Bønnekvotering

Etterhvert som Daniel Matthiesen sitt budskap på Vinterkonferansen 2008 ble fordøyet, bestemte vi i Ungdomstro oss for å gå inn for bønnekvotering.

Utgangspunktet for bønnekvotering er at det ofte føles ubekvemt å spørre andre kristne om å be sammen. Vi kjenner oss jo igjen; sjelden har noen av våre kristne kompiser bedt sammen med oss når de har vært på besøk. Sjelden har vi vel foreslått å be sammen med kompisene når vi har vært sammen i uformelle sammenhenger. Bønn hører liksom hjemme i kirken og i cellegruppen.

Men det er jo merkelig. Det mest naturlige kristne kan gjøre sammen er jo å be. Kristendom handler ikke om å like de samme filmene, kjøpe den samme musikken, og ha de samme interessene. Det eneste kristne har felles er at de følger etter Jesus. I vårt eget Tabernakel i Bergen er det f. eks. både metalheads og technofreaks, filmentusiaster og sportsidioter, fagarbeidere og akademikere, unge og gamle, konservative og liberale, kreasjonister og evolusjonister, sosialister og kapitalister. Ja, vi har til og med EU-tilhengere som går i vår menighet, noe undertegnede er veldig fornøyd med.

Så når vi kommer sammen som kristne venner og skal se en film, hva er vel bedre enn å ta en liten fellesbønn først? Kvelden kan vel bare bli bedre! Når vi ber sammen i det daglige, da tar vi på oss den samme hatten i livet som vi har på oss i kirken. Da blir vi hel, og ikke delt. Da er vi kristne sammen, da tar vi Jesus med oss inn i hele livet. Da begynner vi å ligne litt mer på den første kirken, som ofte kom sammen i hjemmene og ba sammen.

Samtidig er vi jo av den oppfatning at Gud ikke ønsker å tvinge oss til å be sammen hele tiden. Og det er her kvoteringen kommer inn i bilde, og da med inspirasjon fra kvinnekvoteringen som er i ASA-styrene. For på den ene siden er det jo fullstendig tussete å tvinge likestilling inn i styrene. Burde ikke de beste bli valgt, uavhengig av kjønn? Selvfølgelig. Men siden folk har en såpass inngrodd oppfatning av at det er unatulig med kvinner i styret, blir det aldri noen reell likestilling hvis man ikke lager seg en regel som sier at nå skal vi ha minst 40%. Regelen er altså ikke et mål i seg selv, men et redskap for å bryte ned fordommene som er mot at kvinner skal ansettes i styrer.

På samme måte ønsker vi å innføre en bønnekvotering i våre egne liv. Ikke fordi det på noen måte er bra å ha en regel vi liksom må følge, men fordi vi ønsker å bryte ned de sosiale sperrene som djevelen har lagt i hodene våre mot å foreslå å be. Neste gang undertegnede henger med kristne venner, skal han altså foreslå å be sammen med dem.

Men husk: Bønnekvotering er kun hensiktsmessig i den grad man føler det unaturlig å be sammen med andre kristne.

Mp3 med dette innslaget finner du her.