Radioaktivt avfall

De fleste vil være enig i at atomkraft er en god idé hvis vi ser bort fra det radioaktive avfallet. Derfor har det blitt tenkt ut mange ulike idéer om hvordan vi skal bli kvitt det, men uheldigvis har alle de virkelig gode alternativene en eller annen ekkel hake. Foreløpig eksisterer det ikke menneskapt radioaktivt avfall som man regner med har funnet sitt endelige hvilested; Det lagres idag mer enn 220.000 tonn radioaktivt avfall i midlertidige beholdere.



Grave avfallet ned
Dette er foreløpig det mest realistiske alternativet, og det er da snakk om å grave mellom 500 og 1000 meter ned i bakken, gjerne i gamle gruver eller miner. Problemet med dette er at det ikke er noen nabolag som ønsker dette avfallet velkommen, jordskjelv kan ødelegge alt, og dessuten er man jo egentlig ikke kvitt problemet med stråling før det er gått noen millioner år. Den første fyllingen er ventet å være klar i 2010 i Finland.

Putte avfallet tilbake der det kom fra
En idé som det stadig forskes på, er å blande høyradioaktivt avfall med ikke-radioaktivt avfall og putte det tilbake inn i gruven igjen. Da blir egentlig verden den samme som før, iallefall dersom vi ser bort fra at vi bare får plass til bittelitt av det radioaktive avfallet.

Dumpe avfallet i mudder på havbunnen
Her blir vi heller ikke kvitt problemet, men avfallet vil sannsynligvis ligge tryggere i et slikt mudder enn det vil gjøre i fjell, siden mudderet tross alt er litt elastisk og tåler et jordskjelv. En stor ulempe med denne måten å håndtere radioaktivt avfall på, er at den er ulovlig.

Legge avfallet i en sprekk i havbunnen og håpe at mantelen spiser det opp
Dette forslaget har den fordelen at vi virkelig blir kvitt det radioaktive avfallet, og aldri vil bli plaget med det igjen. Men desverre er det meget risikabelt, da fjellene i slike sprekker er svært ustabile, og det vil være fare for at beholderen med avfall blir knust lenge før den når jordmantelen. Og så er det jo forbudt å dumpe radioaktivt avfall på sjøen.

Putte avfallet inn i en maskin som "bruker opp" radioaktiviteten
Dette høres i utgangspunktet ut som en ideell løsning, men sannheten er at det koster ganske mye, og det er regnet for å være nokså risikabelt. Maskinen må tilføre energi for at fisjonen skal finne sted hurtigere, men uten at produktet av fisjonen hjelper til med å akselerere neste fisjon.

Sende avfallet til himmels
I praksis må vi vel kunne si at vi løser problemet med atomavfall dersom vi sendte det ut i verdensrommet. Med mindre vi da er bekymret for helsen til eventuelle romvesener der vi nå måtte sende det; uansett er nok radioaktiviteten betraktelig redusert når det har kommet så langt. Problemene som knytter seg til å sende 12 000 tonn avfall til verdensrommet hvert eneste år, er blant annet skyhøye kostnader og stor eksplosjonsfare, men i utgangspunktet spekuleres det fremdeles i om dette er mulig på en eller annen måte.

Les mer hos wikipedia (i nytt vindu).

Torsteins bloggbønn

Kjære far,

Jeg ville be til deg, og bruke tid med deg. Men jeg ble liggende uten å si så mye. Jeg er jo, merkelig nok, ikke noen pratens mann.

Så jeg ville heller skrive noe. Men det ble plutselig så upersonlig og formelt; men du må vite at jeg egentlig vil være kompis og fortelle om dagen slik jeg ville gjort med min jordiske far, med kroppspråk og detaljforklaringer om småting. Det var iallefall slik da jeg bodde hjemme... nå går det mest over sms.

Så her kommer da noe av det jeg har på hjertet.

Jeg vil gjerne takke for den flotte entusiasmen som vokser i Ungdomstro. Det er utrolig flott at vi har fått med oss Miriam og Kris-André, jeg gleder meg mer til å fortsette å lage Ungdomstro nå enn noen gang før. Jeg håper du har lyst til å virkelig fortsette å velsigne meg, Inge, Miriam, Chris og Kris-André med radioglede og entusiasme som i det minste nærmer seg Knut Jørgen Røed Ødegaard (en av mine nye store helter).

Det som derimot er litt vanskelig for tiden, er hvordan jeg skal forholde meg til fremtiden. Jeg tror jeg helst vil til Stanford, bli arbeidsom og jage fjelløver, og hvis du syntes det er en god idé, vil jeg gjerne be om få å komme inn. Det ser kanskje litt vanskelig ut nå, men jeg lever i håpet.

Det er litt tøft for meg å bare skrive dette, men: La din vilje skje.

Og så syntes jeg det er litt vanskelig med militæret. Jeg er jo på vippen mellom kjempeivrig og militærnekter, og jeg syntes rett og slett det er litt vanskelig å bestemme seg. Foreløpig har jeg bare oppført meg som om jeg var ivrig, og tenkt at mine betenkeligheter rundt en eventuell urettmessig bruk av militæret fikk være den tid den sorg. Hvis jeg begynner i militæret kan jeg kanskje bli satt på vanskelige valg der alternativene er å synde mot deg eller å stemplet som landsforræder og bli satt i fengsel. Jeg merker det jo allerede når jeg forsvarer Mullah Krekar i cellegruppen, at her er det fort gjort å bli en landssviker. Jeg gruer meg forresten til neste gang jeg er nødt til å ta ham i forsvar, han var jo på nyhetene idag igjen.

Du ser også homofilisaken i den norske kirke. Dette er så vanskelig far, folk blir sinte og fornærmet uansett hva som skjer. Jeg ber om at du planter tanker i hodene på folkene som bestemmer, og at resultatet kan føre til en verden med litt mer kjærlighet, en verden med litt flere Jesus -etterfølgere. Jeg ber om at det skal foregå en fin prossess, og at Jesus ikke skal bli skjemmet ut på noen måte. La ditt navn holdes hellig.

Og sist vil jeg også takke for det flotte livsmottoet mitt, "gjer noko skummelt kvar dag." Jeg har blitt utrolig glad i det, selv om jeg ikke alltid husker på å følge det. Det har blitt et slags synonym for glede, en kur mot ensomhet og en kilde til økt livskvalitet alle de gangene jeg har benyttet meg av det. Jeg takker enormt for denne velsignelsen, og i denne omgang kanskje spesielt for styrken til å spise hele to kyllinglår ved ulike anledninger forrige uke. Det har bevist at ingeting er umulig.