Jakobs brev, kapittel 5, v 12

Dette klippet velger vi å gjøre tilgjengelig som podcast. Abonnér på Ungdomstropodcast ved å skrive inn denne adressen i Podcastspilleren din (f. eks. iTunes):

http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Orginalfilen finner du her:
http://vvv.einerheim.net/menighet/ungdomstro/podcast/jak5-12.mp3

Etiske sko

Vi har alle anledning til å bruke forbrukermakten vår til å gjøre verden til et bedre sted, og vi snakker i den anledning ofte om økologisk melk og kjøttdeig, fairtrade kaffe og lettgrodde speltbrød. Men nå kan vi også være samfunnsbevisste og omsorgsfulle i valg at sko og laptop.

Ny Tid (i nytt vind) har laget en rangering sammen med Ethical Consumer Research Association (i nytt vindu) hvor ulike kjente og mindre kjente sko- og laptopprodusenter blir målt opp mot hverandre. Du kan se hele listen over skoprodusenter hos Ny Tid her (i nytt vindu), men av en eller annen bisarr grunn vil hverken Ny Tid eller ECRA gi oss listen over laptopper uten at vi kjøper bladet deres eller betaler for å få se på internett.

Og akkurat det fremstår som fullstendig meningsløst. Dersom journalistene i Ny Tid og ECRA faktisk har den misjonen å få folk til å velge etisk, burde ikke disse listene være lett tilgjengelig for folk flest? Dette er som å ta inngangspenger i en kirke - hva er vitsen? Kristne deler som regel Jesus helt gratis både over internett og i menigheter rundt om kring, burde ikke da også miljøprofeter og forkjempere for etisk handel blåse disse listene opp på fremsiden av sine hjemmesider snarere enn å være egoistisk på penger og god samvittighet?

Så dermed stilles undertegnede overfor et vanskelig dilemma - skal vi respektere Ny Tid og ECRA sitt idioti, eller skal vi undergrave deres grunnlag for å tjene penger ved å offentliggjøre listene her på Ungdomstroblogg?

Men sjekk for all del ut skolisten hos Ny Tid (i nytt vindu)

Abonnér på Ungdomstroblogg

Vi vil gjerne benytte en aldri så liten bloggpost til å fortelle om denne nyttige funksjonen som sannsynligvis alt for få tar seg nytte av, nemlig RSS feed. Dersom du abonnerer på Ungdomstroblogg via RSS, vil du få beskjed hver gang det legges ut en ny bloggpost her på Ungdomstroblogg, og du slipper å sjekke siden vår for oppdateringer på egen hånd.

For å abonnere på Ungdomstroblogg med RSS, må du finne denne siden:
http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Eventuelt kan du bruke denne:
http://ungdomstro.blogspot.com/feeds/posts/default

De fleste av oss har allerede mulighet for å abonnere i netteleseren eller i e-postleseren vi allerede benytter oss av, men det går også an å laste ned egen software for å lese siste nytt fra oss. En liste over mange tilgjengelige RSS-lesere finner du hos Wikipedia (link i nytt vindu).

Podcast bygger også på RSS. Du kan lese mer om Ungdomstro sin podcast i denne bloggposten.

Dersom du ønsker å få tilsendt en e-post hver gang vi skriver en ny bloggpost, kan du skrive inn epostadressen din i skjemaet som er til høyre på siden et sted.

Dersom du bruker iGoogle, som er Google sin personaliserte hjemmeside, kan du legge til Ungdomstroblogg som en nyhetsfane, la oss si ved siden av BT og YouTube, ved å klikke her.

Gjer noko skummelt kvar dag

I historien om den samaritanske kvinnen i Joh 4, 7-26 (link i nytt vindu), kan det virke som om Jesus har planlagt dagens "kristentid" med en kjempebra misjoneringssamtale med den samaritanske kvinnen. Men hva om dette ikke var et planlagt kristenstunt, men heller bare et utslag av Jesus som var seg selv? Hva om grunnen til at Jesus spør etter vann, er om han faktisk var tørst?

Det sier oss i så fall noe om hvordan Jesus var. Han var en som brøt sosiale normer og sperrer - det var ikke normalt at jøder snakket med samaritanere. Han var en som "gjorde noko skummelt kvar dag."

Dette innslaget finner du her

Lær mer om podcast ved å trykke på logoen oppe til høyre

Tålmodighet (Jakobs brev 5, 7-11)

La oss si at vi sitter på en koselig restaurant i Bergen og bestilte mat for ca 20 minutter siden. Vi har bestilt de herligste retter som har fått de beste skussmål fra pålitelige kilder, og vi gleder oss hemningsløst. Magen har begynt å romle skikkelig, og vannet plasker i munnen når gjengen på bordet ved siden av får servert et herremåltid en konge verdig; det er lenge siden lunsj.

Men maten lar vente på seg, og det virker som alle andre blir servert før oss. Når det er gått enda 15 minutter, får en familie på et bord i nærheten servert noe som ligner mistenkelig på det vi bestilte, enda vi nesten kan sverge på at vi hadde bestilt før dem. Vi begynner å bli litt frustrert, og forsøker å oppnå øyekontakt med serveringsdamene, sånn for å spørre om hvordan det går med maten vår. Men plutselig er alle serveringsdamene som sunket i jorden, og når det endelig kommer en, er hun så travel med noen andre gjester at selv en forsiktig håndgest ville blitt oversett. Det er da en av oss utbryter til den andre: "Når kommer maten her, egentlig?"

Jakobs brev kapittel 5, v 7-11 finner du hos bibel.no.

Det er selvfølgelig mange andre situasjoner man kan være utålmodig i, og det kan vel også være litt individuelt hva som skal til, og hvilken reaksjon som kommer. Men når til og med vår egen Inge innrømmer å kjenne til følelsen "utålmodighet," da kan vel hvem som helst føle den.

I Ungdomstroblogg sitt eksempelet venter vi på, og gleder oss til, et godt måltid. På samme måte kan vi vente på, og glede oss til, den dagen da Jesus kommer tilbake, eller den dagen da "Herren kommer" (vers 7). Men dersom vi blir utålmodig, og det ender i stress og frustrasjon, kan det fort bli en litt amper stemning, og vi kan komme i skade for å klage og krangle. Det er ingen god idé, for "se, dommeren står for døren." Vi må derfor være tålmodige og sterke gjennom prøvelsene (sult og misunnelse tenker vi på som prøvelser, men det finnes helt sikkert andre eksempler også. Sult er når vi mangler mat selv, og misunnelse kommer når vi ser alle de andre som blir servert før oss). Hvis vi holder ut fristelsen til å stjele mat til oss selv (av magen), og fristelsen til å snakke stygt om de andre (av misunnelse), da skal vi bli opphøyet av Gud, etter samme prinsipp som da han opphøyet Job, han som holdt virkelig lenge ut i sine harde prøvelser.

Så det er altså smart med tålmodighet. Men hvordan bli tålmodig? Jakob foreslår at vi begynner å se opp til Job og profetene, siden de er gode forbilder når det kommer til en tålmodig livsstil. Vi i Ungdomstro foreslår dessuten bønn som et godt hjelpemiddel for å gjøre hjertene sterke.

Men litt tilbake til den langdryge serveringstiden på restauranten vår: Dersom vi istedet for å være opptatt av maten i seg selv, istedet spilte et parti sjakk eller diskuterte et interessant TV-program, ville vi bli positivt overrasket når maten plutselig kom. På den måten kan vi unngå å bli utålmodig samtidig som vi hele tiden venter og gleder oss. Kanskje kan vi også fokusere på andre sider av tilværelsen enn akkurat Jesu' gjenkomst når vi lever våre daglige liv, og så blir vi positivt overrasket når han kommer, uten at vi var utålmodige av den grunn?

Det handler kanskje litt om å leve i nuet, å ikke glemme å ha det bra i hverdagen selv om helgen kommer snart; å ikke glemme å ha en gøy utdannelse, selv om vi gleder oss til jobben et sted der fremme, eller; å ikke glemme å ha det fint på jobben, selv om pensjonisttiden glitrer i det fjerne.

Så tips: Spill sjakk når du venter på maten. (På noen spisesteder kan man be om et sjakkbrett mens man venter, f. eks. hos den kurdiske restauranten "Aspendos" like ved Magnus barfot kino.)

Radioaktivt avfall

De fleste vil være enig i at atomkraft er en god idé hvis vi ser bort fra det radioaktive avfallet. Derfor har det blitt tenkt ut mange ulike idéer om hvordan vi skal bli kvitt det, men uheldigvis har alle de virkelig gode alternativene en eller annen ekkel hake. Foreløpig eksisterer det ikke menneskapt radioaktivt avfall som man regner med har funnet sitt endelige hvilested; Det lagres idag mer enn 220.000 tonn radioaktivt avfall i midlertidige beholdere.



Grave avfallet ned
Dette er foreløpig det mest realistiske alternativet, og det er da snakk om å grave mellom 500 og 1000 meter ned i bakken, gjerne i gamle gruver eller miner. Problemet med dette er at det ikke er noen nabolag som ønsker dette avfallet velkommen, jordskjelv kan ødelegge alt, og dessuten er man jo egentlig ikke kvitt problemet med stråling før det er gått noen millioner år. Den første fyllingen er ventet å være klar i 2010 i Finland.

Putte avfallet tilbake der det kom fra
En idé som det stadig forskes på, er å blande høyradioaktivt avfall med ikke-radioaktivt avfall og putte det tilbake inn i gruven igjen. Da blir egentlig verden den samme som før, iallefall dersom vi ser bort fra at vi bare får plass til bittelitt av det radioaktive avfallet.

Dumpe avfallet i mudder på havbunnen
Her blir vi heller ikke kvitt problemet, men avfallet vil sannsynligvis ligge tryggere i et slikt mudder enn det vil gjøre i fjell, siden mudderet tross alt er litt elastisk og tåler et jordskjelv. En stor ulempe med denne måten å håndtere radioaktivt avfall på, er at den er ulovlig.

Legge avfallet i en sprekk i havbunnen og håpe at mantelen spiser det opp
Dette forslaget har den fordelen at vi virkelig blir kvitt det radioaktive avfallet, og aldri vil bli plaget med det igjen. Men desverre er det meget risikabelt, da fjellene i slike sprekker er svært ustabile, og det vil være fare for at beholderen med avfall blir knust lenge før den når jordmantelen. Og så er det jo forbudt å dumpe radioaktivt avfall på sjøen.

Putte avfallet inn i en maskin som "bruker opp" radioaktiviteten
Dette høres i utgangspunktet ut som en ideell løsning, men sannheten er at det koster ganske mye, og det er regnet for å være nokså risikabelt. Maskinen må tilføre energi for at fisjonen skal finne sted hurtigere, men uten at produktet av fisjonen hjelper til med å akselerere neste fisjon.

Sende avfallet til himmels
I praksis må vi vel kunne si at vi løser problemet med atomavfall dersom vi sendte det ut i verdensrommet. Med mindre vi da er bekymret for helsen til eventuelle romvesener der vi nå måtte sende det; uansett er nok radioaktiviteten betraktelig redusert når det har kommet så langt. Problemene som knytter seg til å sende 12 000 tonn avfall til verdensrommet hvert eneste år, er blant annet skyhøye kostnader og stor eksplosjonsfare, men i utgangspunktet spekuleres det fremdeles i om dette er mulig på en eller annen måte.

Les mer hos wikipedia (i nytt vindu).

Torsteins bloggbønn

Kjære far,

Jeg ville be til deg, og bruke tid med deg. Men jeg ble liggende uten å si så mye. Jeg er jo, merkelig nok, ikke noen pratens mann.

Så jeg ville heller skrive noe. Men det ble plutselig så upersonlig og formelt; men du må vite at jeg egentlig vil være kompis og fortelle om dagen slik jeg ville gjort med min jordiske far, med kroppspråk og detaljforklaringer om småting. Det var iallefall slik da jeg bodde hjemme... nå går det mest over sms.

Så her kommer da noe av det jeg har på hjertet.

Jeg vil gjerne takke for den flotte entusiasmen som vokser i Ungdomstro. Det er utrolig flott at vi har fått med oss Miriam og Kris-André, jeg gleder meg mer til å fortsette å lage Ungdomstro nå enn noen gang før. Jeg håper du har lyst til å virkelig fortsette å velsigne meg, Inge, Miriam, Chris og Kris-André med radioglede og entusiasme som i det minste nærmer seg Knut Jørgen Røed Ødegaard (en av mine nye store helter).

Det som derimot er litt vanskelig for tiden, er hvordan jeg skal forholde meg til fremtiden. Jeg tror jeg helst vil til Stanford, bli arbeidsom og jage fjelløver, og hvis du syntes det er en god idé, vil jeg gjerne be om få å komme inn. Det ser kanskje litt vanskelig ut nå, men jeg lever i håpet.

Det er litt tøft for meg å bare skrive dette, men: La din vilje skje.

Og så syntes jeg det er litt vanskelig med militæret. Jeg er jo på vippen mellom kjempeivrig og militærnekter, og jeg syntes rett og slett det er litt vanskelig å bestemme seg. Foreløpig har jeg bare oppført meg som om jeg var ivrig, og tenkt at mine betenkeligheter rundt en eventuell urettmessig bruk av militæret fikk være den tid den sorg. Hvis jeg begynner i militæret kan jeg kanskje bli satt på vanskelige valg der alternativene er å synde mot deg eller å stemplet som landsforræder og bli satt i fengsel. Jeg merker det jo allerede når jeg forsvarer Mullah Krekar i cellegruppen, at her er det fort gjort å bli en landssviker. Jeg gruer meg forresten til neste gang jeg er nødt til å ta ham i forsvar, han var jo på nyhetene idag igjen.

Du ser også homofilisaken i den norske kirke. Dette er så vanskelig far, folk blir sinte og fornærmet uansett hva som skjer. Jeg ber om at du planter tanker i hodene på folkene som bestemmer, og at resultatet kan føre til en verden med litt mer kjærlighet, en verden med litt flere Jesus -etterfølgere. Jeg ber om at det skal foregå en fin prossess, og at Jesus ikke skal bli skjemmet ut på noen måte. La ditt navn holdes hellig.

Og sist vil jeg også takke for det flotte livsmottoet mitt, "gjer noko skummelt kvar dag." Jeg har blitt utrolig glad i det, selv om jeg ikke alltid husker på å følge det. Det har blitt et slags synonym for glede, en kur mot ensomhet og en kilde til økt livskvalitet alle de gangene jeg har benyttet meg av det. Jeg takker enormt for denne velsignelsen, og i denne omgang kanskje spesielt for styrken til å spise hele to kyllinglår ved ulike anledninger forrige uke. Det har bevist at ingeting er umulig.

Velkommen, Kris-André

Vi i ungdomstro er stolt over å fortelle at vi har fått en ny teknikeraspirant i radioen, nemlig 13 år gamle Kris-André. Det er gledelig at en ny generasjon såvidt begynner å bli med, og vi ser samtidig frem til nye inspill i de eksisterende rutinene til Ungdomstro.

Jakobs brev, kapittel 5, v 1-6

Jakobs brev kapittel 5, v 1-6 finner du hos bibel.no.

Jakob skriver til de rike blant oss som bruker endetiden til å samle skatter, og til de av oss som holder tilbake lønnen fra arbeiderne mens de selv lever i sus og dus.

For alle skattene og rikdommene som samler seg, blir bare til bevismateriale mot dem som samlet det, og all luksus og overflod vil kun "gjøre hjertene fete til slaktedagen." Ubetalt lønn kan høres helt til himmelen.

Derfor er det en stående oppfordring til de av oss som innser sitt ønske om å samle skatter, sin overdådige luksus eller sin utnyttelse av andre: "Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!"

Jakob gir noen eksempler på det å samle på skatter, f. eks det å samle på gull eller klær. Hvis man bruker mye tid på å få så mye gull som mulig, eller så fine klær som mulig, da går det kanskje an å påstå at man "har brukt endetiden til å samle skatter!" Vi i Ungdomstro forstår utmerket godt at det går an å kjenne seg igjen allerede, og hvis noen som leser dette gjør det, er det vår oppfordring at man virkelig tar Jakob sin oppfordring på alvor.

Men for de av oss som ikke kjenner seg igjen enda, bør vi kanskje se nøyere på den kategorien ting Jakob nevner som eksempler på skatter; man kan jo naturligvis samle på gull og klær bare for å se på dem selv, men de fleste som samler på akkurat gull og klær, samler jo på dem for å se bra ut blant folk. Så selv om ingen av oss i Ungdomstro samler på akkurat gull eller klær, såvidt undertegnede vet i alle fall, ville det være langt fra sannheten at ingen av oss har skaffet seg noe med en begrunnelse i retning av dette: "På denne måten fremstår jeg som best (eller i alle fall nest best - eller i det minste bedre enn de fleste)"

Den samme begrunnelsen kan man også bruke for ulike måter å oppføre seg på i sosiale situasjoner. La oss si at to menn samarbeidet om dekorasjonene på en juletrefest. Når da en av gjestene under festen henvender seg til den éne og lurer på hvem som har laget de flotte dekorasjonene, og den éne sier, "det var meg," eller "det var først og fremst meg, men jeg fikk litt hjelp av han der borte," da er kanskje svaret begrunnet på en lignende måte. I dette tilfellet kan vi også si at den éne holdt lønnen tilbake fra den andre, og tok hele, eller det meste av, æren selv.

Dermed har vi beveget oss til syndene i vers 4, som det selfølgelig også finnes ordrette eksempler på: Flere av varene som er å få kjøpt i norske butikker kan være produsert av arbeidere med elendige lønns- og arbeidsvilkår. Særlig i klesbransjen er det vanskelig å være sikker på om man utnytter barn eller fattige kinesere, men også en del matvarer og elektronikk kan være et resultat av utnytting. Vi i Ungdomstro oppfordrer derfor alle til å kjøpe mat merket med "fairtrade," i alle fall der det finnes et fairtrade alternativ. Dette gjelder blant annet kaffe, bananer, juice, ris, kakao, sukker og te. I Bergen er det også to Helios -butikker som selger mange fairtrade- og økologiske varer. Sjekk dessuten tabellen under

Og vi beklager hvis vi kom i skade for å tråkke på Friele eller Tine under dagens program - vi er egnetlig veldig glad i disse, siden de, i motsetning til de fleste, faktisk tilbyr et fairtrade/økologisk alternativ.



Kjekke lenker i sakens anledning (åpner i nye vindu):
Max Havelaar (fairtrade i Norge)
Friele om samfunnsansvar
Tine om økologi
Helios i hordaland
Økologisk sjokolade til bedrifter