Imponerende Gud

De som har fulgt med på Ungdomstro i flere år, er klar over at jeg er litt politisk aktiv innimellom. Og da er det først og fremst i Ungdom mot EU, hvor jeg sitter i styret i lokallaget i Bergen, at jeg yter den største innsatsen. Nå ønsker jeg ikke på noen måte å påstå at Gud er EU-motstander, selv om han sikkert gjør seg noen tanker rundt også det. Men jeg kan absolutt konstatere at han velsignet vår tur til landsmøte; det er lenge siden sist jeg var så imponert!


Vi var altså to pinsekristne delegater fra Bergen som skulle til Spydeberg utenfor Oslo på landsmøte. Planen var i utgangspunktet at vi skulle sitte på med en av mine flotte klassekamerater, og ta turen over fjellet med bil. Bare to dager før landsmøte ble imidletid de planene spolert, da sjåføren ble sjuk, og måtte holde seg hjemme. Vi var nødt til å finne oss en annen måte å komme oss frem, og miljøbevisste som vi er, ordnet vi oss med togbiletter. Og det var nok like greit; samtlige fjelloverganger var stengt den fredagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!

Bare tidspunktet landsmøtet ble arrangert på, var i seg selv en stor velsignelse for meg. Jeg hadde nemlig meldt meg opp til to SAT II -prøver ved Universitet i Oslo akkurat den helgen, og siden jeg nå skulle på landsmøte, dekket min fantastiske organisasjon alle reiseutgiftene. Dermed ble jeg spart for alle utgiftene en slik omfattende Oslotur er. Gud velsignet meg økonomisk!

Og så satt vi der på toget, da, første klasse hadde vi spandert på oss, god beinplass og to seter til hver. De tre timene vi var forsinket ble utnyttet til å lese til SAT II -testen i fysikk, noe jeg har en følelse av gjorde underverker på prøvedagen. Jeg tror det gikk kjempebra! Vi kom dessuten frem til Spydeberg i samme øyeblikk som landsmøtet ble åpnet. Gud velsigner oss i alle retninger!

Siden det var et godt stykke fra Spydeberg til Universitet, hadde jeg bestemt meg for å overnatte hos min flotte familie i Oslo den første natten. Dermed måtte jeg ta siste tog fra Spydeberg på fredagskvelden, og så ta trikken til min tante for å overnatte. Nå var det slik at da jeg kom til trikkholdeplassen, kom trikken akkurat rullende inn, og jeg kastet meg innenfor dørene i siste liten. Men da var ulykken at jeg ikke hadde nok kontanter i lommeboken til å betale for meg. Jeg snudde myntene både frem og tilbake, men det var ikke mer enn kr 8,50 uansett hvilken rekkefølge jeg telte dem i.

Det var da det slo meg at jeg tilfeldigvis hadde en femhundrelapp i datavesken min, som egentlig skulle brukes til å hente min fars dress fra renseriet. Det var leieboerne i mor og far sitt hus som hadde funnet den uken tidligere, og gitt den til meg, hvorpå den på mystisk vis var blitt lagt i denne datavesken, som jeg så sjelden bruker. Men det slo meg altså at der kunne den være. Og det var den også. Men det var fremdeles en femhundrlapp med et bestemt mål, nemlig renseriet, og jeg hadde allerede sittet på trikken i to stopp. Jeg har nok aldri vært mer fristet til å snike enn denne fredagskvelden. Det er liksom noe drastisk ved å sprette en femhundrelapp når man egentlig bare trenger en femtilapp. Men så benyttet jeg meg da av denne velsignelsen Gud hadde plantet i vesken min, og sannelig; så fort jeg fikk satt meg tilbake i setet etter å ha betalt, var det billettkontroll. Gud er god!

SAT II-testene gikk som sagt strålende, og vel tilbake på landsmøte gikk også arbeidet veldig greit. Jeg fikk lov til å være våken hele natten og hjelpe til i Arbeidsplankomitéen, og slapp å sove mer enn halvannen time på harde liggeunderlag. Arbeidet i komitéen var artig mens det holdt på, vi fikk virkelig anledning til å velsigne landsmøtet med oversikt og veloverveide konklusjoner. Og da samtlige av komitéens instillinger ble fulgt den påfølgende dagen, følte vi en stor tilfredsstillelse. Vi hadde gjort en strålende jobb.

Det sosiale var også lærerik og interssant. Kanskje særlig for min gode venn fra Tabernaklet, som ikke var vant til denne typen politisk aktivitet og denne typen mennesker. Alle burde oppleve et landsmøte i et eller annet.

Turen hjem igjen var også en maktsdemonstrasjon fra Gud sin side. Vi hadde jo i utgangspunktet forsøkt å få tak i miljøvennlige togbilletter hjem igjen også, men det viste seg vanskelig. Utsolgt, faktisk. Så vi måtte ta til takke med en ettermiddagsflyvning med SAS (jeg kjøpte meg selvfølgelig en miljøkvote - kr 15). Og det var kanskje like greit; Bergensbanen var stengt den søndagen. Gud snudde ulykken til velsignelse!

Galaterbrevet 1, 10-12

Galaterbrevet 1, 10-12 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Paulus spør oss retorisk om vi tror han prøver å bli anerkjent av mennesker, eller om vi tror han prøver å bli anerkjent av Gud.

For det er sikkert fort gjort å forsøke å bli anerkjent av mennesker. Hvis, la oss si noen vegetarianere, spør oss, "hvordan teologi har dere?," og vi svarer "ikke spis gris!," er det grunn til å være på vakt. Er teologien vår laget for å bli anerkjent av vegetarianere, eller er den et forsøk på å få Gud til å syntes godt om den? Selvfølgelig kan man ha en teologi som sier at man ikke skal spise gris, og det kan være rett eller galt alt ettersom. Men dersom vår teologi, våre holdninger og våre verdier er et resultat av et ønske om anerkjennelse fra mennesker, vegetarianerne, er vi kanskje ikke Kristi tjenere.

Det kan være at omsorg for flomofre er godt i Gud sine øyne. Dersom man er av den oppfatningen, kan man spørre seg selv; har jeg omsorg for flomofre fordi jeg ønsker at mennesker skal få et godt inntrykk av meg, eller har jeg omsorg for flomofrene fordi Gud også har omsorg for flomofrene?

Det kan være at barnedåp er en tradisjon som er god i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker å bli anerkjent av venner og familie, eller mener jeg dette fordi Gud er enig med det?

Det kan være at homofil praksis er godt i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, må man spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker at mennesker skal anerkjenne holdningene mine, eller mener jeg dette fordi jeg vil at Gud skal anerkjenne holdningene mine?

Det kan være at skrekkfilmer er godt i Gud sine øyne. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg ønsker aksept i vennegjengen, eller mener jeg dette fordi Gud syntes det er sunt med et lite skrekk i ny og ne?

Det kan være at Gud er enig i at vi må bekjempe global oppvarming. Men dersom man er av denne oppfatningen, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg at vi skal ta vare på miljøet fordi jeg vil bli venner med miljøforkjempere, eller fordi Gud også bryr seg om miljøet?

Det kan være at Gud er enig i at vi må kaste muslimer ut av landet. Men dersom man er av en slik oppfatning, er det viktig å spørre seg selv; mener jeg dette fordi jeg vil ha landet for meg selv sammen med mine etnisk kristne venner, eller mener jeg dette fordi Gud ønsker å sette skiller mellom folkeslagene?

Håper det ikke skinte alt for godt igjennom hva undertegnedes oppfatning var i de forskjellige sakene. Men tips: Se alltid for deg Gud sin reaksjon på holdningene dine. Nikker han? Rister han på hodet? Jubler han? Er han rasende? Jo mer du studerer Gud, jo mer former ditt bilde av Gud seg, og jo mer korrekt vil dine svar på slike spørsmål være. I det minste hvis du studerer korrekt informasjon, som Ungdomstro først og fremst tror kommer fra bibelen.

Mp3 med en helt annen angrepsvinkel til temaet finner du her.

Galaterbrevet 1, 6-9

Galaterbrevet 1, 6-9 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Sannheten om Jesus er et vanskelig tema. Når Paulus får vite at galaterne har begynt å tro på annerledes historier om hvem Jesus er, blir han direkte rasende, og forbanner dem som har fortalt disse, i følge Paulus, forvrengte evangeliene. Nå er jo vi kristne stor fan av Paulus, og vi har valgt å tro på den Jesus Paulus og de andre skribentene i det nye testamentet forteller om. Men det finnes altså falske historier om Jesus som vi må være på vakt mot.

Vi i Ungdomstro reagerer umiddelbart på Paulus sin intolerante holdning, og særlig på bruken av forbannelse. Paulus sier jo selv i Rom 12, 14 at kjærlighet er å velsigne dem som forfølger oss, velsigne og ikke forbanne, og Jesus sier at vi skal elske våre fiender. Dette opplegget med å forbanne folk syntes vi med andre ord ikke var spesielt hyggelig.

En forskjell på det Paulus snakker om i Rom 12, 14 og det han sier i Gal 1, 8-9, er at det i Romerbrevet er snakk om folk som forfølger de kristne, mens det i Galaterbrevet er snakk om folk som førfører dem. Er dette virkelig forskjellen mellom å velsigne og forbanne? Er ikke en forfører å betrakte som en fiende på samme måte som en forfølger? Det føles uansett fryktelig galt å ønske ulykke over noen, samme hvem de er. Det krasjer med vår oppfatning av Jesus. Den Jesus vi tror på ønsker jo alltid det beste for folk, også for de skriftlærde bedreviterne han kritiserte.

Vi er derfor ikke helt fornøyd med at Paulus forbanner forførerne, selv om de sannsynligvis har fortjent det. Så vi prøver å se verset på en annen måte, og spør oss om Paulus virkelig gjør den aktive handlingen å forbanne. I vår oversettelse står det jo "han være forbannet." Det kan jo med en god klype godvilje også sees på som en faktasetning, hvor forbannelsen kan være selvpåført, eller kommet ved at forføreren mistet sin beskyttelse fra Gud, og en demonisk forbannelse fikk fritt spillerom.

Tja. Kanskje?

Galaterbrevet 1, 1-5

Galaterbrevet 1, 1-5 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Ungdomstro er i denne omgang ferdige med Jakobs brev, hvor hovedbudskapet må sies å være at troen er død uten gjerninger. Dersom man virkelig tror på Jesus, og bekjenner ham som herre, Kristus, vil dette resultere i gjerninger, og en som påstår han bekjenner Jesus som herre uten at det får noenting å si for livet hans, er en hykler. Det kan nesten se ut som om frelsen er avhengig av gjerninger.

Hva er da mer naturlig enn at vi da tar for oss Paulus' brev til galaterne? I galaterbrevet har vi nemlig hørt rykter om at hovedbudskapet er det stikk motsatte av det i Jakobs brev: "Paulus skriver og gjør det helt klart at det apostoliske evangelium som Gud selv har åpenbart, er uten gjerninger av noe slag" (sitat fra ingressen til Galaterbrevet i undertegnedes Bibelforlagetbibel.)

De første versene, 1-5 er en hilsning fra Paulus og gjengen hans, til galaterne, og kanskje ikke overmåte interessante eller fylt med revolusjonerende visdom. Eller hva vet vi. Vi fant i alle fall ikke mer enn en diskusjon om hvorvidt Paulus skrev brevet alene, eller om han hadde fått hjelp av "brødrene som var med ham." Uansett er kanskje det viktigste vi kan ta med oss fra disse versene den lykkeønskningen vi får. Paulus og gjengen ønsker oss jo alt godt, noe vi kanskje trenger å huske tilbake på dersom vi skulle føle det annerledes senere i brevet.

Ein ape som les i eit spegel ser ikkje ein apostel

"Boka er eit spegel. Når ein apekatt ser inn i det, møter den ikkje eit apostelandlet."
- Georg Christoph Lichtenberg

Desse orda skaper mykje hovudbrot for Ungdomstro, men me finn like fullt opptil fleire gode framlegg til kva Lichtenberg verkeleg meinte med dette snodige sitatet. Du kan lese meir om Lichtenberg hjå wikipedia.org (lenkje i nytt lufthol).

Dette innslaget finn du som podcast og som mp3. Elles er det verd å merkja seg at denne bloggposta er skrive på nynorsk. Meld ifrå om du finn nokon mistak.

Ungdomstropodcast

Ungdomstro har sin egen podcast! En podcast gir deg muligheten til å abonnere på de innslag fra radioprogrammet vårt som vi offentliggjør her på bloggen. De siste innslagene som blir lagt ut på podcasten vil automatisk lastes ned til din datamaskin, og så kan du selv velge når du ønsker å høre på dem.

Alle bloggposter på Ungdomstroblogg som er tilgjengelig som podcast, er merket med etiketten "podcast" og et lite podcastmerke øverst til høyre i bloggposten. Vi forsøker også å gjøre podcastklippene tilgjengelige på selve bloggen, og vi pleier da å legge ved en link til mp3-filen i slutten av bloggposten. En samleside for alle innslag som er tilgjengelig som podcast finner du her. Merk deg at noen innslag kun er tilgjengelig som podcast. Det vil da være en kort bloggpost som henviser til denne podcastepsioden.

For å abonnere på Ungdomstropodcast, må du ha en podcastleser. Et godt og gratis alternativ kan lastes ned fra www.itunes.com (link i nytt vindu). Undertegnede har forsåvidt hørt rykter om at det også eksisterer annen musikksoftware som har god støtte for podcastlesing.

Deretter må du legge til Ungdomstropodcast i podcastoversikten din. I iTunes kan du gjøre dette enten ved å søke deg frem til Ungdomstro i iTunes Store, eller du kan velge "Abonnér på podcast" under "Avansert" -menyen, og skrive inn vår podcastadresse:

http://feeds.feedburner.com/ungdomstro

Deretter er det bare å høre etter og kose seg. Ungdomstropodcast passer også perfekt i mp3-spilleren.

Den overnevte adressen er også en RSS-feed hvor du kan abonnere på Ungdomstroblogg i en RSS-leser. Mer om RSS og ATOM -abonnement i denne bloggposten.

Kom deg i form (om synd og sånn)

Vi i Ungdomstro vil gjerne oppfordre alle våre lyttere og lesere til å holde seg i form. Dersom du syntes det var et godt forslag, vil du kanskje ha glede av de fem tipsene vi fant hos dinside.no (link i nytt vindu). Hvis du derimot syntes denne oppfordringer lå på grensen mot fordømmelse av alle dem som ikke holder seg i form, vil vi gjerne at du leser videre.

Når Jesus møtte mennesker, var det bare religiøse bedrevitere som fikk slengt sannheten om seg selv opp i ansiktet. De aller fleste Jesus møtte, ble jo møtt med hjelp og omsorg, og synden deres ble ikke nevnt før etter at de var blitt hjulpen og frelst. For rett nok brukte Jesus ordene: "Gå bort og synd ikke mer," men det var alltid etter at folk sine behov var oppfylt, og etter at de var blitt frelst. Siden vi anser dem som ikke holder seg i form for å være noe annet enn religiøse bedrevitere, er kanskje den riktige fremgangsmåten å først bli venner med dem, hjelpe dem og tjene dem, og ikke peke på slappfisksynden deres før Gud selv mener det er på tide.

Det er forsåvidt et prinsipp som det er lett å se for seg hvordan man kan implementere i en enkeltperson sitt liv. Vi kan være gode venner med folk, være den som er der og hjelper til når det trengs, og den som lytter når vennen har noe på hjertet. Vi kan være den som inviterer til hyggelige begivenheter, og som oppmuntrer og er positiv. Men som massekommunikasjonsmedium er dette langt mer komplisert. Vi er i dårlig stand til å gi tilpasset hjelp, vi gir ingen personlige invitasjoner, og vi er iallefall dårlige lyttere (nåja - vi i Ungdomstro leser da e-post og kommentarer, men sånn i prinsippet er jo alt dette enveiskommunikasjon).

I Ungdomstro må vi heller se på hvordan Jesus massekommuniserer, og ikke på hvordan han møtte enkeltpersoner. Da oppdager vi fort at Jesus sier veldig mye om forskjellen på rett og galt, og han legger ikke fingrene i mellom når han f. eks. sier at det er hyklerisk å be på gatehjørnet for å vise seg frem (Matt 6, 5). Samtidig må vi se at Jesus ikke går rundt i gatene og trer rett og galt ned over hodene på folk, men taler kun til de som selv oppsøker ham (Matt 5, 1-2).

Når vi da som blogg og radioprogram velger å si, ja, vi tror det er en synd å spise for mye sjokolade og, ja, vi tror det er en synd å ødelegge kroppen sin ved å være en slappfisk, så håper vi at folk ser at vi ikke er ute etter å tre rett og galt nedover hodene deres. Vi er tross alt en egen kanal som kommer i tillegg til de offentlige kanalene, og dem som hører på oss eller leser oss har selv oppsøkt oss på et eller annet vis. Som en muslim uttrykte det i et annet syndsspørsmål:

"Muslimer bes om deres syn av det offentlige Norge. Vi masjerer ikke i gatene og snakker stygt om homofile. Homofile som ønsker å praktisere sin legning får bare gjøre det, men jeg må få lov til å mene at det er galt."
- Basim Ghozlan, redaktør for islam.no (link i nytt vindu)

Vi ønsker å si om trening det Jesus sa om bønn i Matt 6, 5-14, nemlig "slik skal dere gjøre," og så fortelle om hvordan man blir et sunnere menneske. Det innebærer også et lite "slik skal dere ikke gjøre," men vi ønsker at fokus er på løsninger. I denne bloggposten prøver vi f. eks. å fokusere på hvordan vi tror det går an å si noe om rett og galt - i den forbindelse bruker vi også litt spalteplass på å si hvordan vi ikke tror bør gjøres. Men fokus prøver vi å holde på hvordan det skal/kan gjøres.

Og bare for å avslutte der vi begynte: Vi vil anbefale alle å ta godt på kroppen sin. Det er en flott måte å ære Gud på som gir timesvis med glede og livskvalitet, både underveis og senere i livet.