Jakobs brev, kapittel 4, v 1-7

Jakobs brev kapittel 4, v 1-7 finner du hos bibel.no.

Kapittelet innledes med at Jakob spør retorisk om hvor all striden kommer ifra. Visst finnes det strid, tenker vi; strid mellom stater, strid mellom mennesker, strid mellom ulike politiske grupper og strid mellom ulike kirkesammfunn. Egentlig er det strid i alle retninger, og undertegnede kan skrive under på at selv han har opplevd strid. Og kanskje er det alle disse former for strid som alle har årsak i disse tre: Lyst, begjær og misunnelse (v 1-2).

Videre står det at vi ikke får, vi som er i strid, fordi vi ber feil (v 3).

I vers 5 spør Jakob om vi, som er i strid, "virkelig tror det er tomme ord når Gud sier at han gjør krav på den ånd han har latt bo i oss." Naturligvis vil vi si at vi tror Gud mener alvor. Men, dersom vi virkelig tror at Gud mener alvor, hvorfor gjør vi da opprør mot Gud, og følger "verdens ånd," (og går til strid?)? (v 5)

Hva som ligger i at Gud "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss," har vi nok ikke noe entydig svar på. Inge tenkte i første omgang på Den Hellige Ånd, mens undertegnede tenkte på ånd som i livvstil, verdier og personlighet. Derfor ble tolkningene noe forskjellig, i og med at Inge måtte tenke at Gud krevde den gode ånden tilbake, mens jeg måtte tenke at Gud krevde en fornyelse av ånden (til det bedre.) Vi skal ikke slå noen ting fast, men vi er enige om at begge gir mening.

Uansett skal vi være glad at Gud har større kjærlighet til oss stridslystne mennesker enn han har til sitt eget byråkrati. For dersom vi er ydmyke, skal vi få nåde. (v 6)

Det å være ærlig med seg selv og oppdage at man er i strid, å ydmyke seg og forstå det onde i seg selv, viser en sterkere karakter enn om man aldri skulle blunket med øynene, syntes vi i Ungdomstro. I den grad vi er i stand til å se på oss selv som fulle av lyst, begjær og misunnelse, klarer vi også å forstå at det er ugler i motivene våre, og at vår bønn kanskje ikke er etter Guds hjerte.

Ikke desto mindre er det god grunn til å være lydig mot Gud. (v 7) Men der fortsetter vi neste uke.