale var også lærerik og interssant. Kanskje særlig for min gode venn fra Tabernaklet, som ikke var vant til denne typen politisk aktivitet og denne typen mennesker. Alle burde oppleve et landsmøte i et eller annet.

Turen hjem igjen var også en maktsdemonstrasjon fra Gud sin side. Vi hadde jo i utgangspunktet forsøkt å få tak i miljøvennlige togbilletter hjem igjen også, men det viste seg vanskelig. Utsolgt, faktisk. Så vi måtte ta til takke med en ettermiddagsflyvning med SAS (jeg kjøpte meg selvfølgelig en miljøkvote - kr 15). Og det var kanskje like greit; Bergensbanen var stengt den søndagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!

Galaterbrevet 1, 10-12

Galaterbrevet 1, 10-12 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Paulus spør oss retorisk om vi tror han prøver å bli anerkjent av mennesker, eller om vi tror han prøver å bli anerkjent av Gud.

For det er sikkert fort gjort å forsøke å bli anerkjent av mennesker. Hvis, la oss si noen vegetarianere, spør oss, "hvordan teologi har dere?," og vi svarer "ikke spis gris!," er det grunn til å være på vakt. Er teologien vår laget for å bli anerkjent av vegetarianere, eller er den et forsøk på å få Gud til å syntes godt om den? Selvfølgelig kan man ha en teologi som sier at man ikke skal spise gris, og det kan være rett eller galt alt ettersom. Men dersom vår teologi, våre holdninger og våre verdier er et resultat av et ønske om anerkjennelse fra mennesker, vegetarianerne, er vi kanskje ikke Kristi tjenere.

Det kan være at omsorg for flomofre er godt i Gud sine øyne. Dersom man er av den oppfatningen, kan man spørre seg selv; har jeg omsorg for flomofre fordi jeg ønsker at mennesker skal få et godt inntrykk av meg, eller har jeg omsorg for flomofrene fordi Gud også har omsorg for flomofrene?

Det kan være at barnedåp er en tradisjon som er god i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker å bli anerkjent av venner og familie, eller mener jeg dette fordi Gud er enig med det?

Det kan være at homofil praksis er godt i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, må man spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker at mennesker skal anerkjenne holdningene mine, eller mener jeg dette fordi jeg vil at Gud skal anerkjenne holdningene mine?

Det kan være at skrekkfilmer er godt i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker aksept i vennegjengen, eller mener jeg dette fordi Gud syntes det er sunt med et lite skrekk i ny og ne?

Det kan være at Gud er enig i at vi må bekjempe global oppvarming. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg at vi skal ta vare på miljøet fordi jeg vil bli venner med miljøforkjempere, eller fordi Gud også bryr seg om miljøet?

Det kan være at Gud er enig i at vi må kaste muslimer ut av landet. Men dersom man er av en slik oppfatning, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg vil ha landet for meg selv sammen med mine etnisk kristne venner, eller mener jeg dette fordi Gud ønsker å sette skiller mellom folkeslagene?

Håper det ikke skinte alt for godt igjennom hva undertegnedes oppfatning var i de forskjellige sakene. Men tips: Se alltid for deg Gud sin reaksjon på holdningene dine. Nikker han? Rister han på hodet? Jubler han? Er han rasende? Jo mer du studerer Gud, jo mer former ditt bilde av Gud seg, og jo mer korrekt vil dine svar på slike spørsmål være. I det minste hvis du studerer korrekt informasjon, som Ungdomstro først og fremst tror kommer fra bibelen.

Mp3 med en helt annen angrepsvinkel til temaet finner du her.