Torsteins bloggbønn

Kjære far,

Jeg ville be til deg, og bruke tid med deg. Men jeg ble liggende uten å si så mye. Jeg er jo, merkelig nok, ikke noen pratens mann.

Så jeg ville heller skrive noe. Men det ble plutselig så upersonlig og formelt; men du må vite at jeg egentlig vil være kompis og fortelle om dagen slik jeg ville gjort med min jordiske far, med kroppspråk og detaljforklaringer om småting. Det var iallefall slik da jeg bodde hjemme... nå går det mest over sms.

Så her kommer da noe av det jeg har på hjertet.

Jeg vil gjerne takke for den flotte entusiasmen som vokser i Ungdomstro. Det er utrolig flott at vi har fått med oss Miriam og Kris-André, jeg gleder meg mer til å fortsette å lage Ungdomstro nå enn noen gang før. Jeg håper du har lyst til å virkelig fortsette å velsigne meg, Inge, Miriam, Chris og Kris-André med radioglede og entusiasme som i det minste nærmer seg Knut Jørgen Røed Ødegaard (en av mine nye store helter).

Det som derimot er litt vanskelig for tiden, er hvordan jeg skal forholde meg til fremtiden. Jeg tror jeg helst vil til Stanford, bli arbeidsom og jage fjelløver, og hvis du syntes det er en god idé, vil jeg gjerne be om få å komme inn. Det ser kanskje litt vanskelig ut nå, men jeg lever i håpet.

Det er litt tøft for meg å bare skrive dette, men: La din vilje skje.

Og så syntes jeg det er litt vanskelig med militæret. Jeg er jo på vippen mellom kjempeivrig og militærnekter, og jeg syntes rett og slett det er litt vanskelig å bestemme seg. Foreløpig har jeg bare oppført meg som om jeg var ivrig, og tenkt at mine betenkeligheter rundt en eventuell urettmessig bruk av militæret fikk være den tid den sorg. Hvis jeg begynner i militæret kan jeg kanskje bli satt på vanskelige valg der alternativene er å synde mot deg eller å stemplet som landsforræder og bli satt i fengsel. Jeg merker det jo allerede når jeg forsvarer Mullah Krekar i cellegruppen, at her er det fort gjort å bli en landssviker. Jeg gruer meg forresten til neste gang jeg er nødt til å ta ham i forsvar, han var jo på nyhetene idag igjen.

Du ser også homofilisaken i den norske kirke. Dette er så vanskelig far, folk blir sinte og fornærmet uansett hva som skjer. Jeg ber om at du planter tanker i hodene på folkene som bestemmer, og at resultatet kan føre til en verden med litt mer kjærlighet, en verden med litt flere Jesus -etterfølgere. Jeg ber om at det skal foregå en fin prossess, og at Jesus ikke skal bli skjemmet ut på noen måte. La ditt navn holdes hellig.

Og sist vil jeg også takke for det flotte livsmottoet mitt, "gjer noko skummelt kvar dag." Jeg har blitt utrolig glad i det, selv om jeg ikke alltid husker på å følge det. Det har blitt et slags synonym for glede, en kur mot ensomhet og en kilde til økt livskvalitet alle de gangene jeg har benyttet meg av det. Jeg takker enormt for denne velsignelsen, og i denne omgang kanskje spesielt for styrken til å spise hele to kyllinglår ved ulike anledninger forrige uke. Det har bevist at ingeting er umulig.