Bowling

I forbindelse med vår kjære Inge sin bursdag, var vi i Ungdomstro m/ flere invitert til bowling på Vestkanten. Det var en artig opplevelse for alle sammen, og vi opplevde både oppturer og nedturer.


At undertegnede ikke er noen fremadragende bowler, ble i første spill omstendelig demonstrert; 1 poeng på de fire første rundene talte sitt tydelige språk. Og etterhvert som de gode kastene lot vente på seg, falt det naturlig nok noen vennskapelige kommentarer om den lave poengsummen. Ikke noe å ta seg nær av, men snarere en konstatering av fakta: "Jeg tror jeg aldri har sett noen som er såå dårlig i bowling før."

Men det var ord som skulle bli gjort til skamme.

For i spill nummer to klarte nemlig undertegnede å mane frem lange masker ved å fokusere på kastet her og nå istedet for å fokusere på kjeglene langt der fremme; måpende måtte samtlige konkurrenter se seg slått av samme mann de knuste for et kvarter siden.

Men den uskyldige kommentaren skulle bli et enda surere eple å bite etter det tredje spillet: Ikke bare tapte han hvis kommentar hadde latt falle, men han tapte med en dårligere poengsum enn den undertegnede hadde fra sitt først spill. Dermed falt kommentaren på sin egen urimelighet, eller - den skiftet i det minste adressat.