Klassetur i England

Forrige uke var ikke undertegnede på luften slik han pleier, i og med at han hadde tatt turen over vannet til England og Newcastle. Der var poenget å besøke to universiteter som gjerne ville ha norske studenter, samt å bli bedre kjent og ha det kjekt.

(Undertegnede gidder fra nå av ikke å bruke den fancy tittelen sin mer, men skriver videre under psaudonymet "jeg.")

Jeg kan absolutt skrive under på at jeg har hatt det kjekt. Dette har kanskje vært den kjekkeste klasseturen jeg noengang har vært på; og samtidig den klasseturen med mest alkohol og minst søvn om nettene. Og det utsagnet er kanskje litt spesielt når det kommer fra en (i det minste relativt) edruelig kristengutt.

For å forstå hvorfor denne turen har vært ekstra kjekk for meg, er det viktig å være klar over at jeg fikk jeg meg litt av et sjokk forrige gang jeg var på klassetur. Noen av mine til vanlig supersmarte klassekamerater drakk seg fra sans og samling, kastet opp på hotellrommet og brukte kanskje tusenvis av kroner på alkohol. Det var en veldig koselig tur, men jeg var sjokkert.

Men før denne turen til Newcastle var jeg mye bedre forberedt på hva som kunne komme, så jeg ba til Gud om at jeg ikke måtte gjøre noe idiotisk samtidig som jeg kunne få ha det gøy sammen med klassen min. Jeg hadde altså dette målet med turen: Ikke gjøre noe dumt, men virkelig ha det gøy med klassen min likevel. Og jeg tror det var bra å ha gjort seg opp dette målet på forhånd, for da visste jeg at jeg skulle si nei til drikkepress, som jo var tilstede, men samtidig være med på praten og være med å danse hvis muligheten ba seg.

Og jo da, muligheten ba seg; litt nerver og sosial angst holdt tilbake i begynnelsen, men da Foo Fighters plutselig dukket opp etter én time med melodi-løs techno, kunne jeg jo ikke la muligheten forsvinne. Og sannelig fortsatte den gode musikken akkurat så lenge at jeg ble sliten og litt svett, og med hånden på hjertet kunne si at jeg virkelig hadde hatt det gøy også den kvelden.

Fra før av har jeg et motto på veggen, et slags mål med livet, som i lignende situasjoner har hjulpet meg videre:

Gjer noko skummelt kvar dag!

Ellers vil jeg bare si: KONGE tur folkens. (Ser fram til at alle bildene facebookes:-)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 4

Jakobs brev kapittel 4 finner du hos bibel.no.

Vi mennesker har en lei tendens til å ligge i strid, noe som ikke er særlig bra. Jakob drar det så langt som å sammenligne det å ligge i strid med hverandre som å være fiender med Gud. Så lenge vi er i strid, viser vi at vi ikke tror at Gud mener alvor når han "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss" (v 1-5).

Men heldigvis er nåden større (v 6). Det betyr at Gud har større kjærlighet til oss mennesker enn han har til sitt eget byråkrti. Vi i ungdomstro har denne illustrerende historien: En av Torstein sine klassekamerater kom i skade for å ta med seg to flasker alkohol for mye til Norge, og følte seg såpass uvel at han gikk bort til tollerne for å fortolle disse (det kaller vi ydmykhet). Men da ble han viftet videre uten å måtte betale noenting. Altså, tollerne tøyde reglene, og benådet regelbryteren slik at han slapp å betale sin "straff," eller toll, i dette tilfellet.

Gud er veldig tøyelig i reglementet sitt. Så lenge man ydmyker seg, blir man tilgitt, eller som det står skrevet i Ordspråkene 3, 34: "Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde." Etter Jesus, kan vi alle komme ydmyke til ham med så mange regelbrudd på samvittigheten vi kan telle til, og han vil vifte oss forbi uten at vi trenger å betal straffen. Les mer i bloggposten fra 1. oktober.

Det at vi slipper å betale straffen, betyr derimot ikke at vi skal ta med oss så mange flasker som mulig gjennom tollen. Tvert imot; "Så vær da lydige mot Gud," sier Jakob i vers 7.

Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer blant annet:
* Å stå djevelen imot, så han skal flykte fra oss.
* Å hold seg nær til Gud, så han skal holde seg nær til oss. (Ungdomstro tenker: Å holde seg nær til Gud kan gjøres ved å være bevisst på ham gjennom dagen, og ved bønn eller faste eller noe sånt)
* Å vaske hendene sine, de av oss som har syndet (Ungdomstro tenker: Å bryte dårlige vaner eller å gjøre opp for urett begått tidligere, slik Sakkeus gjorde i Luk 19, 8)
* Å rense hjertene, de av oss som har et delt sinn (Ungdomstro tenker: Å rense hjertet betyr å finne ut hva som er "å være lydig mot Gud," og deretter ta et standpunkt. Les mer i bloggposten fra 8. oktober)
* Å klage og sørge, å bryte ut i gråt! Å vende latteren til sørgesang og gleden til alvor.
* Å ydmyke seg for Herren, så han skal opphøye oss.
* Å ikke baktale hverandre (Ungdomstro tenker: fordi du ødelegger elskverdigheten til den du slenger drit om. Les mer i bloggposten fra 15. oktober)

Versene 13-17 er litt vanskelig å hekte direkte til resten av kapittelet, men undertegnede tror etter litt frem og tilbake at kritikken her går på mangelen på ydmykhet i utsagnet i vers 13: "I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger." Hvis man være lydig mot Gud, eller la Gud gjøre sin gjerning i seg, vil det altså være mye bedre å velge denne mer ydmyke og mindre bombastiske varianten fra vers 15: "Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre."

Neste uke begynner vi på kapittel 5, så listen up!

Til orientering

Desverre var Inge nødt til å være alene idag, siden Torstein var på klassetur til England, Chris var som vanlig i marinen (snart ferdig nå), og Miriam kunne heller ikke komme. Men vi henter oss inn igjen neste uke, på tross av litt småamputert sending denne gangen, altså.

Så keep up listening, folkens.

Inge forteller om radioen

Jaja, får vel eg skrive noe her og

Jeg er jo som sagt bergenser igjennom blodet, det er jo fantastisk. Bergen er byen jeg brenner for og ønsker ved hjelp av ungdomsradioen å dele Guds ord til alle dere som hører på oss.

Jeg er en koselig gutt, kan være sjenert når du først treffer meg, men når vi blir kjent skal eg love deg at eg åpner meg nye mer og da kan det bli morro. Vårt arbeid i radioen er blitt over 5 år gammelt, jeg har jo vært med i fra starten da radioen het CIA (Christians In Action). Etter det har vi hatt navnet Radio Version før vi forandret navnet til (radioen) Ungdomstro. Jeg har sett mange medarbeidere komme og gå, men uansett hvor mange som sitter i studio eller hvor få, merker jeg gleden og ønsket om å fortelle om Gud ut til alle i Hordaland området.

Mine ønsker for denne radioen er at vi skal bli en stor radio fylt med Den Hellige Ånd, slik at vi kan fortelle om Gud til alle som hører på oss. Jeg har et ønske om at det en dag skal det komme en person inn i Tabernaklet og si at han ble frelst takket være å høre på Ungdomstro, dette er noe jeg ønsker at skal skje så lenge vi bare forsetter å prate om Gud og de underverker han gjør.

Her fikk dere en liten smakebit av litt historie og noen fremtidsdrømmer fra meg, da kan vel jeg si peace out! Og husk Brann vinner seriegull i år!

Snakkes

Øyebryn

Øyebryn er de hårene som sitter i pannen over øynene. Hensikten med øyebryn er å hindre svette, håravfall, flass og regn i å falle ned i øynene. Øyebryn har også mye å si når vi kommuniserer, f. eks når vi skal være strenge eller overrasket. I Afrika brukes øyenbrynene som bekreftelsestegn istedet for å nikke.

Hvis man er så uheldig å ikke ha øyebryn, er det kanskje fordi man har sykdommen Trikotillomani. Det er en psykologisk sykdom der den syke har en manisk trang til å trekke ut alle hårene fra kroppen sin. I så fall vil den syke oppleve at svetten og dritet som renner ned i øynene forårsaker hevelser i øyeregionen som sannsynligvis ikke er særlig behagelige.

Dersom man kun har ett langt øyebryn som dekker begge øynene, er det en medisinsk tilstand som kalles monobryn eller synophrys. I enkelte land, som for eksempel Iran, er dette et tegn på jomfrudom, mens det i de fleste vestlige land ikke er ansett for å være særlig pent. På 70 -tallet sa krimologer at monobryn var et kjennetegn på kriminelle, mens det i filmen "The Company of Wolves" ble sagt dette av en gammel bestemor: "Pass deg for epler som ligger på bakken og for menn hvis øyebryn møtes." Hun ble senere spist av en varulv.

Alle dukkene i Sesam stasjon hadde monobryn, mens alle vi i ungdomstro har stereobryn (hvis det er noe som heter det). Dermed er vi like mange.

Om begeistring for stjerner og sånt

Undertegnede opplevde et aldri så lite øyeblikks begeistring da han oppdaget at han delte fødselsdato som en av sine mange helter: Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Knut Jørgen Røed Ødegaard (heretter referert til som Knut) er, for de som har glemt det, et entusiastisk menneske som først og fremst er kjent for sine engasjerte TV-opptredner når det skytes et stjerneskudd eller når månen skygger for solen. Da er mannen i sitt rette element, og det sprudler energi og lyser livsglede i alle tenkelige himmelretninger; aldri før har vi vel sett en mann være så glad i universet som Knut. Vi kan kalle det kjærligheten Knut har til stjernehimmelen for lidenskap - det smitter, gir glede, og det er en kilde til energi. Så selv om Knut dedikerer timesvis av tid til himmelen hver dag, blir han ikke lei av jobben sin; tvert imot forsyner denne lidenskapen ham med nye krefter og ekte livskvalitet.

Det er noe av det samme med dedikerte Brann-supportere: Ikke de daffesupporterne som bergensere flest, men dem som virkelig elsker Brann. Dem som reiste på bortekamp til Tromsø i 2001-sesongen, da Brann kjempet mot nedrykk; de som skriker sammenhengende gjennom 90 minutter ved et 6-0 -tap. Det er dem som virkelig har grunn til å feste neste helg; de hadde partoutkort i 1965, da Brann spilte i 1. divisjon.

Det er en ekte kjærlighet til klubben som gjør at supporterene står ved Brann i tykt og tynt, og det er den ekte kjærligheten som skaper begeistringen og engasjementet når Brann vinner. Lidenskapen til Brann betyr ikke at det festes hemningsløst hver eneste kveld, men det fører til at det festes hemningsløst når Brann vinner, en smittsom glede, et ekte engasjement! Knut sin lidenskap for stjernehimmelen fører kanskje ikke til overmåte begeistring hver eneste dag, men den fører til desto mer hemningsløs festing den dagen vi faktisk opplever en 100% solformørkelse!

Knut Jørgen Røed Ødegaard er en helt. Han er et forbilde med sin lidenskap for astronomi og det engasjementet han viser når noe skjer på stjernehimmelen. Noen av oss andre ønsker også å ha en slik lidenskap for noe, ønsker å brenne virkelig sterkt for noe. Det trenger ikke være stjerner, selv om det sikkert er fint. Det trenger ikke være Brann, selv om det er strålende. For undertegnedes del bør det helst ikke være nynorsk, selv om han er tilbøyelig til å skryte av det også innimellom. Men noe.

Gud ligner litt på Brann-supportere. Gud har jo opp gjennom hele historien heiet på oss mennesker, forsøkt å hjelpe oss opp på beina, prøvd å vise oss veien å gå på x antall ulike måter, og stått på barrikadene mot djevelens lumske planer fra dag én. Se bare på all ondskapen Jesus opplevde når han gikk rundt på jorden; trass i at han ble pisket og drept på et kors, elsket han dem som drepte ham så lidenskapelig at han sa til sin far, "tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Luk 23, 34).

En slik lidenskap for mennesker kan være flott å ha. Lidenskapelig opptatt av å hjelpe mennesker... Eller kanskje lidenskapelig glad i Jesus? Lidenskapelig for Ungdomstro? Lidenskapelig audiotekniker? Lidenskapelig helikopterpilot? Lidenskapelig lege? Lidenskapelig maler? Lidenskapelig produktutvikler? Lidenskapelig bedriftsleder? Det er mange muligheter.

Undertegnede er kanskje litt usikker på mange ting, men vil gjerne bli smittet av Jesus sin entusiasme og livsglede ved å bruke tid med ham. (Les forresten mer om Knut Jørgen Røed Ødegaard hos wikipedia, og pugg f. eks når mannen har bursdag)

Jakobs brev, kapittel 4, v 11-12

Jakobs brev kapittel 4, v 11-12 finner du hos bibel.no.

Først en kort gjennomgang av kapittelet frem til nå: Jakob skriver brev til oss kristne, og peker på at vi er i strid. Det er ikke så bra, men heldigvis er nåden større enn reglene. Likevel er det ikke spesielt bra å være i strid, så Jakob forteller oss at vi må være lydig mot Gud. Dette innebærer blant annet å vaske hendene og rense hjertene.

Og så til dagens tekst: Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer også å ikke baktale eller dømme hverandre. Greit nok, tenkte undertegnede, det er vel opplagt! Men likevel tar Jakob seg tid til å begrunne hvorfor det er galt å baktale og dømme andre.

Begrunnelsen til Jakob tolket vi i Ungdomstro som noe i denne retningen: Dersom du snakker stygt om andre, snakker du også stygt om det å elske sin neste som seg selv. Altså, hvis én skulle la det falle en kommentar om den gruelige klessmaken til en annen bak hans rygg, da vil det også bety at den éne indirekte sier at det er stygt å elske den andre.

Vi i Ungdomstro oppdaget etter en stund at det slett ikke er slik vi ser på baksnakking. Vi tenker jo i våre forurensede hoder at man ikke ødelegger elskverdigheten til den personen man snakker nedsettende om! Det blir jo opplagt galt når vi skriver det ned i en setning, men hodene våre oppfører seg ikke logisk i så måte.

Derfor tenker vi at Jakob skriver ned denne opplagte setning, man ødelegger elskverdigheten til dem man snakker stygt om, fordi han ønsker å rense hodene våre fra løgnen om at en kommentar ikke er så farlig.

Vi i Ungdomstro tenker også for oss selv at baksnakking og for-(hånds-)dømming er nokså utbredt i strid, og at det er derfor Jakob legger vekt på å få bukt med disse i forbindelse med å skape fred.

Bare se på alle løgnene man trodde om jødene i nazi-Tyskland! Det er både dømming (at man trekker en slutning om en eller flere personer) og baksnakking (nedsettende propaganda) samtidig! Slik er det jo ofte; man gjør seg opp en fordom mot noen, altså man dømmer noen, og så slenger man drit om dem basert på den samme fordommen. Da blir det fort strid.

Epler som (ikke) blir brune

Ukens tips hjelper alle oss med småspiste foreldre som lar halve eplet ligge igjen i fruktkurven: Sitron.

En sitronbåt holder seg lenge i kjøleskapet, og kan brukes mange ganger. Bare press noen dråper med sitronsaft over det oppskårne eplet, og det vil holde seg lenge uten å bli brunt.

Grunnen til denne underfundigheten er blant annet at sitronsaft inneholder enorme mengder C-vitamin, som binder seg til stoffet fenolase i eplene, som normalt ville bundet seg med oksygen og blitt brunt. Hvis du vil vite mer, besøk New Scientist på internett.

Jakobs brev, kapittel 4, v 7-10

Jakobs brev kapittel 4, v 7-10 finner du hos bibel.no (norsk) eller i The Message (engelsk).

I vers 7 gir Jakob oss konklusjonen til retorikken i vers 1-6. Dersom vi virkelig tror Gud mener alvor når han sier at han "med brennende iver gjør krav på den ånd som bor i oss," må vi, som Jakob sier i vers 7, være lydige mot Gud, eller bøye oss for Gud som det står i noen andre oversettelser. I The Message er det oversatt til å "la Gud gjøre sin vilje med deg."

De ulike ordlydene gir litt ulike bilder av hvordan Gud er, men samme hvordan man snur på det, blir resultatet at man begynner å følge etter Jesus, man begynner å ligne litt mer på Jesus. Enten fordi man prøver å oppfylle sin plikt overfor Gud, eller fordi man lar Gud styre seg, eller fordi man vil ære Gud. Eller alle tre. Uansett er det smart å søke Gud og holde seg nært til ham. (v 8)

Jakob utdyper hva dette vil innebære i de neste versene.

Vask hendene, dere syndere: Vårt eksempel er narkolangere. Hvis man er narkolanger, er man med på å ødelegge menneskers liv, og vi synes dette er en opplagt synd. Å vaske hendene i denne situasjonen vil bety å slutte å selge dop.

Rens hjertene dere som har et delt sinn: Vårt eksempel er sex før ekteskap (hva som er et ekteskap er vel en diskusjon i seg selv, men den bryr vi oss ikke om idag). Når man er sammen med sin megasøte kjæreste, kan det være fristende å ligge sammen, og en del av oss sier kanskje JA, mens en annen sier NEI. I en slik situasjon tror vi at vi har et delt sinn, og å rense hjertet i denne situasjonen betyr å bli klar over hva som er rett og sant, og luke bort løgner og vrangforestillinger knyttet til hvilket valg man skal ta (kanskje ved å lese Heb 13, 4). I praksis tror vi dette fører til at man tar et standpunkt, f. eks. NEI.

Klag og sørg, bryt ut i gråt. Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor: Vi i ungdomstro tror at det er sunt å være lei seg når det er konflikter og vanskelige situasjoner, eller strid, som kapittelet har handlet om så langt. Våre eksempler er vanskelige familiesituasjoner, munker i Burma, sultne barn i Darfur, dødsfall i nærmeste omkrets, mobbing på skolen og alle andre triste situasjoner. Er dette situasjoner man skal ta alvorlig og ikke vifte bort med en avvisende taperlatter? Vi tror det. I følge dette verset er det kanskje bra også å klage; vi i Ungdomstro tenker at klagene bør komme som et resultat av fortvilelse, som beskrevet i Jakobs brev, og ikke som fra en sutrete 3åring som bare får én iskule til dessert. Men altså, for all del, vær fortvilet når du har grunn til det.

Vi konkluderer som Jakob: Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. (Å være fortvilet innfor Gud er kanskje et tegn på ydmykhet? Man legger seg jo flat for Gud og innser sin utilstrekkelighet...)

Bowling

I forbindelse med vår kjære Inge sin bursdag, var vi i Ungdomstro m/ flere invitert til bowling på Vestkanten. Det var en artig opplevelse for alle sammen, og vi opplevde både oppturer og nedturer.


At undertegnede ikke er noen fremadragende bowler, ble i første spill omstendelig demonstrert; 1 poeng på de fire første rundene talte sitt tydelige språk. Og etterhvert som de gode kastene lot vente på seg, falt det naturlig nok noen vennskapelige kommentarer om den lave poengsummen. Ikke noe å ta seg nær av, men snarere en konstatering av fakta: "Jeg tror jeg aldri har sett noen som er såå dårlig i bowling før."

Men det var ord som skulle bli gjort til skamme.

For i spill nummer to klarte nemlig undertegnede å mane frem lange masker ved å fokusere på kastet her og nå istedet for å fokusere på kjeglene langt der fremme; måpende måtte samtlige konkurrenter se seg slått av samme mann de knuste for et kvarter siden.

Men den uskyldige kommentaren skulle bli et enda surere eple å bite etter det tredje spillet: Ikke bare tapte han hvis kommentar hadde latt falle, men han tapte med en dårligere poengsum enn den undertegnede hadde fra sitt først spill. Dermed falt kommentaren på sin egen urimelighet, eller - den skiftet i det minste adressat.

Kattekast

Medfører det riktighet at en katt vil overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Nei

Medfører det riktighet at en katt kan overleve et fall fra en hvilken som helst høyde?

Vårt svar: Ja

Når vi skal lande, er det tre faktorer som er viktig for om vi overlever eller ikke: Hastigheten vi kommer med, arealet vi treffer bakken med i forhold til hvor mye masse som skal bæres, og hvor lang tid landingen tar.

Hastighet
Med tanke på masse (vekt) i forhold til overflateareal, vil en katt oppnå en makshastighet på rundt 100 km/t. Da vil luftmotstanden være like stor som tyngdekraften, og hastigheten vil holde seg konstant. Et menneske vil falle omtrent dobbelt så fort.

Landingsareal vs masse
En katt har fire føtter til å ta imot en ganske lav masse (2 kg?), mens vi mennesker har to føtter som må ta imot en mye større masse (70 kg?). Generelt er det slik at en massiv gjenstand som er hundre ganger så stor i overflate, har en masse som er tusen ganger så stor (dette vil også endre fallhastigheten)

Landingstid
Dersom et fall blir tatt imot over et lengre tidsrom, vil det bli mindre krefter i sving pr tid. På en trampoline eller tjukkas tar det lang tid fra man lander til man har nådd bunnen. Dette kalles demping, og foregår også i knærne våre når vi foretar et steg eller når noe lander i et tre. Siden en katt har fire bein, har den muligheten til å først dempe med bakbeina, og så overføre tyngdepunktet til frembeina. Slik tar landingen dobbelt så lang tid som hos mennesker, som ofte må lande med begge beina samtidig. Siden underlaget også har ulike grader av demping, vil det bety mye om katten lander på gress eller om den må lande på betong.

Tatt disse forholdene i betraktning, har en katt langt større mulighet til å overleve enn et menneske har.

Det er også gjort vitenskapelige undersøkelser knyttet til kattefall. På en veterinærklinikk i England spurte man alle katteeiere hvis katt hadde fallskader, evt død som følge av slike, hvor høyt katten hadde falt. Resultatene viste at den høyeste kattedødeligheten ved fall var fra 7. etasje, mens kattedødeligheten ved fall var langt lavere for katter som falt fra 32. etasje. Med bakgrunn i disse resultatene, samt enkel fysikk som tilsa at katten ved denne høyden nettopp hadde oppnådd makshastighet, skape man teorier om at en katt var "stiv i leddene" så lenge den akselererte, mens den slappet mer av når den hadde konstant fart, som tilfellene var ved høyere fall.

Uansett vil vi i Ungdomstro fraråde kattekasting fra alle etasjer.


Mp3 med dette innslaget her

Jakobs brev, kapittel 4, v 1-7

Jakobs brev kapittel 4, v 1-7 finner du hos bibel.no.

Kapittelet innledes med at Jakob spør retorisk om hvor all striden kommer ifra. Visst finnes det strid, tenker vi; strid mellom stater, strid mellom mennesker, strid mellom ulike politiske grupper og strid mellom ulike kirkesammfunn. Egentlig er det strid i alle retninger, og undertegnede kan skrive under på at selv han har opplevd strid. Og kanskje er det alle disse former for strid som alle har årsak i disse tre: Lyst, begjær og misunnelse (v 1-2).

Videre står det at vi ikke får, vi som er i strid, fordi vi ber feil (v 3).

I vers 5 spør Jakob om vi, som er i strid, "virkelig tror det er tomme ord når Gud sier at han gjør krav på den ånd han har latt bo i oss." Naturligvis vil vi si at vi tror Gud mener alvor. Men, dersom vi virkelig tror at Gud mener alvor, hvorfor gjør vi da opprør mot Gud, og følger "verdens ånd," (og går til strid?)? (v 5)

Hva som ligger i at Gud "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss," har vi nok ikke noe entydig svar på. Inge tenkte i første omgang på Den Hellige Ånd, mens undertegnede tenkte på ånd som i livvstil, verdier og personlighet. Derfor ble tolkningene noe forskjellig, i og med at Inge måtte tenke at Gud krevde den gode ånden tilbake, mens jeg måtte tenke at Gud krevde en fornyelse av ånden (til det bedre.) Vi skal ikke slå noen ting fast, men vi er enige om at begge gir mening.

Uansett skal vi være glad at Gud har større kjærlighet til oss stridslystne mennesker enn han har til sitt eget byråkrati. For dersom vi er ydmyke, skal vi få nåde. (v 6)

Det å være ærlig med seg selv og oppdage at man er i strid, å ydmyke seg og forstå det onde i seg selv, viser en sterkere karakter enn om man aldri skulle blunket med øynene, syntes vi i Ungdomstro. I den grad vi er i stand til å se på oss selv som fulle av lyst, begjær og misunnelse, klarer vi også å forstå at det er ugler i motivene våre, og at vår bønn kanskje ikke er etter Guds hjerte.

Ikke desto mindre er det god grunn til å være lydig mot Gud. (v 7) Men der fortsetter vi neste uke.