mandag 25. februar 2008

Galaterbrevet 2, 15-18

Galaterbrevet 2, vers 15-18 finner du hos bibel.no (norsk), i Today's New International Version (engelsk) og i The Message (engelsk). Vær ekstra oppmerksom på at også denne bloggposten inneholder synspunkt som kun representerer undertegnede, og er ikke den offisielle holdningen til hverken Ungdomstro, Radio Tabernaklet (Pinseradioen) eller Pinsekirken Tabernaklet Bergen.

"Ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger."

Dette avsnittet i Galaterbrevet handler om et viktig, vanskelig og interessant tema, og det kan være en utfordring å forstå hva som menes med enkelte av setningene. Vi i Ungdomstro vil være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner denne gangen, men vi vil gjerne stille en del spørsmål og dele noen tanker.

Spørsmål 1: Hva menes med vers 15?
I den norske oversettelesen fremstår denne setningen som litt tom. Det eneste vi så vidt klarte å vrenge ut av den var en antydning om at jøder ikke er syndere, men det blir jo straks tilbakevist i neste vers. I de engelske oversettelsene The Message og TNIV er derimot ordlyden litt annerledes, og henger bedre sammen med vers 16. Der har de to versene et innhold vi tolker i denne retningen: "Til og med vi som er jøder (og ikke hedninger) vet at ingen blir rettferdig ved å følge loven, men kun ved troen på Jesus Kristus. (...)"

Spørsmål 2: Hva er ressonementet Paulus snakker om i vers 17?
Vårt tolkningsforslag: Vi oppfører oss av og til som syndere (vi bryter loven) selv etter at vi har blitt rettferdige på grunn av Jesus. Betyr det at Jesus er en unnskyldning for å fortsette å synde? Slett ikke.

Spørsmål 3: Hva er ressonementet Paulus benytter i vers 18?
Denne var vanskelig, og vi har flere forslag. Et av de bedre var dette: I det vi ønsker å bli rettferdige ved å ta imot Jesus, river vi ned lovverket som holder oss borte fra Gud. Hvis vi da bygger opp igjen alle lovene og reglene, vil vi selv bli dømt av dem, og fremstå som en lovbryter.

Det er liksom noe som krasjer når du på den ene siden sier, "La oss rive ned denne muren med regler som skiller meg fra himmelen," og du straks begynner å bygge den opp igjen når du først er kommet på innsiden. Å bli kristen handler ikke om å plutselig begynne å følge loven, det handler om å begynne å se på Jesus.

For kanskje kan reglene virke mot sin hensikt. De to store budene, elske Gud og elske sin neste, blir kanskje ødelagt når vi begynner å bry oss om hvorvidt det er galt med det eller det. La oss si seksuelt samliv utenfor ekteskap; hvis vi henger oss opp i at noen synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske dem. Eller noen som har tatt abort; hvis vi henger oss opp i at de synder sånn på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Eller noen som ødelegger seg med rus; hvis vi henger oss opp i at de synder på denne måten, blir det kanskje vanskeligere for oss å elske og tjene dem. Med andre ord: Hvis vi bryr oss om reglene, blir de største budene vanskeligere å holde. Hvis vi ikke klarer å holde de største budene, fremstår vi i sannhet som lovbrytere.

Spørsmål 4: Skal vi altså slutte å bry oss om at de moralske normene i samfunnet forfaller? Skal vi ukritisk godta "ukristelige" lover som felles ekteskapslov, eller utvanningen av kristendommen i religionstimene? Skal vi slutte å kjempe mot bioteknologiliberalisering og selvbestemt abort?

Tja. Det er tross alt nok av regelkåte politikere og moralister som allerede kjemper for å trykke etiske lover ned over hodet på folk. Og dem må vi gjerne stemme på og være enige med, vi er jo tross alt et demokrati. Men vi trenger flere av dem som tjener sine medmennesker uten å dømme dem. Vi trenger flere av dem som først gir en hjelpende hånd, og færre av dem som først viser sin avsky. Så lenge reglenes språk viser forakt for dem man ønsker å krimialisere, slutt å snakke reglenes språk!

Spørsmål 5: Krasjer ressonementene i svarsforslagene til spørsmål 2 og spørsmål 3?