Tålmodighet (Jakobs brev 5, 7-11)

La oss si at vi sitter på en koselig restaurant i Bergen og bestilte mat for ca 20 minutter siden. Vi har bestilt de herligste retter som har fått de beste skussmål fra pålitelige kilder, og vi gleder oss hemningsløst. Magen har begynt å romle skikkelig, og vannet plasker i munnen når gjengen på bordet ved siden av får servert et herremåltid en konge verdig; det er lenge siden lunsj.

Men maten lar vente på seg, og det virker som alle andre blir servert før oss. Når det er gått enda 15 minutter, får en familie på et bord i nærheten servert noe som ligner mistenkelig på det vi bestilte, enda vi nesten kan sverge på at vi hadde bestilt før dem. Vi begynner å bli litt frustrert, og forsøker å oppnå øyekontakt med serveringsdamene, sånn for å spørre om hvordan det går med maten vår. Men plutselig er alle serveringsdamene som sunket i jorden, og når det endelig kommer en, er hun så travel med noen andre gjester at selv en forsiktig håndgest ville blitt oversett. Det er da en av oss utbryter til den andre: "Når kommer maten her, egentlig?"

Jakobs brev kapittel 5, v 7-11 finner du hos bibel.no.

Det er selvfølgelig mange andre situasjoner man kan være utålmodig i, og det kan vel også være litt individuelt hva som skal til, og hvilken reaksjon som kommer. Men når til og med vår egen Inge innrømmer å kjenne til følelsen "utålmodighet," da kan vel hvem som helst føle den.

I Ungdomstroblogg sitt eksempelet venter vi på, og gleder oss til, et godt måltid. På samme måte kan vi vente på, og glede oss til, den dagen da Jesus kommer tilbake, eller den dagen da "Herren kommer" (vers 7). Men dersom vi blir utålmodig, og det ender i stress og frustrasjon, kan det fort bli en litt amper stemning, og vi kan komme i skade for å klage og krangle. Det er ingen god idé, for "se, dommeren står for døren." Vi må derfor være tålmodige og sterke gjennom prøvelsene (sult og misunnelse tenker vi på som prøvelser, men det finnes helt sikkert andre eksempler også. Sult er når vi mangler mat selv, og misunnelse kommer når vi ser alle de andre som blir servert før oss). Hvis vi holder ut fristelsen til å stjele mat til oss selv (av magen), og fristelsen til å snakke stygt om de andre (av misunnelse), da skal vi bli opphøyet av Gud, etter samme prinsipp som da han opphøyet Job, han som holdt virkelig lenge ut i sine harde prøvelser.

Så det er altså smart med tålmodighet. Men hvordan bli tålmodig? Jakob foreslår at vi begynner å se opp til Job og profetene, siden de er gode forbilder når det kommer til en tålmodig livsstil. Vi i Ungdomstro foreslår dessuten bønn som et godt hjelpemiddel for å gjøre hjertene sterke.

Men litt tilbake til den langdryge serveringstiden på restauranten vår: Dersom vi istedet for å være opptatt av maten i seg selv, istedet spilte et parti sjakk eller diskuterte et interessant TV-program, ville vi bli positivt overrasket når maten plutselig kom. På den måten kan vi unngå å bli utålmodig samtidig som vi hele tiden venter og gleder oss. Kanskje kan vi også fokusere på andre sider av tilværelsen enn akkurat Jesu' gjenkomst når vi lever våre daglige liv, og så blir vi positivt overrasket når han kommer, uten at vi var utålmodige av den grunn?

Det handler kanskje litt om å leve i nuet, å ikke glemme å ha det bra i hverdagen selv om helgen kommer snart; å ikke glemme å ha en gøy utdannelse, selv om vi gleder oss til jobben et sted der fremme, eller; å ikke glemme å ha det fint på jobben, selv om pensjonisttiden glitrer i det fjerne.

Så tips: Spill sjakk når du venter på maten. (På noen spisesteder kan man be om et sjakkbrett mens man venter, f. eks. hos den kurdiske restauranten "Aspendos" like ved Magnus barfot kino.)