Jakobs brev, kapittel 5, v 13

Jakobs brev kapittel 5, v 13 finner du hos bibel.no.

Denne uken leste vi vers 13-15. Og selv om disse versene i utgangspunktet ikke virker så vanskelige, har selvfølgelig vi i Ungdomstro hengt oss opp i et og annet denne gangen også.

I vers 13 sier Jakob at dersom man lider, så skal man be. Og slik er det ofte, at den som lider, han ber. Det er bra. Men i samme vers står det også at vi skal synge lovsanger dersom vi er glad til sinns, eller ved godt mot, som det står i en annen oversettelse. Og da tenker noen av oss i Ungdomstro, oi, her er det potensiale. Det er jo faktisk ganske sjelden at lovsang kommer som en reaksjon på glede eller engasjement, lovsang er jo som regel langt mer rutinepreget enn som så.

Dessuten kommer selvsagt tvilen snikende og stiller ubehagelige spørsmål som, selv om de høres logiske og interessante ut når de kommer ut av kjeften, i hjertet er et resultat av sosial angst og dårlig samvittighet. Det er ofte spørsmål som begynner med noe i denne gaten: "Mente virkelig Jakob at..," "hvor går grensen for..." og "er det helt sikkert at..."

Undertegnede tenker som følger: Svaret på slike spørsmål vil ofte være "jeg vet ikke." Men det behøver ikke bety at vi ikke kan lære noe av det Jakob skriver. For eksempel kan en mann som aldri hører på lovsang andre steder enn i kirken, bestemme seg for å kjøpe en lovsangsCD. En annen kan gjøre en like stor innsats ved å nynne lovsanger for seg selv på bussen. Et lite steg for én kan være en maraton for en annen. Uansett vil nok Gud se til hjertet: Et oppriktig ønske om å følge den sanne Jesus er mer enn nok. Jakob gir oss bare tips til hvordan.

Jakobs brev, kapittel 5, v 14-15

Jakobs brev kapittel 5, v 14-15 finner du hos bibel.no.

I vers 14 er det enda mer å ta tak i, og her var rett og slett Ungdomstroredaksjonen litt usikker. I utgangspunktet handler verset om at vi skal gå til menighetens eldste dersom vi var syke, men det meste kom til å handle om vårt ganske vesentlige sidespor: Hvem er menighetens eldste? Vi har foreløpig vurdert tre ulike alternativer.

1. Menighetens eldste er de med høyest alder, evt. dem som har gått lengst i menigheten. Vi i Ungdomstro ble enige i at dette ikke var spesielt sannsynlig, siden kloke ungdommer kan være vel så vis som dumme og ensporede gamlinger. (Ikke at vi på noen måte mener at alle eldre er dumme og ensporede, men observasjoner tyder på at det alltid vil finnes noen dumme og ensporede, også blant de gamle.)

2. Menighetens eldste er lederne i menigheten. Dette er den vanligste måten å tolke uttrykket på, og også vi i Ungdomstro har tilbøyeligheter til å mene dette. Samtidig kjenner vi eksempler på at ledere i menigheter ikke nødvendigvis er like velegnet i stillingen alltid, og dersom vi ser på menigheten som en større enhet enn akkurat det og det forsamlingshuset, blir det også vanskelig og lage et hierarki med ledere. Vi kan selvsagt kjemme alle ledere over én kam og si at alle prester, pastorer og bibellærere stiller likt, og kanskje til og med inkludere gruppeledere o.l.. Da begynner vi å nærme oss, i alle fall i praksis, den tredje muligheten vår.

3. Menighetens eldste er menighetens klokeste, evt. dem som er tettest på Jesus. Dersom det var vanskelig å lage et lederhierarki, skulle det definitivt være vanskelig å lage et visdomshierarki. Derfor blir denne tolkningen mer individuell: De eldste i menigheten er dem vi som enkeltpersoner har størst tiltro til som Jesusetterfølgere, eller: De eldste er dem vi tror har det beste forholdet til Jesus. Dermed blir "de eldste i menigheten" forskjellig fra person til person.

For undertegnedes vedkommende ville kanskje dette sammenfalle litt med ledere i menigheten, f. eks. Trond Vikebø. Ikke fordi Trond er pastor, men fordi han har stor innsikt, rikelig med visdom og relevant erfaring med Jesus.

Erfaring er nok viktig for å bli en av menighetens eldste. Det ligger jo litt i ordet "eldste" at personen har opplevd litt. Men uansett hvordan man velger å tolke det, har det nok ikke så mye å si likevel. For det er nemlig troen til den syke som redder ham, ikke menighetens eldste.

Forøvrig har vi fullstendig oversett setningen med salving i olje. Det ble for vanskelig.

Summende strømforsyning

Elektrisitet er vanligvis nokså stille av seg, der den snor seg frem i ledninger og diverse apperaturer. Det er jo de mekaniske mekanismene som vanligvis bråker. Derfor er det faktisk et godt spørsmål hvis et nysgjerrig hode spør seg om hvorfor i alle dager strømforsyninger i enkelte tilfeller lager en forsiktig summelyd. Heldigvis har noen glupe lesere av New Scientist (link i nytt vindu) funnet svaret.

Det har seg nemlig slik at en strømforsyning ofte består av en transformator og en likeretter. Og det er transformatoren som bråker. En enkel transformator består kun av en jernkjerne med to ledninger viklet rundt seg. Ledningen med strøm "inn" i transformatoren kommer fra veggen, og i denne ledningen går strømmen frem og tilbake 50 ganger i sekundet (såkalt vekselspenning).



I en jernkjerne er det mange jernmolekyler. La oss kalle disse jernmolekylene for elever. Så lenge det ikke er en lærer til stede i jernkjernen, vil elevene sitte i alle retninger, og stolene og pultene står mer eller mindre tilfeldig rundt om kring. Siden dette er usedvanlig late elever, vil de ikke gjøre særlig mye annet enn å slappe av i sin retning.

Og så til ledningen: Når strøm går i en ledning, skapes det et magnetfelt rundt ledningen. Siden ledningen er viklet mange ganger rundt jernkjernen, får vi et ganske sterkt magnetfelt i jernkjernen. La oss kalle dette magnetfeltet for en lærer. Siden strømmen går frem og tilbake 50 ganger i sekundet, går også læreren frem og tilbake 50 ganger i sekundet. Dette fører naturlig nok til kaos i klasserommet hvor læreren befinner seg, hvor alle elevene er nødt til å snu seg 100 ganger i sekundet, én gang hver vei. Dermed bråker det så mye at selv et menneskeøre kan høre en svak summing

Den fysiske forklaringen er at metallet utvider seg bittelitt for å klare å snu alle molekylene i riktig retning. Derfor virker jernkjernen som en høyttaler som gir oss en summelyd på 100 Hz.

Årets julegavetips

Vi i ungdomstro har laget en mer eller mindre gjennomtenkt liste over de beste julegavetipsene i år. I motsetning til tidligere år, har vi ikke rangert noenting i forhold til hverandre, og vi lar kommentarfeltet være åpent for flere gode forslag (som kanskje dukker opp i neste ukes program)


* Kjøkkenutstyr
* Kalender med personlige bilder. Fåes f. eks hos Fotoknudsen fra kr 139 og oppover (link i nytt vindu)
* Brettspill
* Kinobilletter
* Hjemmelaget og økologisk syltetøy eller juice. Fåes kjøp på "Bondens marked" som kommer til Vågsalmenningen i Bergen 14. - 15. desember og holder åpent til 17 på fredagen og 16 på lørdagen. (link i nytt vindu)
* Nintendo Wii
* Klær til de litt eldre (må sees litt an; en 12-åring er kan være for ung til å sette så stor pris på dette, mens en 18-åring sannsynligvis ville være svært takknemlig)
* Gavekort hos en artig nettbutikk, som f. eks. thinkgeek.com (link i nytt vindu)
* Gjøglerutstyr (jongleringsballer, diabolo, djevelpinner etc.)
* Språksoftware til dem som vil lære seg språk. Rosetta Stone er en variant som ikke bruker et annet språk (som engelsk) for å lære oss et nytt språk, men bruker kun lyd, bilde og interaktivitet. Du kan prøve og kjøpe Rosetta Stone her (link i nytt vindu - husk å ha høyttalerene på) men det er billigere å kjøpe fra andre nettbutikker.
* Lego