mandag 31. desember 2007

Oppsummering av Jakobs brev

Hjelp til podcastVår oppsummering av oppsummeringen av Jakobs brev fikk æren av å avslutte 2007. Vi snakkes til neste år.

http://vvv.einerheim.net/menighet/ungdomstro/podcast/oppsumoppsumjakob.mp3

Linken til vår podcast (skrives inn i iTunes eller annen podcastleser):
http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

mandag 24. desember 2007

Juletanker

Ungdomstro vil gjerne ønske alle våre lyttere og lesere en riktig god jul, og vil i den forbindelse peke på noen interessante forhold i historien om Jesu fødsel:

Det tradisjonelle juleevangeliet med gjeterne på marken og englekoret, finner du i Lukas evangelium, kapittel 2, vers 1-20.

Historien om de vise menn finner du i Matteus evangelium, kapittel 2, vers 1-12.

Legg merke til at det er helt ulike mennesketyper som får se Jesus i de forskjellige historiene.

GjeterI Lukas evangelium får gjeterne på marken budskapet om Jesu fødsel skrevet på store plakater, og de blir fylt med alle mulige slags sanseinntrykk. Det skulle mye til for at en gjeter på marken ikke fikk med seg hva som skjedde. En gjeter var ganske fattig på Jesu tid, og de hadde store materielle behov. De var vanskeligstilte, og hadde lite å gi til Jesus. Det at Jesus ble født i en stall (sannsynligvis) midt blant gjetere, kanskje så langt unna tempelet du kommer i kulturell forstand, viser at Jesus vil inkludere alle i sitt kongerike. Samtidig er det helt i tråd med Jesus-logikk at de fattige skulle få overvære kongens fødsel; mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første (Mark 10, 31), den som gjør seg selv liten, han er den største i himmelriket (Matt 18, 4)

Vi kan være som en gjeter som kommer til Jesus. Da kommer vi til Jesus fordi vi har opplevd store ting, som skriften på veggen eller engler som synger i store himmelkor. Et vitnesbyrd, et mirakel eller en erfaring som gjør at vi VET at Jesus er konge og frelser. Som gjetere kan vi komme til Jesus med vårt liv, våre gleder, problemer og behov, og vi kan få se at Jesus gjør sine storverk og velsigner oss rikelig tilbake.

Eller vi kan være som en vismann som kommer til Jesus. En vismann er kanskje en som ikke har opplevd de store opplevelsene med Gud, en som ikke snakker i tunger eller har sett helbredelser, men som likevel forstår at Jesus er konge, og oppfører seg Vismannsom om Jesus er konge. En vismann er en som kanskje ikke har så stort behov for Jesus i dette livet, men som likevel vet å tilbe verdens frelser. En vismann gir sin store rikdom til Jesus i takknemlighet, uten å forvente noe tilbake.

(Legg forresten merke til at det står mange av, ikke alle i Mark 10, 31)

Både gjeterne som fant Jesus og vismennene som fant Jesus er gode i Gud sine øyne. Og vi kan kanskje kjenne oss igjen i begge kategorier noen ganger. Uansett er det godt å vite at vi har funnet Jesus, enten det nå var på den ene eller andre måten.

Og husk: stallen er åpen for alle, og det er god plass rundt krybben.

Tips: Yapa

Yapa er et ikke spesielt selvforklarende navn på et kristent ungdomsmagasin som utgis gratis til alle som ønsker det. Bak prosjektet står Norsk Luthersk Misjonssamband, og bladet inneholder blant annet intervjuer, quiz, artikler, kommentarer og helt andre ting som kanskje interesserer ungdom. De tør til og med ta opp pikante temaer som våte drømmer og sånn, noe vi i Ungdomstro ikke våger oss på.

Hvis du melder deg på adresselisten deres, vil det dumpe fire utgaver av Yapa ned i postkassen i løpet av året.

Finn ut mer, les noen artikler, og bestill hos www.yapa.no (link i nytt vindu)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 5

Jakobs brev kapittel 5 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Vi i Ungdomstro har nå i to hele måneder gått gjennom innholdet i Jakobs femte kapittel, og tiden er kommet for å skrive et sammendrag. Vi har plukket ut følgende stikkord fra kapittelet:

Vers 1-6: Fy, dere rike som utnytter andre
Vers 7-12: Vær tålmodige og ekte
Vers 13-18: Be dersom man lider
Vers 16: Bekjenne synder
Vers 19-20: Få andre til å vende om

Kapittelet innledes med at de rike i blant oss får kjeft. Kjeft fordi vi har utnyttet andre folk. Deretter skriver Jakob om tålmodighet. Altså: ikke bli rik ved å utnytte andre, men høst heller rikdom fra din egen innsats på samme måte som en bonde bare skal høste sin egen åker, og ikke naboen sin. Vær tålmodig med de frøene du har sådd, og ikke grafs til deg av det andre har oppnådd mens du venter. Vi i Ungdomstro tror denne rikdommen kan være all slags rikdom, blant annent ære. Det hender jo av og til at man blir tillagt æren for noe man ikke har gjort, eller at man tar litt mer av æren enn det som er helt riktig. Det er jo en slags utnytting av andres arbeid, en høsting av en annens åker. Fy.

Men når alle andre grafser til seg av vår rikdom, eller vår ære, da kan det være vanskelig å ikke grafse tilbake. Man føler seg fort tråkket på og urettferdig behandlet. Når vi da lider under denne urettferdigheten, er Jakob sitt tips å be. Og dersom vi skulle bli velsignet, så syng lovsanger. Og dersom vi lider på noen annen måte, be. Og i det hele tatt; be. Men husk for all del på at bønnen er mye kraftigere dersom den kommer fra en rettferdig person, en som har bekjent sine synder og som ikke lenger grafser fra de andre.

Grafsing
Så langt i brevet har vi allerede gjennomgått en prosess. Vi har gått fra å være mennesker som utnytter andre, som grafser til seg avkastningen fra andre sine frø, til å bli tålmodige personer som takler motgang, ikke ved å grafse tilbake, men ved å klage sin nød til Gud. Ettersom vi har forandret oss, er vi nå i stand til å rettlede andre gjennom den samme forandringen. Kanskje det er derfor Jakob sier som sitt siste og viktigste ord: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.

mandag 17. desember 2007

Nye bilder på Ungdomstroblogg

Torstein, Chris, Miriam og IngeVi har fått noen nye bilder av oss i Ungdomstroblogg som vises i margen til høyre. For spesielt interesserte, finnes det også større varianter av bildene til fri beskuelse her: http://www.facebook.com/album.php?aid=78400&l=032eb&id=900040494 (i nytt vindu).

Ellers kan du også bli fan av Ungdomstro på facebook på denne siden: http://www.facebook.com/profile.php?id=28003330544 (i nytt vindu).

mandag 10. desember 2007

Når isen smelter

Hjelp til podcastVi lever i en tid med mye bråk og skravl, ja kanskje endog et hysteri, rundt global oppvarming og forurensing av miljøet. Sågar Nobels fredspris har blitt gitt til miljøforskerne i FN's klimapanel og miljøforkjemperen Al Gore. Selv om nevnte klimapanel har slått fast at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, er det likevel mange som ikke tror det er så farlig med global oppvarming, og noen tror alt sammen er en gedigen bløff.

Så hva vil egentlig skje dersom global oppvarming faktisk er tilfelle, og all isen på Grønland smelter? Ungdomstro har funnet noen av svarene...

Når isen smelter, og da snakker vi om is som ligger på fastlandet (som på Grønland og på Antarktis), vil det første som skjer, naturlig nok være at havnivået stiger. Dersom vi fordelte all isen på Grønland jevnt ut over alle verdenshavene, ville havnivået stige med ca 7 meter.

Men havnivået vil ikke stige jevnt over hele kloden. Jordens rotasjon fører til at havet ved ekvator vil stige mer enn havet i nærheten av nordpolen. Havet som har en større sirkelbevegelse vil "strekke seg" lengre ut fra kloden enn det havet som ligger nært rotasjonsaksen vil gjøre. Dette fenomenet fører til at havet vil stige med 3,5 cm mer ved ekvator enn ved polene dersom havet stiger 7 meter, og det er det samme fenomenet som gjør at tekoppkarusellen på tivoli er litt mer spenstig hvis man sitter i en av de ytterste koppene.

En bieffekt av mer hav ved ekvator vil være at jorden begynner å snurre langsommere. Det vil motvirke forskjellene i havnivå mellom pol og ekvator noe, men den største forskjellen vil nok være at døgnet blir 0,1 sekund lengre. Det samme fenomenet opptrer når en snurrende ballettdanser strekker ut armene og begynner å snurre langsommere.

Men tilbake til ulike havnivåer: Dersom Grønlandsisen skulle smelte, vil det være enorme masser som blir borte fra fastlandet på Grønland. Denne isen har trykket fastlandet på Grønland godt sammen, og hvis den blir borte, vil Grønland blåse seg opp, omtrent som en madrass som blåser seg opp etter at man har stått opp om morningen. Denne litt større varianten av Grønland vil også ta mer plass i havet, slik at havnivået vil stige ytterligere andre steder, mens havnivået på Grønland faktisk vil synke.

En annen grunn til at havnivået på Grønland vil synke, er at tyngdekraften til isen vil forsvinne ut i havet. Havet trekker dermed mer mot alle andre kyster, siden tyngdekraften til Grønland blir mindre.

En annen fuktig grunn til at vi bør være forsiktige med global oppvarming, er at varmt vann tar større plass enn kaldt vann. Vannet er på sitt minste når det er 4 grader. Både varmere vann og is tar større plass; det er grunnen til at det ikke er like kritisk, i første omgang, dersom Arktis skulle smelte. Om Arktis skulle smelte er det kritisk på en helt annen måte, nemlig ved at vann absorberer lysenergi mye bedre enn is. Smelting av Arktis vil akselerere global oppvarming ytterligere ved at sollyset ikke blir reflektert, men omgjort til varme. Og varmt vann er altså ikke bra, siden det tar større plass enn kaldt vann, og havet vil stige enda mer.

Oppsummering: Dusj to minutter kortere neste gang.


Mp3 med dette innslaget finner du her

mandag 3. desember 2007

Jakobs brev, kapittel 5, v 13

Jakobs brev kapittel 5, v 13 finner du hos bibel.no.

Denne uken leste vi vers 13-15. Og selv om disse versene i utgangspunktet ikke virker så vanskelige, har selvfølgelig vi i Ungdomstro hengt oss opp i et og annet denne gangen også.

I vers 13 sier Jakob at dersom man lider, så skal man be. Og slik er det ofte, at den som lider, han ber. Det er bra. Men i samme vers står det også at vi skal synge lovsanger dersom vi er glad til sinns, eller ved godt mot, som det står i en annen oversettelse. Og da tenker noen av oss i Ungdomstro, oi, her er det potensiale. Det er jo faktisk ganske sjelden at lovsang kommer som en reaksjon på glede eller engasjement, lovsang er jo som regel langt mer rutinepreget enn som så.
Han var glad, så han satte igang lovsang på hodetelefonene
Dessuten kommer selvsagt tvilen snikende og stiller ubehagelige spørsmål som, selv om de høres logiske og interessante ut når de kommer ut av kjeften, i hjertet er et resultat av sosial angst og dårlig samvittighet. Det er ofte spørsmål som begynner med noe i denne gaten: "Mente virkelig Jakob at..," "hvor går grensen for..." og "er det helt sikkert at..."

Undertegnede tenker som følger: Svaret på slike spørsmål vil ofte være "jeg vet ikke." Men det behøver ikke bety at vi ikke kan lære noe av det Jakob skriver. For eksempel kan en mann som aldri hører på lovsang andre steder enn i kirken, bestemme seg for å kjøpe en lovsangsCD. En annen kan gjøre en like stor innsats ved å nynne lovsanger for seg selv på bussen. Et lite steg for én kan være en maraton for en annen. Uansett vil nok Gud se til hjertet: Et oppriktig ønske om å følge den sanne Jesus er mer enn nok. Jakob gir oss bare tips til hvordan.

Jakobs brev, kapittel 5, v 14-15

Jakobs brev kapittel 5, v 14-15 finner du hos bibel.no.

I vers 14 er det enda mer å ta tak i, og her var rett og slett Ungdomstroredaksjonen litt usikker. I utgangspunktet handler verset om at vi skal gå til menighetens eldste dersom vi var syke, men det meste kom til å handle om vårt ganske vesentlige sidespor: Hvem er menighetens eldste? Vi har foreløpig vurdert tre ulike alternativer.

1. Menighetens eldste er de med høyest alder, evt. dem som har gått lengst i menigheten. Vi i Ungdomstro ble enige i at dette ikke var spesielt sannsynlig, siden kloke ungdommer kan være vel så vis som dumme og ensporede gamlinger. (Ikke at vi på noen måte mener at alle eldre er dumme og ensporede, men observasjoner tyder Menighetens kanskje aller eldste: Pave Benedict XVIpå at det alltid vil finnes noen dumme og ensporede, også blant de gamle.)

2. Menighetens eldste er lederne i menigheten. Dette er den vanligste måten å tolke uttrykket på, og også vi i Ungdomstro har tilbøyeligheter til å mene dette. Samtidig kjenner vi eksempler på at ledere i menigheter ikke nødvendigvis er like velegnet i stillingen alltid, og dersom vi ser på menigheten som en større enhet enn akkurat det og det forsamlingshuset, blir det også vanskelig og lage et hierarki med ledere. Vi kan selvsagt kjemme alle ledere over én kam og si at alle prester, pastorer og bibellærere stiller likt, og kanskje til og med inkludere gruppeledere o.l.. Da begynner vi å nærme oss, i alle fall i praksis, den tredje muligheten vår.

3. Menighetens eldste er menighetens klokeste, evt. dem som er tettest på Jesus. Dersom det var vanskelig å lage et lederhierarki, skulle det definitivt være vanskelig å lage et visdomshierarki. Derfor blir denne tolkningen mer individuell: De eldste i menigheten er dem vi som enkeltpersoner har størst tiltro til som Jesusetterfølgere, eller: De eldste er dem vi tror har det beste forholdet til Jesus. Dermed blir "de eldste i menigheten" forskjellig fra person til person.

For undertegnedes vedkommende ville kanskje dette sammenfalle litt med ledere i menigheten, f. eks. Trond Vikebø. Ikke fordi Trond er pastor, men fordi han har stor innsikt, rikelig med visdom og relevant erfaring med Jesus.

Erfaring er nok viktig for å bli en av menighetens eldste. Det ligger jo litt i ordet "eldste" at personen har opplevd litt. Men uansett hvordan man velger å tolke det, har det nok ikke så mye å si likevel. For det er nemlig troen til den syke som redder ham, ikke menighetens eldste.

Forøvrig har vi fullstendig oversett setningen med salving i olje. Det ble for vanskelig.

Summende strømforsyning

Elektrisitet er vanligvis nokså stille av seg, der den snor seg frem i ledninger og diverse apperaturer. Det er jo de mekaniske mekanismene som vanligvis bråker. Derfor er det faktisk et godt spørsmål hvis et nysgjerrig hode spør seg om hvorfor i alle dager strømforsyninger i enkelte tilfeller lager en forsiktig summelyd. Heldigvis har noen glupe lesere av New Scientist (link i nytt vindu) funnet svaret.

Det har seg nemlig slik at en strømforsyning ofte består av en transformator og en likeretter. Og det er transformatoren som bråker. En enkel transformator består kun av en jernkjerne med to ledninger viklet rundt seg. Ledningen med strøm "inn" i transformatoren kommer fra veggen, og i denne ledningen går strømmen frem og tilbake 50 ganger i sekundet (såkalt vekselspenning).

En enkel transformator

I en jernkjerne er det mange jernmolekyler. La oss kalle disse jernmolekylene for elever. Så lenge det ikke er en lærer til stede i jernkjernen, vil elevene sitte i alle retninger, og stolene og pultene står mer eller mindre tilfeldig rundt om kring. Siden dette er usedvanlig late elever, vil de ikke gjøre særlig mye annet enn å slappe av i sin retning.

Og så til ledningen: Når strøm går i en ledning, skapes det et magnetfelt rundt ledningen. Siden ledningen er viklet mange ganger rundt jernkjernen, får vi et ganske sterkt magnetfelt i jernkjernen. La oss kalle dette magnetfeltet for en lærer. Siden strømmen går frem og tilbake 50 ganger i sekundet, går også læreren frem og tilbake 50 ganger i sekundet. Dette fører naturlig nok til kaos i klasserommet hvor læreren befinner seg, hvor alle elevene er nødt til å snu seg 100 ganger i sekundet, én gang hver vei. Dermed bråker det så mye at selv et menneskeøre kan høre en svak summing

Den fysiske forklaringen er at metallet utvider seg bittelitt for å klare å snu alle molekylene i riktig retning. Derfor virker jernkjernen som en høyttaler som gir oss en summelyd på 100 Hz.

Årets julegavetips

Vi i ungdomstro har laget en mer eller mindre gjennomtenkt liste over de beste julegavetipsene i år. I motsetning til tidligere år, har vi ikke rangert noenting i forhold til hverandre, og vi lar kommentarfeltet være åpent for flere gode forslag (som kanskje dukker opp i neste ukes program)

Hva skjuler seg i den spennende esken dette året?
* Kjøkkenutstyr
* Kalender med personlige bilder. Fåes f. eks hos Fotoknudsen fra kr 139 og oppover (link i nytt vindu)
* Brettspill
* Kinobilletter
* Hjemmelaget og økologisk syltetøy eller juice. Fåes kjøp på "Bondens marked" som kommer til Vågsalmenningen i Bergen 14. - 15. desember og holder åpent til 17 på fredagen og 16 på lørdagen. (link i nytt vindu)
* Nintendo Wii
* Klær til de litt eldre (må sees litt an; en 12-åring er kan være for ung til å sette så stor pris på dette, mens en 18-åring sannsynligvis ville være svært takknemlig)
* Gavekort hos en artig nettbutikk, som f. eks. thinkgeek.com (link i nytt vindu)
* Gjøglerutstyr (jongleringsballer, diabolo, djevelpinner etc.)
* Språksoftware til dem som vil lære seg språk. Rosetta Stone er en variant som ikke bruker et annet språk (som engelsk) for å lære oss et nytt språk, men bruker kun lyd, bilde og interaktivitet. Du kan prøve og kjøpe Rosetta Stone her (link i nytt vindu - husk å ha høyttalerene på) men det er billigere å kjøpe fra andre nettbutikker.
* Lego