En dårlig Ungdomstro

Noen ganger er vi kjempefornøyd med Ungdomstro. Vi føler en slags tilfredsstillende ro og glede for å ha fått det til. Alt gikk over forventning, temaene var interssante, alle var engasjerte og alle hadde godt humør. Hvis vi attpåtil har forberedt litt teologisk snaks, er sendingen komplett. Forrige uke, da temaet var "Hvorfor tro på Jesus? Fordi Jesus er helt," var en slik uke.

Andre uker, som denne mandagen, er vi ikke like fornøyd. Undertegnede hadde faktisk sittet mange timer og forsøkt å forberede andre del i serien vår, "hvorfor tro på Jesus," men uten tilfredsstillende suksess, og vi satt dermed på relativt bar bakke før vi skulle begynne opptakene. "Hvorfor tro på Jesus?" ble satt på vent. Stikkene vi gjorde ble kanskje derfor litt i overkant impulsive, og det at to av oss var kraftig forsinket, gjorde også sitt til at ikke alt var helt som det skulle være.

Den største tabben vi gjorde, var å glemme å be før vi begynte. Vi har en relativt godt innarbeidet vane i Ungdomstro med å be en stund sammen før vi begynner. Men siden jeg og Chris var forsinket etter en langtur på fjellet, fikk Inge, Kris-André og Miriam beskjed om å begynne uten oss. Derfor var opptakene godt igang da jeg og Chris endelig kom, og vi glemte å samle oss for å be før vi fortsatte.

Det første stikket vi gjorde med alle i studio, handlet om pinse. Plutselig var det mange vanskelige spørsmål, og ingen til å svare skikkelig, og i fortvilelsen, hvis det går an å kalle det det, falt det noen stygge kommentarer som aldri skulle vært sagt. På vegne av Ungdomstro, vil jeg be om tilgivelse for disse ordene.

Vi husket heldigvis å be før vi fortsatte å lage program. Men, som vi diskuterte over middagen vi spiste etter opptak, hender det noen ganger at bønn går på autopilot, til og med i Ungdomstro. Og kanskje var det en slik autopilotbønn denne uken. Eller hvem vet; kommunikasjonsfeil førte i alle fall til at vi glemte å starte sendingen. Tatt i betrakning de fornærmelsene vi hadde prestert å komme med, var det kanskje Guds ledelse?

Om det var tilfeldighetene, Gud selv eller om det var djevelen som stod bak, er ikke godt å vite; men under middagen fikk vi en telefon hvor vi ble gjort oppmerksom på den tekniske forglemmelsen. Inge løp avgårde og fikk satt igang showet (med unntak av det første stikket som ble gjort uten meg og Chris).

Dermed var galskapen i gang.