mandag 12. november 2007

Radioaktivt avfall

De fleste vil være enig i at atomkraft er en god idé hvis vi ser bort fra det radioaktive avfallet. Derfor har det blitt tenkt ut mange ulike idéer om hvordan vi skal bli kvitt det, men uheldigvis har alle de virkelig gode alternativene en eller annen ekkel hake. Foreløpig eksisterer det ikke menneskapt radioaktivt avfall som man regner med har funnet sitt endelige hvilested; Det lagres idag mer enn 220.000 tonn radioaktivt avfall i midlertidige beholdere.

Radioaktiv skrivebordsbakgrunn

Grave avfallet ned
Dette er foreløpig det mest realistiske alternativet, og det er da snakk om å grave mellom 500 og 1000 meter ned i bakken, gjerne i gamle gruver eller miner. Problemet med dette er at det ikke er noen nabolag som ønsker dette avfallet velkommen, jordskjelv kan ødelegge alt, og dessuten er man jo egentlig ikke kvitt problemet med stråling før det er gått noen millioner år. Den første fyllingen er ventet å være klar i 2010 i Finland.

Putte avfallet tilbake der det kom fra
En idé som det stadig forskes på, er å blande høyradioaktivt avfall med ikke-radioaktivt avfall og putte det tilbake inn i gruven igjen. Da blir egentlig verden den samme som før, iallefall dersom vi ser bort fra at vi bare får plass til bittelitt av det radioaktive avfallet.

Dumpe avfallet i mudder på havbunnen
Her blir vi heller ikke kvitt problemet, men avfallet vil sannsynligvis ligge tryggere i et slikt mudder enn det vil gjøre i fjell, siden mudderet tross alt er litt elastisk og tåler et jordskjelv. En stor ulempe med denne måten å håndtere radioaktivt avfall på, er at den er ulovlig.

Legge avfallet i en sprekk i havbunnen og håpe at mantelen spiser det opp
Dette forslaget har den fordelen at vi virkelig blir kvitt det radioaktive avfallet, og aldri vil bli plaget med det igjen. Men desverre er det meget risikabelt, da fjellene i slike sprekker er svært ustabile, og det vil være fare for at beholderen med avfall blir knust lenge før den når jordmantelen. Og så er det jo forbudt å dumpe radioaktivt avfall på sjøen.

Putte avfallet inn i en maskin som "bruker opp" radioaktiviteten
Dette høres i utgangspunktet ut som en ideell løsning, men sannheten er at det koster ganske mye, og det er regnet for å være nokså risikabelt. Maskinen må tilføre energi for at fisjonen skal finne sted hurtigere, men uten at produktet av fisjonen hjelper til med å akselerere neste fisjon.

Sende avfallet til himmels
I praksis må vi vel kunne si at vi løser problemet med atomavfall dersom vi sendte det ut i verdensrommet. Med mindre vi da er bekymret for helsen til eventuelle romvesener der vi nå måtte sende det; uansett er nok radioaktiviteten betraktelig redusert når det har kommet så langt. Problemene som knytter seg til å sende 12 000 tonn avfall til verdensrommet hvert eneste år, er blant annet skyhøye kostnader og stor eksplosjonsfare, men i utgangspunktet spekuleres det fremdeles i om dette er mulig på en eller annen måte.

Les mer hos wikipedia (i nytt vindu).

2 kommentarer:

Anonym sa...

"Putte avfallet inn i en maskin som bruker opp radioaktiviteten": Ja det er noe av det en oppnår ved å bruke thoriumkraft. Se foredraget til Egil Lillestøl:

http://web.ift.uib.no/~lillestol/Energy_Web/Energy_and_Thorium.html

Torstein sa...

Det er sikkert riktig, og med Thorium utvinner man til og med energi i tillegg.

Men siden staten ikke er særlig begeistret, er det vel litt radioaktivt avfall fremdeles, men med mye kortere halvveringstid?

Wikipedia sier at maskiner som transmuterte radioaktivt avfall har vært forbudt i USA siden 1977, mens det fremdeles forskes på i Europa.