Takk

Ungdomstrovenner!

Onsdag for tre uker siden hadde jeg min siste skoledag på Knarvik Vidaregåande Skule. Helgen derpå flyttet jeg hjem til mor og far etter fire år i tre forskjellige leiligheter. Onsdag for to uker siden tok jeg fagbrev i produksjonselektronikk. På tirsdagen den uken var jeg på avslutningsfest for avgangselevene, og tok farvel med klassekameratene og lærerne mine en siste gang. På fredagen hadde jeg min siste arbeidsdag i Roxar, hvor jeg har vært lærling de siste fire årene.

Farvel til Sjur, som jeg har bodd med hele denne tiden,
Farvel til klassekamerater,
Farvel til lærere,
Farvel til kolleger;
Farvel til venner.

Livet tar et nytt steg.

Forrige uke ble jeg banket opp og sendt hjem fra opptaksprøvene til flygeskolen, så nå er planen å tilbringe et års førstegangstjeneste i 2. bataljon på Skjold. Men før det, skal jeg ta noen ukers ferie i de forente statene med min mor og far (vi skal blant annet besøke et stort vulkansk område som er i stand til å kaste glovarm stein på halve Nordamerika hvis det først bestemmer seg, nemlig Yellowstone National Park).

Dermed ser det altså ut til at jeg også må ta et, iallefall delvis, farvel med Ungdomstro. Ungdomstro har vært med å forme meg utrolig mye de siste fire årene, og jeg har blitt kjempeglad i dere; dere gamle som trofast lider dere igjennom moderne rockemusikk hver eneste uke, bare for å følge med på et knippe unge egg spekulere løst og fast om verden, livet, tull og tøys, kjærligheten, samfunn, bibel og Jesus. Dere ungdommer som kjenner igjen stemmene våre når vi treffer dere et annet sted. Dere blogglesere som har lyst på flere podcastklipp. Dere som skryter av Ungdomstro til vennene deres, som viser seg å vite hvem vi er. Alle dere som lar dere engasjere av diskusjonene våre, alle dere som snakker i munnen på radioapparatet. Dere som husker oss i bønnene. Dere som heier på oss, dere Ungdomstrovenner.

Takk.

---------

Jeg begynte i Ungdomstro sent på høsten 2003 (kan det stemme, Inge?). Jeg gikk i 10. klasse, og hadde nettopp bestemt meg for å følge Jesus. Min store helt, Kenneth Flem, ville gjerne at jeg skulle begynne i ungdomsprogrammet til Radio Tabernaklet, som den gangen het "Radio Version." Inge Sunde var nettopp blitt sjef, og husker nok begynnelsen bedre enn meg. Jeg var nok rimelig stille og inaktiv. Inge var på den tiden, som nå, tekniker, og jeg skulle læres opp.
Etterhvert meldte vel frimodigheten seg, og jeg tok litt mer initiativ. Radio Version -gjengen, som den gangen bestod av Inge, Bjarne og Joel, ble mine første skikkelige venner i Tabernaklet, og jeg begynte i cellegruppen deres, ledet av Trond Vikebø. Omtrent det første som skjedde etter at jeg ble vant til cellegruppen, var at Trond plutselig ble ungdomspastor, og nå begynner vi vel å nærme oss sommeren 2004. Jeg begynte å bli litt varm i radiorollen, men var først og fremst tekniker.

Et år senere, ca sommeren 2005, hadde jeg for alvor begynt å involvere meg i selve sendingene. Det var fremdeles Inge som ledet programmet, men vi hadde fått en god kjemi som gjorde at jeg også kunne sette dagsorden. Vi skiftet høsten 2005 navn til Ungdomstro.

For meg er det et tydelig skille mellom Ungdomstro og Radio Version. Radio Version var det "gamle" programmet vi arvet. Ungdomstro var noe vi skapte på egen hånd. Utover det var det nok ikke store forskjellen (kanskje litt mindre Hillsong i Ungdomstro).

Vi fikk høsten 2005 en større utskiftning av medarbeidere. Blant flere andre, begynte vår trofaste Chris Helland og Andreas Jørgensen på denne tiden. Og det var veldig viktig for Ungdomstro, siden Inge reiste avgårde til Kirkenes i januar 2006, og ble borte et helt år. Jeg fikk nå det formelle ansvaret for ungdomsprogrammet. På denne tiden hadde vi akkurat begynt med fullstendige "temasendinger," hvor nesten alt i en sending dreide seg om én ting. Vi forstod det slik at dette ble godt mottat blant lytterne, men uten at vi følte oss sikker på at det var særlig mange av dem.

Derfor var det en fantastisk opplevelse da jeg sommeren 2006 faktisk ble gjenkjent på stemmen i Oslo (av alle steder)! Jeg var på leir med Ungdom mot EU, og pratet om religion og sånn med en artig skrue som senere skulle bli leder av UmEU, Tore-Syvert Haga. Da var det noen andre der som satt passivt og lyttet, slik man gjerne gjør sene nattestimer når man ikke har nok tiltak til å si noe selv. Og en av dem (som selvsagt også var fra Bergen) spurte plutselig: "Har jeg hørt deg på radio?"

Maken til vitamininnsprøytning skal man lete lenge etter. Den var god å ha i tiden som skulle komme.

Da Chris reiste i marinen januar 2007, skulle Ungdomstro gå inn i sin tøffeste tid. For av svært ulike årsaker hadde også de tre andre medarbeiderne vi hadde tilgang på i 2006, sluttet. Dermed var det kun jeg og den hjemvendte Inge som produserte Ungdomstro i over et halvt år. Lav motivasjon førte til dårlige forberedelser, og dårlige forberedelser førte til at det ikke ble noen temasendinger. Heldivis hadde Chris permisjon en gang innimellom.

Så du verden, for en lettelse det var når Miriam begynte høsten 2007. Ikke bare fikk vi en ekstra medarbeider, vi fikk til og med en klar, tydelig og kjempeskarp jentestemme. Det hadde vært jenter med i ungdomsprogrammet tidligere, men det var før min tid, før Radio Version. Nå kom det nye perspektiver og fantastiske innspill på løpende bånd! Min kjære bestemor, som jeg vet hører på Ungdomstro når hun har anledning, forelsket seg umiddelbart; allerede etter første program fikk jeg en begeistret telefon.

Det var også på den tiden Ungdomstro tok noen store steg videre. Blant annet begynte vi systematisk å gå igjennom Jakobs brev en gang tidlig på sommeren. Vi tok vers for vers og avsnitt for avsnitt, og 24. september 2007 var vi klar til å oppsummere kapittel 3. Det skulle bli til tidenes første bloggpost på Ungdomstroblogg.

Vi hadde da skrevet slike lignende, korte oversikter over hva temaet hadde vært på vår facebookgruppe noen uker allerede, men var blitt lei av at de gamle nyhetene ble slettet når vi laget en ny (det var i alle fall slik vi valgte å gjøre det). Slik oppstod Ungdomstro som noe mer permanent enn bare et radioprogram som flyr forbi halvannen time i uken. I Januar 2008 begynte vi også å publisere noen klipp her på bloggen som podcast i påvente av at Pinseradioen/Radio Tabernaklet skal få webradio.

Chris ble ferdig i militæret, og Kris-André, vår lille rampegutt, begynte i november 2007, og denne gjengen på fem (meg, Inge, Chris, Miriam og Kris-André) var det som laget Ungdomstro det siste halve året. Det har vært en fantastisk tid og en fantastisk gjeng. Tusen takk, for godt humør og trofasthet, pågangsmot, innspill, ærlighet og ydmykhet. Takk for alt dere har lært meg, ikke minst som venner og medmennesker. Tusen takk for gode år.

Så til dere i radiogjengen: Uansett hvor dere ønsker å leve i fremtiden, så ta med dere de erfaringene dere fikk her i Ungdomstro. Uansett hvordan dere ønsker å tjene Herren i fremtiden, så ta med dere ærligheten, søskenkjærligheten og visdommen dere har vist her i Ungdomstro. Og uansett hvilken vei livet tar, vit at dere alltid, alltid har en plass i hjertet mitt.

Ta godt vare på Maria og Bård. Be foran hvert program. Deleger ansvar på forhånd. Fokuser på Jesus. Være trofast mot tjenesten, og støtt den som leder den. Vær ærlig og ydmyk i alt dere foretar dere. Vær ivrige og uredde. Sett pris på oppfinnsomhet og fantasi. Ha det gøy, og oppmuntre hverandre, alltid.

Torstein

Nasareer vs nasireer

Evangelisten Matteus skriver i sitt andre kapittel, det tjuetredje vers:

Da han (Josef) kom dit (Galilea), bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han (Jesus) skulle kalles en nasareer.

Dette høres forsåvidt fint og greit ut, en profeti om Jesus går i oppfyllelse! I alle fall ved første øyekast; i fotnotene står det at Matteus her sikter til Dommerne 13, 5:

For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.

Men her er det en del ting som ikke henger helt på greip. For det første kom ikke Jesus for å berge Israel fra filisternes hånd. For det andre handler ikke profetien om Jesus i det hele tatt, men om Samson. For det tredje står det vitterlig ikke nasareer, men nasireer.

Og det er dette siste vi skal henge oss mest opp i. Forskjellen er faktisk ganske stor. Vi siterer fritt fra Illustrert Bibelleksikon:

Nasareer
En innbygger av Nasaret, Jesu barndomsby. Jesus er et par ganger i skriften kalt nasareer, eller nasareeren. (...)

Nasireer
Nasireere var mennesker som på en spesiell måte var skilt ut fra den store masse. Loven om nasiratet finner vi i 4. Mos 6, 1. Det fremgår at hvem som helst, mann som kvinne, kunne gjøre et hellig løfte om å ville leve som nasireer og vie seg til Herren. (...) Den som avla et slikt løfte, måtte i den tid det gjaldt avholde seg fra vin og sterk drikk, fra enhver form for eddik og fra saft tillaget av druer. (...) Dertil måtte en ikke la rakekniv gå over sitt hode, men la sitt hodehår vokse fritt. En måtte heller ikke komme i nærheten av lik (...)

Dermed kan vi si at Jesus var en nasareer, men ikke en nasireer (han drakk f. eks. vin), mens Døperen Johannes sannsynligvis var en nasireer, men ikke en nasareer. Så hva er det egentlig Matteus driver med her?

En mulig løsning er naturligvis at Matteus sikter til en helt annen profeti, og at det er Bibelselskapet som er ute på bærtur. Men hvilken profeti skulle det være? Nasaret var en meget liten og ubetydelig by, som ingen visste om før Jesus satte den på kartet. Så uten at vi har finkjemmet profetene selv (vi gav oppgaven til Bibelselskapet), vil vi nok tro at det ikke finnes en profeti som tilsier at Jesus skal kalles en nasareer.

Et enkelt søk på "Nasaret" eller "nasareer" vil gi 0 treff i gamle testamentet hos bibel.no (link i nytt vindu).

En annen løsning det går an å tenke seg, er naturligvis at ordene rett og slett var så like at de ble forvekslet. Når en mann ble fortalt at Jesus var en nasareer, men ikke visste at Nasaret var en liten by, ville han kanskje tro at den som fortalte det hadde hatt en liten talefeil, og oversatte til nasireer oppi sitt eget hode. Slik kan ryktet ha spredt seg, og man kan muligens si at "profetien" ble oppfylt.

Det som imidlertid taler imot at folk skulle forveklse Jesus med en nasireer, er at han åpenbart ikke levde som en. Jesus var en storeter og vindrikker, stikk motsatt av nasireerne (Matt 11, 18-19). Hvis noen på noe tidspunkt trodde at Jesus var en nasireer, ville de fort fått avkreftet myten, for å si det sånn. Dessuten skrev ikke Matteus at han ble kalt for en nasireer, men for en nasareer. Og dermed er vi tilbake til start. Eventuelt måtte Matteus ha misforstått hva som faktisk stod i profetene, noe som virker fullstendig usannsynlig med tanke på beskrivelsen av nasireere som fulgte med profetien.

(Undertegnede vet dessuten ikke om de to ordene ligner på hverandre det minste på hebraisk)

Den siste teorien jeg skal nevne her, er teorien om at Matteus egentlig ønsker å vise hvordan Jesus oppfyller profetien om at han er født i Betlehem, og ikke hvordan han oppfyller en ikkeeksisterende profeti om at han skal kalles en nasareer. Men beklageligvis går det ikke an å tolke den siste setningen slik, selv ikke med en stor spiseskje godvilje.

Så jeg ender opp med at jeg ikke helt forstår dette her...

Jesajas profeti

I dagens avsnitt, Luk 4, 14-30 (link i nytt vindu), er Jesus kommet tilbake fra dåpen i Jordan og fristelsene i ørkenen, til Nasaret, hvor han skal undervise i synagogen. Han har muligens med seg sine første disipler, i alle fall om vi skal basere intuisjonen vår på Johannes sin fortelling; men kanskje ikke, hvis Lukas har skrevet alt i korrekt kronologisk rekkefølge.

Det er uansett ikke så viktig om Jesus hadde disipler på dette tidspunktet eller ikke. Det som derimot er viktig, er poenget (poengene?) i fortellingen. Hva er det Lukas prøver å si her? Hva er det Jesus prøver å si?

Sikkert flere ting. Og noen av de flere tingene som er poenget med avsnittet, har vi ikke helt kontroll over, som for eksempel hvorfor Jesus fornærmer nasaretanerene* da de "alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn." (v22)

(* For å unngå forvekslingen mellom "nasareer" og "nasireer," velger vi å bruke denne nye varianten som ikke like lett kan misforståes. Se forøvrig bloggposten fra 30. juni 2008)

Men andre ting kan vi forstå; og det er fokus idag (i alle fall fra nå av).

Jesus snakker åpenbart om seg selv når han i Luk 4, 20 sier: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på." Skriftstedet det er snakk om, er Jesaja 61, 1 og første halvdel av vers 2, som Jesus nettopp har lest for forsamlingen:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

(Et poeng det kanskje er verdt å merke seg, er hvordan Jesus ikke inkluderer den andre halvparten av Jes 61, 2, som handler om gjengjeld og straff. Så det kan jo være at det kommer gjengjeld og straff en gang, men ikke denne gangen...)

Jesus er altså kommet for..

...å forkynne godt budskap for fattige
Vi kan være fattige på mange måter, ikke minst materielt. Hvis vi sliter med å få endene til å møtes, hvis vi er nødt til å jobbe umenneskelig mye overtid, tigge på gaten eller på annen måte mangler de viktigste materielle tingene i livet, er Jesus kommet med et godt budskap til oss: "Vær ikke bekymret for livet." (Matt 6, 25-34)

Jesus er også bra for alle dem som er fattige på andre måter. Noen har for lite tid, noen får for få klemmer, noen har for lite mening med livet, har for få eller for dårlige venner, har for lite motivasjon, glede, kjærlighet, engasjement... Det er i grunnen bare å fantasere videre.

(Dersom du, som meg, endte opp med forslag av typen "har for få frimerker i frimerkesamlingen sin," er det kanskje på tide å gi seg)

...at fanger skal få frihet
Vi kan være fanget på like mange måter som vi kan være fattige. Vi kan sitte i fengsel rent fysisk, eller vi kan være fanget av en spesiell følelse som hele tiden kommer tilbake, eller en avhengighet, fysisk elle psykisk, av rusmidler, spilleautomater, pornografi eller lignende. Alle vonde sirkler er en slags fangenskap.

Det finnes en del kristne internettsider som hjelper mennesker ut av avhengighet, f. eks. har Setting Captives Free (link i nytt vindu) flere forskjellige kurs for å bli kvitt diverse avhengigheter.

...at blinde skal få synet igjen
"Ahh.. det er altså slik det ser ut," ville kanskje en blind utbryte når han plutselig fikk se. Eller mest sannsynlig ville han vel blitt slått målløs av undring. "Så det er slik verden henger sammen. Jøss." Eller, dersom vedkommende hadde sett tidligere i livet; "Sånn var det det var, ja!"

Den samme følelsen kan jo slå hvem som helst når man (evt. gjen-) oppdager sammenhenger og sannheter. Det er en følelse som kan komme når man leser en naturfagsbok, eller når man får se løsningen på et vanskelig regnestykke. Eller når man oppdager at en samtale handler om noe helt annet enn det man trodde i begynnelsen. Eller når man plutselig innser at problemet med dårlig kollektivtilbud ikke er mangel på penger, men mangel på bussjåfører.

I åndelig forstand går det også an å snakke om å få synet igjen. Da oppdager man kanskje noe om Gud, om seg selv, om åndeverdenen generelt, om rett og galt, rettferdighet, nåde og sånne ting. Noen ganger viser Jesus oss saker og ting vi på en måte ikke ønsker å se, som for eksempel en vanesynd i livet vårt, og da er det viktig å også se videre, se at det er Jesus som setter fanger fri, og Jesus som kan tilgi oss.

...å sette undertrykte fri
Dem som blir plaget, mobbet, tråkket på eller på annen måte er undertrykt, skal bli fri fra undertrykkelsen. Det betyr kanskje ikke at man plutselig ikke blir mobbet og plaget mer, men heller at Jesus beskytter oss slik at vi ikke blir ødelagt på innsiden når vi opplever undertrykkelse. Hva har det å si om det er noen menn imot oss, når selveste Gud er med oss?

Når Herren er med meg, frykter jeg ikke.
Hva kan da mennesker gjøre meg?
Når Herren er min hjelper,
kan jeg se på mine fiender uten frykt.
Salme 118, 6-7

...å rope ut et nådens år fra Herren
I 3. Mosebok 25 (et meget leseverdig kapittel - link i nytt vindu) taler Gud til Moses på Sinai-fjellet om såkalte frigivelsesår, som dukket opp hvert femtiende år. Det var en slags sosialistisk politisk ordning som gikk ut på å nullstille all urettferdigheten "kapitalismen" hadde produsert siden forrige frigivelsesår.

Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og sin ætt.
3. Mosebok 25, 10

I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.
3. Mosebok 27, 24

Så dersom en mann virkelig roter det til, selger seg fra gård og grunn, og ender opp som slave for en annen, da vil han i frigivelsesåret bli satt fri fra slaveriet, og få tilbake sin eiendom, både han og hans barn.

Et nådens år, et jubelår og et frigivelsesår er de fleste enige om at er det samme. Så når Jesus roper ut et nådens år fra Herren, betyr det at alle som har rotet det til skal få tilbake det de har mistet, og alle som har endt opp som slaver skal få frihet.

Da vi syndet, mistet vi paradis som Gud hadde skapt til oss. Nå er det ropt ut et jubelår, og vi kan få tilbake vår odelsjord i himmelen.

Etiske utfordringer i russetiden

Maria har eksamen imorgen, og vi får være eksaminator på den store generalprøven! Så får dere som hører på, være sensor.

(Til orientering kan vi jo fortelle at, som forventetet, gjorde Maria det veldig bra på eksamen)

Hør innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

Jesus blir berømt

I vår vei gjennom historien om Jesus, har vi denne gangen kommet frem til avsnittet "Jesus i synagogen i Nasaret," som du kan lese i Lukas 4, 14-30. Men vi dveler litt ved det første verset;

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området.
Lukas 4, 14 (link i nytt vindu)

Spørsmål: Hvorfor var det slik at ryktet om Jesus spredte seg over hele området? Hvilket rykte er det snakk om - hva innebærer ryktet?

Det siste spørsmålet først; i Apg 10, 38 er ryktet beskrevet som dette: "Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft (...)"

Et godt og sant rykte.

Et rykte som sannsynligvis sikter til episoden hvor Jesus blir døpt. I Markus 1, 9-11 (link i nytt vindu) fortelles det at himmelen åpnet seg, Ånden kom ned, og det lød en røst fra himmelen da Jesus kom opp fra vannet etter dåpen. Nokså spesielle greier.

Men hvorfor spredte dette ryktet seg? I det påfølgende verset, Mark 1, 12, fortelles det f. eks. at Jesus straks etterpå ble drevet ut i ørkenen og ble der i 40 dager. Og i løpet av 40 dager vil kanskje mange ha fått seg en ny snakkis. Ikke at vi på noen måte avskriver denne spesielle dåpen sin store betydning - men vi vil også peke på et annet forhold som er nokså avgjørende for ryktet om Jesus...

Nemlig ryktesprederne! Døperen Johannes hadde allerede noen disipler, og vi kan lese i Joh 1, 19-37 (link i nytt vindu) hvordan Johannes hele tiden fortalte om Jesus. Han fortalte om Jesus (Messias) før han kjente hvem Jesus var (v 26-27, + v 33, les også Matt 3, 11-12), han pekte på Jesus da Jesus kom (v 29-34), og han pekte på Jesus da Jesus dro. Hele tiden hadde Johannes fokuset på Jesus, fortalte om ham og gjorde ham kjent, allerede før han selv eller noen andre kjente ham.

Slik ønsker også vi i Ungdomstro å være ryktespredere om Jesus. Vi ønsker å spre videre det gode og sanne ryktet som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp (Apg 10, 37). Selv om vi kanskje ikke alltid føler at vi kjenner Jesus like godt som vi kjenner våre venner, så kan vi likevel, som Johannes, peke på ham og gjøre ham kjent. Fordi Jesus er Messias, fordi han er den største helten.

Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennenskene vi treffer på vår vei kan kjenne Jesus igjen når de møter ham. Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennesker blir nysgjerrige på denne vår store helt. Vi ønsker å spre et godt og sant rykte - en god og sann historie - om hvem Jesus er, slik at når Jesus spør menneskene om de ønsker å følge ham, er det lett for dem å si ja.

Så vil vi også peke på ham, og si: "Se, Guds lam!" (Joh 1, 36)
(Last ned innslaget som podcast, eller lytt til denne mp3-filen)

Jesus, 12 år

Historien om Jesus som 12-åring i tempelet kan du lese i Lukas 2, 41-52 (link i nytt vindu). Hør dette innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

Påskeferien er over, og Josef og Maria blir satt på prøve når Jesus viser seg å mangle på vei hjem til Nasaret. De reiser tilbake til Jerusalem for å lete etter den fortapte sønn, men uten hell; hvor i alle dager kan Jesus være? Ikke før den tredje dagen finner de ham. Og da på det som senere skulle vise seg å være det mest opplagte stedet å lete: I tempelet.

Dette er en historie hvor man kan lære mye om Jesus. F. eks. forteller den at Jesus lyttet til lærerne og stilte spørsmål - og i alle fall det siste der inspirerer oss her i Ungdomstro til å gjøre det samme.

Jesus var med andre ord tenkende - han stilte spørsmål, og lyttet til, tenkte gjennom, svarene, laget seg oppfatninger og fikk egne idéer. Når han da selv svarte på spørsmål, var det så klokt, orginalt, ekte, gjennomtenkt, at det forundret alle som hørte på. Når folk blir forundret over svarene hans, kan det umulig være snakk om en indoktrinert remse, Jesus må ha kunnet ressonere på egen hånd...

Og fremdeles skulle Jesus vokse mye i alder og visdom. Kanskje var det ikke den klokeste tingen Jesus gjorde, det å ikke fortelle Josef og Maria at han ville være i tempelet. Eller ja, ja, hvem vet; det førte i det minste til bekymring og engstelse, som ikke umiddelbart høres ut som positive følelser. Skal tro om Jesus angrer på valget han gjorde den gangen; skulle han ønske han gjorde noe annerledes?


(Ukens andre ubesvarte spørsmål om Jesus: Hvor smart var egentlig Jesus? Er denne forunderlige innsikten i Gud og religion og sånn et resultat av en usedvanlig intelligent vindunderunge, eller begrenser Jesus sin store visdom seg til dette som har med åndelige ting å gjøre?)

Kan vi bli dummere?

"Når en menneskehjerne blir utvidet med ny tanke, skrumper den aldri mer inn til sin opprinnelige størrelse."
Oliver Wendell Holmes

Vi lager oss litt tankespinn rundt sitatet i dette klippet (kan også høres på podcast)

Etter at dere har hørt klippet, har dere intelligente lyttere der ute kanskje noen innvendinger. Slik som undertegnede har. For eksempel kan Oliver Wendell Holmes' sitat taes i forsvar ved å påstå at hjernen ikke blir utvidet med nye tanker når hodet ser på TVNorge.

Dessuten bruker Holmes uttrykket tanke - dersom informasjonen som kommer inn ikke blir prossesert av tanken, men sendt rett videre, kan det vel også hevdes at dem som (undertegnede konspiratorisk påstår) utvikler seg mot apene, rett og slett ikke bruker tankekraften sin; istedet bare lar de informasjon passere frem og tilbake uten å tenke noe mer over det.

Konklusjonen blir uansett at det er fornuftig å tenke på ting. Vi i Ungdomstro er heller ikke fremmed for idéen om å tenke høyt på ting...

Reis på leir!

Leir er noe av det beste med livet. I Hordaland arrangerer Pinsevennene barneleir i Dyrkolbotn fra 24. til 27. juni. Det er en leir for alle som skal begynne i 2. til 7. klasse (litt romslig aldersgrense er det sannsynligvis, i alle fall på toppen). Påmelding og mer informasjon finner du hos PBU Hordaland (link i nytt vindu).

For dem som enten er for gammel, eller som heller vil reise til østlandet, er det en stor festival vi anbefaler som heter Ufestivalen (link i nytt vindu) på Hedmarktoppen, like utenfor Hamar. Den er ca samtidig, 26. til 29. juni.

Senere på sommeren, 7. til 10. august, arrangerer PBU en leir for dem som skal begynne på ungdomsskolen og oppover. Den er på Radøytunet, og den nye ungdomspastoren i Tabernaklet, Daniel Matthiesen, skal være leirprest. Det er hos PBU Hordaland (link i nytt vindu) at du melder deg på også denne leiren.

Dubbedingz: WaSnake

For en god stund tilbake i fjoråret, hadde vi en fast spalte hvor vi fant forskjellige "dubbedingzer." Den er nå på plass igjen. Vi vil finne noe morsomt, og kanskje noe nyttig, ca hver uke fra den norske siden dingz.no.

Denne gangen fant vi en nyttig, liten bokhylle. Ikke en hvilken som helst bokhylle; den er digital. Den kan blant annet motta SMS-meldinger og man kan lese nyhetsoverskrifter (f. eks Ungdomstroblogg) via RSS-feeds. Hyllen kan bøyes i forskjellige retninger. Dermed kan du enkelt forandre den når du går lei.

Som du kan se på bildet, kan det tenkes at de fire feltene presenterer avsender, dato, klokkeslett og melding. Bildet er litt uklart, så vanskelig å si. Det dumme med denne hyllen, "WaSnake," er at designeren Jean Louis Frechin ikke vet når den eventuelt kommer i produksjon.

Eplejuicetesten

Vi i Ungdomstro tester med ujevne mellomrom diverse ting. Denne uken testet vi eplejuice i ca halvliterstørrelse. I ettertid har vi oppdaget at klippet kanskje ble litt rotete, så vi begrenser oss til en kort oppsummering her på bloggen. Dette er de ulike juicene vi testet (vinneren i hver kategori er uthevet):


I klassen ren eplejuice:
* Meierienes Orginal
* Meierienes Eple og Mango
* Snapple Apple
* Meierienes Sydtyroleple begrunnelse: Denne juicen er saftig og god, ikke for sur eller for søt. Det kjennes som ekte juice, ikke noe tull fra konsentrat.

I klassen utvannet eplejuice:
* Imsdal Fruktvann Eple
* Tine 40/60 Eple begrunnelse: Rund og god. Skiller seg ut ved å ha en helt egen smak som skiller seg en del fra de andre. Lett å drikke.
* MER Eple
* Tine Friskus Eple

I klassen vann med eplesmak:
* Olden Dråpe Eple begrunnelse: Vi kjente straks at dette var veldig godt. Både vannet og eplesmaken er helt topp. Denne smaker faktisk mer av eple enn Imsdal sitt fruktvann gjør, selv om denne er helt blank.
* Farris Eple

(hvis du er litt datakyndig og leter grundig, klarer du sikkert å oppdrive lydklippet også. Se på det som en utfordring - vi linker ikke til det herfra:-)

Intervju: Hvorfor er du kristen?

Denne uken gjorde vi en liten runde i Tabernaklet og intervjuet noen av de flotte menneskene som befant seg der. De fleste av dem var med på et vaskeparti, og gjorde kirken vår skinnende ren og pen. Dette podcastinnslaget er en kortversjon.

Last ned innslaget direkte som mp3, eller gjør som undertegnede og hør innslaget gjennom vår podcast.


Jeg kan forsåvidt benytte anledningen til å fortelle kortversjonen av hvorfor jeg selv er kristen; det begynte med at jeg vokste opp i en kristen familie. På ungdomsskolen ble jeg invitert til å konfirmere meg i Pinsekirken Tabernaklet, og jeg ble kjent med miljøet der, lederene der og teologien der. Men da konfirmasjonstiden var over, trakk jeg meg tilbake, og prioriterte sport og spill igjen.

Men så begynte også jeg å merke en lengsel etter Gud. Året etter, halvveis i 10. klasse, bestemte jeg meg på en tilfeldig fredag for å gå i Tabernaklet istedet for å gå på trening. Jeg regner dette som det tidspunktet da jeg tok imot Jesus. 15 år.

Etter det har jeg gått fast i Tabernaklet og har blant annet arbeidet frivillig i radioen, spilt gitar i et lovsangsband og hatt tjeneste som tekniker. Det har naturligvis vært tider der jeg har lurt på om det ikke hadde vært gøyere på trening - tider der jeg har vurdert å ikke gå på ungdomsmøte. Men jeg har siden den gangen i 10. klasse alltid vært overbevist om at Jesus er sannheten.

Det har kanskje med flere ting å gjøre. I de første årene etter jeg tok imot Jesus, var mye av trosgrunnlaget mitt basert på andre sine erfaringer. Jeg var oppvokst i en kristen familie, og har derfor hørt mange historier om hvordan Gud har virket i mine foreldres liv. Jeg var heldig slik sett. Det er ingen grunn for meg å tvile på de vitnesbyrd som er fortalt meg.

Og et år eller to senere, kom jeg til å høre på en mann som heter Greg Boyd. Det var veldig inspirerende, og jeg leste en bok han har skrevet sammen med faren sin, "Letters from a sceptic," eller "Brev fra en skeptiker," som den heter på norsk. I den boken ble jeg overbevist om at nyetestamentet er relativt vanntett, og jeg ble vaksinert mot alle slags bortforklaringer Jesus-skepikere ofte kommer med.

Etterhvert har jeg også lært å bli glad i Jesus. Nå er ikke Jesus bare en person jeg tror på, nei, nå er Jesus blitt en helt i livet mitt som jeg også ønsker å tro på. Og selv om syndenøden kanskje ikke har nådd meg helt igjen enda, har jeg blitt så begeistret for Jesus som person, at jeg ønsker å sette ham som mitt aller øverste forbilde, i alt.

Jeg har til og med rukket å få oppleve litt Jesus selv. Det er kanskje noen som har mer fantastiske historier å fortelle enn det jeg har, men for meg er f. eks. de tilsynelatende tilfeldighetene i bloggposten fra 28. januar åpenbart velsignelser fra himmelen.

Dermed står jeg igjen med disse fire: Jeg er kristen fordi jeg stoler på de vitnesbyrd som er fortalt meg, fordi jeg stoler på at de første kristne fortalte sannheten, fordi jeg ønsker å tro på Jesus og fordi jeg har opplevd litt av hans storhet i mitt eget liv.

Oppsummering av Galaterbrevet

Da vi gikk igjennom Jakobs brev før jul, føltes det veldig velsignet, og vi gledet oss hver eneste uke. Men veien gjennom galaterbrevet har ikke vært like engasjerende, og vi i Ungdomstro har bestemt oss for å avslutte prosjektet uten å bruke mer tid på å fullføre verket.

Men før vi gir oss helt, skal vi gjøre en meget kort oppsummering av det vi tross alt har lært.

* Alle kan bli frelst, både jøder og andre. Det er ingen grunn til å forsøke å herme etter jødene for å bli mer kristen. (Gal 2, ca 8-14)
* Vi blir frelst når vi tror på Jesus, ikke når vi forsøker å følge loven (Gal 2, 16)
* Slik var det også i gamle testamentet (Gal 3, 6)
* Så lenge man henger seg opp i loven, er man under lovens forbannelse (Gal 3, 10). Vi vil mye heller at det vokser et ønske i oss om å elske mennesker, enn at det skal vokse et fordømmende regelverk i oss som gjør at vi bare ser syndere når vi møter mennesker. Flere tanker om dette i bloggposten fra 25. februar (spørsmål nummer 3)
* Loven ble gitt som et tillegg, (Gal 3, 19) fordi (tolkning:) menneskene ikke var i stand til å elske hverandre, men trengte reguleringer for at ikke hat og vold skulle utarte seg. Menneskene måtte beskyttes mot seg selv.
* Å følge loven er som å sitte i fengsel (Gal 3, 24). Man blir ikke riktig fri før man slipper å bry seg om loven.
* Jesus setter oss fri fra dette fengselet (Gal 5,1).
* Frihet er kanskje muligheten til å gjøre det man vil, men; Ånden og kjødet vil alltid ulike ting. Derfor er det umulig å gjøre det man vil hvis man ikke velger om man vil følge Ånden eller om man vil følge kjødet. Paulus sier: "Lev et liv i Ånden! De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene." (Gal 5, 16-26)
* Hele loven blir oppfylt i dette ene budet: "Du skal elske din neste som deg selv." (Gal 5, 14)

Enjoy!

En dårlig Ungdomstro

Noen ganger er vi kjempefornøyd med Ungdomstro. Vi føler en slags tilfredsstillende ro og glede for å ha fått det til. Alt gikk over forventning, temaene var interssante, alle var engasjerte og alle hadde godt humør. Hvis vi attpåtil har forberedt litt teologisk snaks, er sendingen komplett. Forrige uke, da temaet var "Hvorfor tro på Jesus? Fordi Jesus er helt," var en slik uke.

Andre uker, som denne mandagen, er vi ikke like fornøyd. Undertegnede hadde faktisk sittet mange timer og forsøkt å forberede andre del i serien vår, "hvorfor tro på Jesus," men uten tilfredsstillende suksess, og vi satt dermed på relativt bar bakke før vi skulle begynne opptakene. "Hvorfor tro på Jesus?" ble satt på vent. Stikkene vi gjorde ble kanskje derfor litt i overkant impulsive, og det at to av oss var kraftig forsinket, gjorde også sitt til at ikke alt var helt som det skulle være.

Den største tabben vi gjorde, var å glemme å be før vi begynte. Vi har en relativt godt innarbeidet vane i Ungdomstro med å be en stund sammen før vi begynner. Men siden jeg og Chris var forsinket etter en langtur på fjellet, fikk Inge, Kris-André og Miriam beskjed om å begynne uten oss. Derfor var opptakene godt igang da jeg og Chris endelig kom, og vi glemte å samle oss for å be før vi fortsatte.

Det første stikket vi gjorde med alle i studio, handlet om pinse. Plutselig var det mange vanskelige spørsmål, og ingen til å svare skikkelig, og i fortvilelsen, hvis det går an å kalle det det, falt det noen stygge kommentarer som aldri skulle vært sagt. På vegne av Ungdomstro, vil jeg be om tilgivelse for disse ordene.

Vi husket heldigvis å be før vi fortsatte å lage program. Men, som vi diskuterte over middagen vi spiste etter opptak, hender det noen ganger at bønn går på autopilot, til og med i Ungdomstro. Og kanskje var det en slik autopilotbønn denne uken. Eller hvem vet; kommunikasjonsfeil førte i alle fall til at vi glemte å starte sendingen. Tatt i betrakning de fornærmelsene vi hadde prestert å komme med, var det kanskje Guds ledelse?

Om det var tilfeldighetene, Gud selv eller om det var djevelen som stod bak, er ikke godt å vite; men under middagen fikk vi en telefon hvor vi ble gjort oppmerksom på den tekniske forglemmelsen. Inge løp avgårde og fikk satt igang showet (med unntak av det første stikket som ble gjort uten meg og Chris).

Dermed var galskapen i gang.

Hvorfor tro på Jesus? Fordi Jesus er helt.

Dette er den første delen i vår ca. fire delers serie om hvorfor være kristen. Og hvorfor være kristen? Jo, fordi Jesus er helt. Jesus er fantastisk, det mest utrolige menneske som noensinne har levd. Historien om Jesus gir håp til en forskrudd verden og håp til liv som har bommet på målet. Vi i Ungdomstro ønsker å tro på Jesus siden han er så genial, og derfor velger vi å tro på ham, følge etter ham.

(Dette innslaget finnes også som podcast. Det kan lastes ned i mp3-format her, eller høres gjennom vår podcast)

Det høres kanskje litt pussig ut for den intellektuelle leser at vi baserer hele vårt verdenssyn på ønsketenkning. Det er jo på en måte riktig. For å gi et godt svar på denne invendingen, må vi bevege oss inn på de tre andre punktene vi i Ungdomstro har tenkt oss, og det skal vi egentlig vente litt med.

Men vår erfaring er at den vanligste årsaken til at noen folk har motforestillinger mot å følge etter Jesus, er ikke fordi det er vanskelig å tro på noe som skjedde for så lenge siden, eller at de historiske fakta er for svake. Nei, de vanligste grunnene til å bevisst ikke være kristen, er at man ikke ønsker å være en del av kirken, siden kirken har en lang og stygg historie, eller man ikke ønsker å tro på bibelen, siden den er full av grusomheter.

Og vi i Ungdomstro skal ikke krangle så mye på det. Kirkens historie er grusom, full av forfølgelse, krig og mord, maktkamp, griskhet, hovmodighet, egoisme og korrupsjon. Helt motsatt av Jesus, det er ikke lett å forstå hvordan man kunne forsvare slik oppførsel med utgangspunkt i evangeliet. Utrolig bisarrt. Og i gamle testamentet er det også mye vold og drit vi ikke forstår, som da Gud beordret folkemord på hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene:

Du skal gjøre ende på alle de folk som Herren din Gud overgir til deg, og ikke skåne dem (...)
5. mosebok 7, 16

Det er med andre ord nokså velbegrunnete argumenter for hvorfor mange bevisst har valgt å ta avstand fra kristendommen. Og derfor skriver vi denne bloggposten for å fortelle at Jesus er konge, i motsetning til alt dette. Jesus er fantastisk likevel. Vi følger etter Jesus, foksuser på Jesus, er fan av Jesus, og Jesus er ingen av disse grusomme tingene som kanskje forbidnes med kristendom.

"Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."
Joh 3, 17

Evangeliet om Jesus er fantastisk.

Jesus fortalte at Gud er som en far som tok i mot sin bortkomne sønn når han hadde rotet bort alt han hadde i synd og elendighet (Luk 15, 11-32). Og Jesus levde som han lærte; han brydde seg om dem som hadde rotet det til, dem som hadde bommet på målet. Jesus elsket landssvikere som forrådte sitt eget folk ved å samle skatter til romerne, Jesus elsket horene som hadde gjort synd til sin levebrød, Jesus tok imot enhver angrende synder.

Jesus sier i Matt 5, 43-44:
Dere har hørt det er sagt: "Du skal elske din neste og hate din fiende." Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Jesus levde som han lærte. I Luk 22, 51 kan vi lese at Jesus helbredet øret til en av dem som tok ham til fange.

"Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner." sier Jesus i Joh 15, 13. Han levde som han lærte.

Jesus er derfor vårt store forbilde, vår store helt. Derfor følger vi etter Jesus, derfor har vi valgt å tro på ham.

Krussefestivalen i Kragerø 2008

Noen av oss i Ungdomstro fikk det privilegiet å reise til Kristenrussens festival i Kragerø, helgen 25. til 27. april. Det var en meget bra festival, vi koste oss skikkelig. Her har vi satt sammen noen av inntrykkene i et slags radioinnslag.

Taleren dere hører, er Vegard Husby. Dere får høre klipp fra lovsangen til Humming People, og gospeltoner fra Credokoret '08. Dere får også en smakebit av Dreampilots, og vi intervjuer vokalisten deres, Oddi Nessa.

Dramaet som ble framført på festivalen, anbefales på det aller, aller sterkeste, og kan sees på GodTube.com.

Ellers vil vi benytte anledningen til å oppfordre alle til å være kristen i russetiden (og i alle andre livsfaser). Sjekk gjerne ut krussen.no.

Innslaget finner du i mp3-format her, men vi vil anbefale alle å høre innslaget gjennom vår podcast. Da blir det lettere å følge med når neste innslag blir publisert.

Noen bilder fra krussefesten finner du hos Vårt Land (enda flere bilder her).

Om blanding av kristendom og politikk

(Noen ganger når jeg leser ting jeg skrev for lenge siden, blir jeg imponert, mens andre ganger rister jeg på hodet og begynner jeg å le. Lurer på hvordan jeg reagerer på denne om noen år...)

Noen korte tanker om blanding av religion og politikk, og da først og fremst kristendom. Hvordan skal vi som kristne forholde oss til politikk?

Det er flere steder i bibelen vi kan tolke dithen at politikk ikke er hva som redder verden. Diskusjonen om dette internt i Ungdomstro ble først satt i gang av Galaterbrevet 3, 21:

(...) for hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven.

Politikk vil aldri kunne redde verden med sine lover og regler. Dersom det var mulig å få verden på rett kjøl om vi bare fant de riktige lovene og reglene, skulle vi da ikke ha funnet disse lovene for lenge siden? Når selv ikke Gud sine egne lover klarte å få kustus på oss, hvordan kan vi da klare det selv? Vi finner enda klarere indikasjoner på at vi bør holde oss langt unna politikk når vi leser om Jesus som ble fristet av djevelen i Lukas 4, 5-8:

Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa til ham: «Jeg vil gi deg makten over alle disse rikene med all deres herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» (...)

Jesus avviser dette tilbudet om å bli verdenspresident. Jesus har muligheten til å skape den perfekte stat med de perfekte samfunnsmodellene og de perfekte lovene og reglene. Fristende. Jesus er jo glad i menneskene, og vil gjerne at de skal ha perfekte samfunnsmodeller. Men han avviser tilbudet blankt. Det er ikke slik Jesus planlegger å forandre verden. Det er ikke med politikk.

Det er noe grunnleggende forskjellig med Jesus sin arbeidsmetode og arbeidsmetoden til konger og presidenter. Mens konger og presidenter forsøker å få folk til å forandre seg ved å tvinge dem utenifra med politi, avgifter og rettsvesen, forandrer Jesus mennesker innenifra ved å vise omsorg, hjelpe dem og bry seg om dem. Der jødene ventet på den politiske messias som skulle gjøre revolusjon mot romerne, kom Jesus som en kjærlighetsmessias med revolusjon som forandrer mennesker på innsiden.

Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
(Joh 18, 36)

Vi trekker altså slutningen at kristendom ikke handler om å skaffe politisk makt. Jesus grep aldri til makten, og det bør heller ikke kirken* gjøre. Aldri, aldri, aldri må kirken tvinge til seg makten "i Jesu navn," for det tar seg ikke ut å gripe den politiske makten i navnet til en som aldri grep til den.

Men betyr det at kristne ikke skal engasjere seg politisk? Vi tror ikke det. Vi kjenner ikke til noe sted i bibelen hvor det står at kristne ikke skal bry seg om samfunnet. Derimot står det flere steder at vi skal ære, respektere og adlyde våre ledere**, blant annet i disse to avsnittene:

1. Peters brev 2, 13-20
Romerbrevet 13, 1-7

Norge er jo et demokrati, og vi har alle en stemmeplikt gitt oss av samfunnet. Samfunnet krever at vi engasjerer oss i hvordan vi er organisert! Og når vi ikke kan se at Jesus, de tidlige kristne lederne eller noen andre i Bibelen på noe tidspunkt forbyr oss å engasjere oss i samfunnet, kan et samfunnsengasjement i vårt demokrati ansees for å være et utslag av lydighet overfor myndighetene (Rom 13, 1).

Når staten spør oss, "hva mener du?" da må vi jo svare som sant er, "jeg mener det og det." Og disse synspunktene på tilværelsen må vi få begrunne i hva som helst, og et kristent livssyn vil gi seg utslag her. Det kan gjelde både praktiske og prinsippielle spørsmål.

Praktiske spørsmål som hva?, hvordan? og i hvilken rekkefølge? på områder som velferdspolitikk, innvandrerpolitikk, utenrikspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk, eldrepolitikk, bistandspolitikk etc. etc. Spørsmål kristne er uenige om, men hvor troen på Jesus likevel kan spille en vesentlig rolle. F. eks kan noen mene at Norge bør ta imot flere asylsøkere siden Jesus hjalp dem som trengte det, mens andre kan mene at Norge bør ta inn færre asylsøkere siden muslimer er en trussel mot den kristne kulturarven.

Prinsippielle spørsmål, ofte om rett og galt. Vi kan i denne bolken nevne saker som abort, patent på liv, pornografi, homofile ekteskap, bioteknologi og lignende. I disse tilfellene er det stort sett bare blant "motstanderne" det finnes noen som argumenterer ut ifra sin kristne tro. Men husk på at individuell frihet av mange, også kristne, blir sett på som noe positivt; frihet til å gjøre både rett og galt.

(En slik tolkning kan man naturligvis kan være uenig i, men den gir tross alt litt mening. Derfor tror undertegnede man bør være forsiktig med å slå fast de politiske aspektene ved rett/galt -spørsmål i kirken. Kirken må gjerne si hva som er rett og hva som er galt, men unngå alltid å diktere politiske standpunkt.)

I prinsippsaker som handler om rett og galt, bør ingen politikere gå på kompromiss med seg selv. Enhver må få følge sin overbevisning. Derfor syntes undertegnede det er positivt at mange partier fristiller representantene sine i spørsmålet om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Dem som er mot, må få være mot, og dem som er for må få være for, og når alle stemmene er talt opp, må man kunne slå seg til ro med resultatet, og ikke forsøke å lure til seg makten på en eller annen udemokratisk måte for å tvangsinnføre noe annet enn det flertallet har bestemt. Vi må huske på at den politiske makten er gitt av staten, ikke av Jesus.**

Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange.
(1. Petersbrev 2, 18)

For å oppsummere: Det er fint mulig å begrunne sine politiske synspunkter i sin tro. Dette er en naturlig del av et fungerende demokrati. Man det var aldri kirkens oppgave å drive politikk, og kirken bør aldri knytte seg opp mot ett spesielt parti, og være meget forsiktig med å støtte ett spesielt politisk standpunkt, ei heller bør kirken avvise ett bestemt parti. Kirken sin oppgave var å følge etter Jesus, og Jesus grep aldri etter makten.

Som politiker må man kunne si sin mening om rett og galt, selv om dem som er uenig vil kunne føle seg støtt. Gud elsker alle mennesker, men hater all synd (Sal 5, 5). De gangene Jesus møter mennesker som elsket sin synd, som regel skriftlærde og fariseere, var han ikke ute etter å være enig med dem eller gjøre dem til lags. Samtidig må kristne politikere huske på at deres primæroppgave ikke er å krangle og sloss med meningsmotstandere om hvordan politikken skal føres, men snarere å delta i kjærlighetsrevolusjonen.


* Ordet "kirken" betyr ikke i denne sammenheng Den Norske Kirke eller et annet bestemt kirkesamfunn, men snarere "samfunnet av kristne," uavhengig av hvilken variant det er snakk om.

** Men hvis myndighetene tvinger oss til å gjøre noe som strider mot Jesu ord, husk på Apg 5, 29: En skal lyde Gud mer enn mennesker.

*** Dette utsagnet kan se ut til å stå i direkte kontrast med hva vi kan lese i Rom 13,4. Men i og med at det eksisterer dårlige statsledere (1. Pet 2,18) kan vi vel helle mot at også djevelen, og kanskje tilfeldighetene også, har en finger med i spillet når det kommer til hvem som har den politiske makten (Luk 4,6). Gud gir oss ikke den politiske nådegave, eller en rett til å gripe makten. Det er det demokratiet som gjør.

Griffel

Hva i alle dager er en griffel? Vi møter grifler 4 steder i bibelen, og vi i Ungdomstro snører sammen trådene for å finne ut hva en griffel egentlig er. En artig oppgave.

Mp3 med innslaget finner du her.

Mahatma Gandhi

Les mer om Gandhi i Wikipedia (link i nytt vindu). Dette er Kris-André sitt første møte med helten.

Mp3 med innslaget finner du her. Vi tar forebehold om store, viktige faktafeil.

Palmeesel

Et stikk hvor Inge, Chris og vår kjære gjest Maria Eldevik drøfter ulike sider ved eselet vi kan lese om i Markus 11, det eselet Jesus rir på når han entrer Jerusalem. Og for ordens skyld: "Hosianna!" betyr "Herre, frels!"

Mp3 med innslaget kan lastes ned her.

Positive Sogn Avis

Vi i Ungdomstro syntes det var en hyggelig erfaring å bla igjennom Sogn Avis. Sogn Avis kan kjøpes på Narvesen for en billig penge, og det er en avis man blir glad av å lese igjennom. Det er tydelig at denne kommer fra trivselsfylket Sogn og Fjordane!

Besøk Sogn Avis på internett, sognavis.no, og hør vårt innslag på podcast. Mp3 med innslaget kan lastes ned her.

Lovsang Bergen

Lovsang Bergen i Grieghallen 12 mars kl 19.30!

God stemning, alle menighetene i Bergen møtes om en felles ting, lovprise Gud! Ungfila Live kommer, og Øystein Gjerme skal tale! Blir en genial kveld, alle er velkomne!! Billetter kjøpes på posten eller lovsangbergen.no, 100,- kr!

Bli med i Ungdomstro

I Ungdomstro er vi alltid begeistret når mennesker ønsker å gjøre noe av sin gudstjeneste sammen med oss. Vi vil gjerne invitere deg til å prøve en morsom, interessant og lærerik tjeneste hvor du har sjansen til å uttrykke deg både verbalt og kreativt.

I Ungdomstro er det mye å gjøre. Hvis du er teknisk interessert, er kanskje tjeneste som radiotekniker eller nettmester noe for deg. Hvis du har kreative forslag til innslag i programmet, passer du kanskje som programskaper eller reporter. En viktig tjeneste som krever litt innsats, men som vi setter enormt stor pris på, er resørtsjer. Det innebærer å forberede fakta og argumenter for et innslag. Du som liker å skrive, inviterer vi til å bli en blogger. Hvis du har peiling på kristen musikk, kan du kanskje bli plateprater (se forresten her).

Er du interessert i teologi rent teoretisk, eller du er opptatt av hvordan man er kristen i hverdagen, vil du være et verdifullt tilskudd i våre kristendiskusjoner. Er du interessert i populærvitenskap, inviterer vi deg til å være en researcher om populærvitenskap. Hvis du er glad i å snakke om personlig ting, inviterer vi deg til å snakke om personlige ting på luften sammen med oss. Og hvis du er generelt nysgjerrig og positiv, vil du passe i hvilket som helst av våre innslag.

Det eneste kravet vi stiller, er at du ønsker å følge etter Jesus. Menighetstilhørlighet er ikke viktig, selv om Ungdomstro egentlig er knyttet til Pinsemenigheten. Det er en stor fordel å bo i nærheten av Bergen.

Vi kan ikke garantere at Ungdomstro passer for alle. Men vi kan garatere at vi ønsker alle velkommen til å prøve, og vi kan garantere at vi blir begeistret når vi leser din e-post eller hører deg ringe. Det er umulig å si på forhånd om du passer i Ungdomstro eller ikke - selv om du stammer, eller du pleier å snakker i snøvle - kontakt oss, vis din interesse, og vi tror Gud på underfullt vis er i stand til å gjøre deg perfekt i stand til å bidra i Ungdomstro.

Vår e-post: ungdomstro@gmail.com
Torsteins telefonnummer: 92 65 24 05

I Ungdomstro legger vi stor vekt på et godt fellesskap og positiv stemning. Som medarbeider i Ungdomstro blir du veldig godt kjent med de andre medarbeiderne, og du vil bygge vennskap for livet. Det er få tjenester hvor man bygger like sterke relasjoner som i Ungdomstro. Vi legger også vekt på å være kristne sammen, og vi ber sammen før hvert program.

Vi vil derfor invitere alle våre lyttere og sympatisører til å bli bønnekrigere for Ungdomstro, og inkludere oss i bønnene i de tusen hjem. Be for lytterne våre, leserne våre, visdom, god stemning og engasjement. Husk å takke! Det setter vi stor pris på.

Jesus i hverdagen

Ungdomstro sin helt egne Miriam fikk en utfordrende oppgave på cellegruppen sin som gikk ut på å skrive en oversikt over de ulike delene av livet. Det kan f. eks. være på jobb, i skoletimen, i kirken, i friminuttene, i butikken, foran datamaskinen, når man spiser middag, i dusjen osv. Når man så har laget seg denne listen over alle sider ved livet, skal man spørre seg selv om hvor bevisst man er på Jesus i de ulike situasjonene.

En slik liste kan være til hjelp for en selv når man ønsker å avdekke områder i livet man ikke er bevisst på Jesus. Nå er det selvfølgelig et spørsmål om det egentlig er nødvendig å gå systematisk til verks for å finne ut hvor man tenker minst Jesus, det virker jo i grunn litt negativt. Men hvis man gjør denne øvelsen sammen med noen gode kristne venner, kan man kanskje bli inspirert av å høre hvordan andre inviterer med seg Jesus inn i de forskjellige aktivitene.

Noen er f. eks. veldig bevisst på Jesus når de er på handletur. "Er dette et riktig kjøp, Jesus? Eller hadde dette vært bedre?"

Andre er veldig bevisst på Jesus når de surfer på internett. "Skal jeg legge igjen en kommentar her, Jesus? Hva skal jeg evt. skrive? Skal jeg installere World Travelers IQ -applicationen på facebookprofilen min?"

Noen er ekstra bevisst på Jesus når de er sammen med ikke-kristne venner. "Hvordan kan jeg være en god venn for denne kompisen min, Jesus? Hvor mye skal jeg si om troen min? Kjære Jesus, gi meg mot og styrke til å følge deg nå!"

Men samtidig som slike lister kan være inspirerende, kan de fort bare bli en ny måte å føle seg mer- eller mindreverdig på. Hvis man f. eks. føler at man ikke tar Jesus med seg noen andre steder enn i kirken, kan det føre til avmaktsfølelse og mindreverdighetskomplekser når man plutselig tror at alle andre har et så mye mer levende kristenliv enn en selv. Det er jo ikke bra.

Aktiviteter med en lav Jesusfaktor hos oss i Ungdomstro er blant annet innebandy, dansing, fotballkamper, butikken, språkkurs, dataspill og logiske puslespill.

Det er jo en tanke som ofte nok slår oss, at vi er ikke gode nok kristne, vi må bli flinkere på å ta Jesus med oss inn i livene våre, vi må bli flinkere til å be osv. osv. Og helt uriktig er det vel heller ikke, at det hadde vært positivt å ta med seg Jesus mer inn i de forskjellige delene av livet vår, og det hadde vel vært positivt å bruke mer tid til å be? For all del. Jesus er bra, og jo mer Jesus, jo bedre.

Men hvordan skal man f. eks. ta med seg Jesus når man sitter og forsøker å lære seg italiensk? Det er en aktivitet som krever full konsentrasjon, og man kan ikke tenke så mye på Jesus samtidig. Eller hvordan skal man ta med seg Jesus på dans? Alle piruettene som skal utføres krever jo fullt fokus. Eller hva med dataspill? Det krever mye oppmerksomhet, og lar seg ikke lett kombinere med annet en korte meldinger som "Ja da, jeg kommer snart," eller "et øyeblikk bare" (i det minste hvis man spiller noe som foregår i real time).

Undertegnede tror Jesus selv ville vært opptatt av det han holdt på med til enhvert tid. Når Jesus var på shopping, brydde han seg om å shoppe på en best mulig måte. Når Jesus surfet på internett, brydde han seg om å kommentere og oppføre seg så klokt som mulig. Når Jesus var med vennene sine, brydde han seg om dem, deres situasjon og om hvordan han best kunne være en god venn. Når Jesus lærte seg italiensk, fokuserte han på italiensk. Når Jesus danset vanskelige dansemoves, konsentrerte han seg om de forskjellige spirrevippene, og når han spilte dataspill prøvde han å gjøre det så godt som mulig.

Hvorfor må vi kristne da liksom bry oss om JESUS i de samme situasjonene?

Fint å tenke på Jesus, snakke om Jesus og snakke med Jesus, veldig smart å ta seg tid til Jesus, det er faktisk essensielt for troen å ta seg tid til Jesus. Jesus selv brukte mye tid med sin far i himmelen. Men føl deg for all del ikke som en dårlig Jesusetterfølger selv om du ikke har Jesus fullstendig på hjernen resten av dagen også.

Podcast med litt av innslaget finner du som mp3 her.
(Hvis det ser ut til at undertegnede har vippet litt frem og tilbake i denne saken, er det forsåvidt riktig observert)

Galaterbrevet 2, 15-18

Galaterbrevet 2, vers 15-18 finner du hos bibel.no (norsk), i Today's New International Version (engelsk) og i The Message (engelsk). Vær ekstra oppmerksom på at også denne bloggposten inneholder synspunkt som kun representerer undertegnede, og er ikke den offisielle holdningen til hverken Ungdomstro, Radio Tabernaklet (Pinseradioen) eller Pinsekirken Tabernaklet Bergen.

"Ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger."

Dette avsnittet i Galaterbrevet handler om et viktig, vanskelig og interessant tema, og det kan være en utfordring å forstå hva som menes med enkelte av setningene. Vi i Ungdomstro vil være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner denne gangen, men vi vil gjerne stille en del spørsmål og dele noen tanker.

Spørsmål 1: Hva menes med vers 15?
I den norske oversettelesen fremstår denne setningen som litt tom. Det eneste vi så vidt klarte å vrenge ut av den var en antydning om at jøder ikke er syndere, men det blir jo straks tilbakevist i neste vers. I de engelske oversettelsene The Message og TNIV er derimot ordlyden litt annerledes, og henger bedre sammen med vers 16. Der har de to versene et innhold vi tolker i denne retningen: "Til og med vi som er jøder (og ikke hedninger) vet at ingen blir rettferdig ved å følge loven, men kun ved troen på Jesus Kristus. (...)"

Spørsmål 2: Hva er ressonementet Paulus snakker om i vers 17?
Vårt tolkningsforslag: Vi oppfører oss av og til som syndere (vi bryter loven) selv etter at vi har blitt rettferdige på grunn av Jesus. Betyr det at Jesus er en unnskyldning for å fortsette å synde? Slett ikke.

Spørsmål 3: Hva er ressonementet Paulus benytter i vers 18?
Denne var vanskelig, og vi har flere forslag. Et av de bedre var dette: I det vi ønsker å bli rettferdige ved å ta imot Jesus, river vi ned lovverket som holder oss borte fra Gud. Hvis vi da bygger opp igjen alle lovene og reglene, vil vi selv bli dømt av dem, og fremstå som en lovbryter.

Det er liksom noe som krasjer når du på den ene siden sier, "La oss rive ned denne muren med regler som skiller meg fra himmelen," og du straks begynner å bygge den opp igjen når du først er kommet på innsiden. Å bli kristen handler ikke om å plutselig begynne å følge loven, det handler om å begynne å se på Jesus.

For kanskje kan reglene virke mot sin hensikt. De to store budene, elske Gud og elske sin neste, blir kanskje ødelagt når vi begynner å bry oss om hvorvidt det er galt med det eller det. La oss si seksuelt samliv utenfor ekteskap; hvis vi henger oss opp i at noen synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske dem. Eller noen som har tatt abort; hvis vi henger oss opp i at de synder sånn på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Eller noen som ødelegger seg med rus; hvis vi henger oss opp i at de synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Med andre ord: Hvis vi bryr oss om reglene, blir de største budene vanskeligere å holde. Hvis vi ikke klarer å holde de største budene, fremstår vi i sannhet som lovbrytere.

Spørsmål 4: Skal vi altså slutte å bry oss om at de moralske normene i samfunnet forfaller? Skal vi ukritisk godta "ukristelige" lover som felles ekteskapslov, eller utvanningen av kristendommen i religionstimene? Skal vi slutte å kjempe mot bioteknologiliberalisering og selvbestemt abort?

Tja. Det er tross alt nok av regelkåte politikere og moralister som allerede kjemper for å trykke etiske lover ned over hodet på folk. Og dem må vi gjerne stemme på og være enige med, vi er jo tross alt et demokrati. Men vi trenger flere av dem som tjener sine medmennesker uten å dømme dem. Vi trenger flere av dem som først gir en hjelpende hånd, og færre av dem som først viser sin avsky. Så lenge reglenes språk viser forakt for dem man ønsker å krimialisere, slutt å snakke reglenes språk!

Spørsmål 5: Krasjer ressonementene i svarsforslagene til spørsmål 2 og spørsmål 3?

Ungdomstropizza

Ungdomstro har påtatt seg ansvaret for kaféen etter Fredag Live (ungdomsmøte) i Pinsekirken Tabernaklet Bergen, fredag 22. februar. Da står det hjemmelaget speltpizza på menyen! Vi tror og håper dette vil være den beste kafématen noensinne, og tenker å kjevle ut hele 8 pakker med pizzamel. Vi får da ca 70 herlige pizzastykker vi planlegger å selge med minimal provisjon for 15 kr stk.

Dersom du er fristet, kan vi fortelle at Fredag Live begynner, i likhet med alle andre uker, kl 2000. Vi regner med at de første pizzaene begynner å bli ferdige rundt 2140, og derfra vil kaféen være åpen til midnatt eller så langt beholdningen rekker. Men med vår mersmakgivende pizza vil vi ikke se bort fra at det lønner seg å kjøpe før 2157.

Pinsekirken Tabernaklet er lokalisert i Marken, like overfor hovedinngangen til Jernbanestasjonen. Og stikk for all del innom kaféen selv om du ikke var på Fredag Live!

Bønnekvotering

Etterhvert som Daniel Matthiesen sitt budskap på Vinterkonferansen 2008 ble fordøyet, bestemte vi i Ungdomstro oss for å gå inn for bønnekvotering.

Utgangspunktet for bønnekvotering er at det ofte føles ubekvemt å spørre andre kristne om å be sammen. Vi kjenner oss jo igjen; sjelden har noen av våre kristne kompiser bedt sammen med oss når de har vært på besøk. Sjelden har vi vel foreslått å be sammen med kompisene når vi har vært sammen i uformelle sammenhenger. Bønn hører liksom hjemme i kirken og i cellegruppen.

Men det er jo merkelig. Det mest naturlige kristne kan gjøre sammen er jo å be. Kristendom handler ikke om å like de samme filmene, kjøpe den samme musikken, og ha de samme interessene. Det eneste kristne har felles er at de følger etter Jesus. I vårt eget Tabernakel i Bergen er det f. eks. både metalheads og technofreaks, filmentusiaster og sportsidioter, fagarbeidere og akademikere, unge og gamle, konservative og liberale, kreasjonister og evolusjonister, sosialister og kapitalister. Ja, vi har til og med EU-tilhengere som går i vår menighet, noe undertegnede er veldig fornøyd med.

Så når vi kommer sammen som kristne venner og skal se en film, hva er vel bedre enn å ta en liten fellesbønn først? Kvelden kan vel bare bli bedre! Når vi ber sammen i det daglige, da tar vi på oss den samme hatten i livet som vi har på oss i kirken. Da blir vi hel, og ikke delt. Da er vi kristne sammen, da tar vi Jesus med oss inn i hele livet. Da begynner vi å ligne litt mer på den første kirken, som ofte kom sammen i hjemmene og ba sammen.

Samtidig er vi jo av den oppfatning at Gud ikke ønsker å tvinge oss til å be sammen hele tiden. Og det er her kvoteringen kommer inn i bilde, og da med inspirasjon fra kvinnekvoteringen som er i ASA-styrene. For på den ene siden er det jo fullstendig tussete å tvinge likestilling inn i styrene. Burde ikke de beste bli valgt, uavhengig av kjønn? Selvfølgelig. Men siden folk har en såpass inngrodd oppfatning av at det er unatulig med kvinner i styret, blir det aldri noen reell likestilling hvis man ikke lager seg en regel som sier at nå skal vi ha minst 40%. Regelen er altså ikke et mål i seg selv, men et redskap for å bryte ned fordommene som er mot at kvinner skal ansettes i styrer.

På samme måte ønsker vi å innføre en bønnekvotering i våre egne liv. Ikke fordi det på noen måte er bra å ha en regel vi liksom må følge, men fordi vi ønsker å bryte ned de sosiale sperrene som djevelen har lagt i hodene våre mot å foreslå å be. Neste gang undertegnede henger med kristne venner, skal han altså foreslå å be sammen med dem.

Men husk: Bønnekvotering er kun hensiktsmessig i den grad man føler det unaturlig å be sammen med andre kristne.

Mp3 med dette innslaget finner du her.

Tanker om verop

I vår vandring gjennom Galaterbrevet har jeg fremdeles ikke kommet over den aggressive tonen i vers 6-9, og Paulus sine forbannelser over dem som forfører kristne. Eller i det minste har det ligget i kvernen en stund, og har vært lett å hente frem som eksempel i alle slags sammenhenger hvor et bibelvers kunne vært på sin plass. Nå senest var det i en diskusjon på kristenblogg.no, hvor bloggen gikk i hvorvidt det var smart med dommedagsprofetier eller ikke.

I utgangspunktet er jo jeg en stor motstander av svovelkristne dommedagsprofetier, og føyde meg dermed i rekken av dem som var enige med bloggforfatter OrnMyhre. Men etterhvert som jeg skrev, kom jeg jo til å tenke på at Jesus hadde noen verop en gang, en slags offentlig proklamasjon om hvem som havnet i dødsriket. Ikke ulikt det mange vil legge i en dommedagsprofeti. Nå var vel disse veropene ikke rettet mot de samme det var snakk om i den aktuelle bloggposten, men dog. Etter et lite kvarter på bibel.no hadde jeg samlet meg opp disse fem bibelstedene hvor det utbasuneres hvem det vil gå galt med:

Matt 11, 20-24 (De som får se store under, men ikke tror)
Luk 6, 24-26 (De som er rike, mette eller godt likt)
Mark 14, 21 (De som forråder Jesus, og går over til fienden)
Apg 8, 20 (De som prøver å kjøpe seg inn i himmelen, men ikke er oppriktige)
Gal 1, 6-9 (De som forfører kristne - de med (fullstendig) tussete teologi?)
Åp 3, 14-22 (De som er "lunkne" kristne, som ikke tar troen sin alvorlig)

Dommedagsprofetier kan kanskje ha noe for seg i enkelte tilfeller, men jeg ser for meg at de passer best til å vekke "kristne" fra dvalen eller trekke surrete kirkesamfunn ned på jorden igjen. Og stol forresten ikke helt på tolkningene mine, særlig ikke Luk 6, 24-26 og Apg 8, 20. De virker litt snodige, om jeg må si det selv.

Jeg vil vel uansett mene at det er spekulativt å forsvare offentlige verop med Åp 3, 15-16, selv om det sikkert er noen som trenger å bli ristet litt. Les forøvrig den gode bloggposten hos kristenblogg.no hvis du vil ha gode grunner til å bremse på veropene.

Jeg tror jeg i første omgang skal forholde meg taus iallefall, tror ikke jeg har helt peiling på når det passer seg med verop, forbannelser og dommedagsprofetier og sånn. Men det kan jo alltid være kjekt å kjenne til hva det er snakk om, og i hvilke tilfeller verop er brukt, samt gjøre seg noen tanker om når det ikke blir brukt.

Imponerende Gud

De som har fulgt med på Ungdomstro i flere år, er klar over at jeg er litt politisk aktiv innimellom. Og da er det først og fremst i Ungdom mot EU, hvor jeg sitter i styret i lokallaget i Bergen, at jeg yter den største innsatsen. Nå ønsker jeg ikke på noen måte å påstå at Gud er EU-motstander, selv om han sikkert gjør seg noen tanker rundt også det. Men jeg kan absolutt konstatere at han velsignet vår tur til landsmøte; det er lenge siden sist jeg var så imponert!


Vi var altså to pinsekristne delegater fra Bergen som skulle til Spydeberg utenfor Oslo på landsmøte. Planen var i utgangspunktet at vi skulle sitte på med en av mine flotte klassekamerater, og ta turen over fjellet med bil. Bare to dager før landsmøte ble imidletid de planene spolert, da sjåføren ble sjuk, og måtte holde seg hjemme. Vi var nødt til å finne oss en annen måte å komme oss frem, og miljøbevisste som vi er, ordnet vi oss med togbiletter. Og det var nok like greit; samtlige fjelloverganger var stengt den fredagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!

Bare tidspunktet landsmøtet ble arrangert på, var i seg selv en stor velsignelse for meg. Jeg hadde nemlig meldt meg opp til to SAT II -prøver ved Universitet i Oslo akkurat den helgen, og siden jeg nå skulle på landsmøte, dekket min fantastiske organisasjon alle reiseutgiftene. Dermed ble jeg spart for alle utgiftene en slik omfattende Oslotur er. Gud velsignet meg økonomisk!

Og så satt vi der på toget, da, første klasse hadde vi spandert på oss, god beinplass og to seter til hver. De tre timene vi var forsinket ble utnyttet til å lese til SAT II -testen i fysikk, noe jeg har en følelse av gjorde underverker på prøvedagen. Jeg tror det gikk kjempebra! Vi kom dessuten frem til Spydeberg i samme øyeblikk som landsmøtet ble åpnet. Gud velsigner oss i alle retninger!

Siden det var et godt stykke fra Spydeberg til Universitet, hadde jeg bestemt meg for å overnatte hos min flotte familie i Oslo den første natten. Dermed måtte jeg ta siste tog fra Spydeberg på fredagskvelden, og så ta trikken til min tante for å overnatte. Nå var det slik at da jeg kom til trikkholdeplassen, kom trikken akkurat rullende inn, og jeg kastet meg innenfor dørene i siste liten. Men da var ulykken at jeg ikke hadde nok kontanter i lommeboken til å betale for meg. Jeg snudde myntene både frem og tilbake, men det var ikke mer enn kr 8,50 uansett hvilken rekkefølge jeg telte dem i.

Det var da det slo meg at jeg tilfeldigvis hadde en femhundrelapp i datavesken min, som egentlig skulle brukes til å hente min fars dress fra renseriet. Det var leieboerne i mor og far sitt hus som hadde funnet den uken tidligere, og gitt den til meg, hvorpå den på mystisk vis var blitt lagt i denne datavesken, som jeg så sjelden bruker. Men det slo meg altså at der kunne den være. Og det var den også. Men det var fremdeles en femhundrlapp med et bestemt mål, nemlig renseriet, og jeg hadde allerede sittet på trikken i to stopp. Jeg har nok aldri vært mer fristet til å snike enn denne fredagskvelden. Det er liksom noe drastisk ved å sprette en femhundrelapp når man egentlig bare trenger en femtilapp. Men så benyttet jeg meg da av denne velsignelsen Gud hadde plantet i vesken min, og sannelig; så fort jeg fikk satt meg tilbake i setet etter å ha betalt, var det billettkontroll. Gud er god!

SAT II-testene gikk som sagt strålende, og vel tilbake på landsmøte gikk også arbeidet veldig greit. Jeg fikk lov til å være våken hele natten og hjelpe til i Arbeidsplankomitéen, og slapp å sove mer enn halvannen time på harde liggeunderlag. Arbeidet i komitéen var artig mens det holdt på, vi fikk virkelig anledning til å velsigne landsmøtet med oversikt og veloverveide konklusjoner. Og da samtlige av komitéens instillinger ble fulgt den påfølgende dagen, følte vi en stor tilfredsstillelse. Vi hadde gjort en strålende jobb.

Det sosiale var også lærerik og interssant. Kanskje særlig for min gode venn fra Tabernaklet, som ikke var vant til denne typen politisk aktivitet og denne typen mennesker. Alle burde oppleve et landsmøte i et eller annet.

Turen hjem igjen var også en maktsdemonstrasjon fra Gud sin side. Vi hadde jo i utgangspunktet forsøkt å få tak i miljøvennlige togbilletter hjem igjen også, men det viste seg vanskelig. Utsolgt, faktisk. Så vi måtte ta til takke med en ettermiddagsflyvning med SAS (jeg kjøpte meg selvfølgelig en miljøkvote - kr 15). Og det var kanskje like greit; Bergensbanen var stengt den søndagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!