Radioaktivt avfall

De fleste vil være enig i at atomkraft er en god idé hvis vi ser bort fra det radioaktive avfallet. Derfor har det blitt tenkt ut mange ulike idéer om hvordan vi skal bli kvitt det, men uheldigvis har alle de virkelig gode alternativene en eller annen ekkel hake. Foreløpig eksisterer det ikke menneskapt radioaktivt avfall som man regner med har funnet sitt endelige hvilested; Det lagres idag mer enn 220.000 tonn radioaktivt avfall i midlertidige beholdere.



Grave avfallet ned
Dette er foreløpig det mest realistiske alternativet, og det er da snakk om å grave mellom 500 og 1000 meter ned i bakken, gjerne i gamle gruver eller miner. Problemet med dette er at det ikke er noen nabolag som ønsker dette avfallet velkommen, jordskjelv kan ødelegge alt, og dessuten er man jo egentlig ikke kvitt problemet med stråling før det er gått noen millioner år. Den første fyllingen er ventet å være klar i 2010 i Finland.

Putte avfallet tilbake der det kom fra
En idé som det stadig forskes på, er å blande høyradioaktivt avfall med ikke-radioaktivt avfall og putte det tilbake inn i gruven igjen. Da blir egentlig verden den samme som før, iallefall dersom vi ser bort fra at vi bare får plass til bittelitt av det radioaktive avfallet.

Dumpe avfallet i mudder på havbunnen
Her blir vi heller ikke kvitt problemet, men avfallet vil sannsynligvis ligge tryggere i et slikt mudder enn det vil gjøre i fjell, siden mudderet tross alt er litt elastisk og tåler et jordskjelv. En stor ulempe med denne måten å håndtere radioaktivt avfall på, er at den er ulovlig.

Legge avfallet i en sprekk i havbunnen og håpe at mantelen spiser det opp
Dette forslaget har den fordelen at vi virkelig blir kvitt det radioaktive avfallet, og aldri vil bli plaget med det igjen. Men desverre er det meget risikabelt, da fjellene i slike sprekker er svært ustabile, og det vil være fare for at beholderen med avfall blir knust lenge før den når jordmantelen. Og så er det jo forbudt å dumpe radioaktivt avfall på sjøen.

Putte avfallet inn i en maskin som "bruker opp" radioaktiviteten
Dette høres i utgangspunktet ut som en ideell løsning, men sannheten er at det koster ganske mye, og det er regnet for å være nokså risikabelt. Maskinen må tilføre energi for at fisjonen skal finne sted hurtigere, men uten at produktet av fisjonen hjelper til med å akselerere neste fisjon.

Sende avfallet til himmels
I praksis må vi vel kunne si at vi løser problemet med atomavfall dersom vi sendte det ut i verdensrommet. Med mindre vi da er bekymret for helsen til eventuelle romvesener der vi nå måtte sende det; uansett er nok radioaktiviteten betraktelig redusert når det har kommet så langt. Problemene som knytter seg til å sende 12 000 tonn avfall til verdensrommet hvert eneste år, er blant annet skyhøye kostnader og stor eksplosjonsfare, men i utgangspunktet spekuleres det fremdeles i om dette er mulig på en eller annen måte.

Les mer hos wikipedia (i nytt vindu).

Torsteins bloggbønn

Kjære far,

Jeg ville be til deg, og bruke tid med deg. Men jeg ble liggende uten å si så mye. Jeg er jo, merkelig nok, ikke noen pratens mann.

Så jeg ville heller skrive noe. Men det ble plutselig så upersonlig og formelt; men du må vite at jeg egentlig vil være kompis og fortelle om dagen slik jeg ville gjort med min jordiske far, med kroppspråk og detaljforklaringer om småting. Det var iallefall slik da jeg bodde hjemme... nå går det mest over sms.

Så her kommer da noe av det jeg har på hjertet.

Jeg vil gjerne takke for den flotte entusiasmen som vokser i Ungdomstro. Det er utrolig flott at vi har fått med oss Miriam og Kris-André, jeg gleder meg mer til å fortsette å lage Ungdomstro nå enn noen gang før. Jeg håper du har lyst til å virkelig fortsette å velsigne meg, Inge, Miriam, Chris og Kris-André med radioglede og entusiasme som i det minste nærmer seg Knut Jørgen Røed Ødegaard (en av mine nye store helter).

Det som derimot er litt vanskelig for tiden, er hvordan jeg skal forholde meg til fremtiden. Jeg tror jeg helst vil til Stanford, bli arbeidsom og jage fjelløver, og hvis du syntes det er en god idé, vil jeg gjerne be om få å komme inn. Det ser kanskje litt vanskelig ut nå, men jeg lever i håpet.

Det er litt tøft for meg å bare skrive dette, men: La din vilje skje.

Og så syntes jeg det er litt vanskelig med militæret. Jeg er jo på vippen mellom kjempeivrig og militærnekter, og jeg syntes rett og slett det er litt vanskelig å bestemme seg. Foreløpig har jeg bare oppført meg som om jeg var ivrig, og tenkt at mine betenkeligheter rundt en eventuell urettmessig bruk av militæret fikk være den tid den sorg. Hvis jeg begynner i militæret kan jeg kanskje bli satt på vanskelige valg der alternativene er å synde mot deg eller å stemplet som landsforræder og bli satt i fengsel. Jeg merker det jo allerede når jeg forsvarer Mullah Krekar i cellegruppen, at her er det fort gjort å bli en landssviker. Jeg gruer meg forresten til neste gang jeg er nødt til å ta ham i forsvar, han var jo på nyhetene idag igjen.

Du ser også homofilisaken i den norske kirke. Dette er så vanskelig far, folk blir sinte og fornærmet uansett hva som skjer. Jeg ber om at du planter tanker i hodene på folkene som bestemmer, og at resultatet kan føre til en verden med litt mer kjærlighet, en verden med litt flere Jesus -etterfølgere. Jeg ber om at det skal foregå en fin prossess, og at Jesus ikke skal bli skjemmet ut på noen måte. La ditt navn holdes hellig.

Og sist vil jeg også takke for det flotte livsmottoet mitt, "gjer noko skummelt kvar dag." Jeg har blitt utrolig glad i det, selv om jeg ikke alltid husker på å følge det. Det har blitt et slags synonym for glede, en kur mot ensomhet og en kilde til økt livskvalitet alle de gangene jeg har benyttet meg av det. Jeg takker enormt for denne velsignelsen, og i denne omgang kanskje spesielt for styrken til å spise hele to kyllinglår ved ulike anledninger forrige uke. Det har bevist at ingeting er umulig.

Velkommen, Kris-André

Vi i ungdomstro er stolt over å fortelle at vi har fått en ny teknikeraspirant i radioen, nemlig 13 år gamle Kris-André. Det er gledelig at en ny generasjon såvidt begynner å bli med, og vi ser samtidig frem til nye inspill i de eksisterende rutinene til Ungdomstro.

Jakobs brev, kapittel 5, v 1-6

Jakobs brev kapittel 5, v 1-6 finner du hos bibel.no.

Jakob skriver til de rike blant oss som bruker endetiden til å samle skatter, og til de av oss som holder tilbake lønnen fra arbeiderne mens de selv lever i sus og dus.

For alle skattene og rikdommene som samler seg, blir bare til bevismateriale mot dem som samlet det, og all luksus og overflod vil kun "gjøre hjertene fete til slaktedagen." Ubetalt lønn kan høres helt til himmelen.

Derfor er det en stående oppfordring til de av oss som innser sitt ønske om å samle skatter, sin overdådige luksus eller sin utnyttelse av andre: "Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!"

Jakob gir noen eksempler på det å samle på skatter, f. eks det å samle på gull eller klær. Hvis man bruker mye tid på å få så mye gull som mulig, eller så fine klær som mulig, da går det kanskje an å påstå at man "har brukt endetiden til å samle skatter!" Vi i Ungdomstro forstår utmerket godt at det går an å kjenne seg igjen allerede, og hvis noen som leser dette gjør det, er det vår oppfordring at man virkelig tar Jakob sin oppfordring på alvor.

Men for de av oss som ikke kjenner seg igjen enda, bør vi kanskje se nøyere på den kategorien ting Jakob nevner som eksempler på skatter; man kan jo naturligvis samle på gull og klær bare for å se på dem selv, men de fleste som samler på akkurat gull og klær, samler jo på dem for å se bra ut blant folk. Så selv om ingen av oss i Ungdomstro samler på akkurat gull eller klær, såvidt undertegnede vet i alle fall, ville det være langt fra sannheten at ingen av oss har skaffet seg noe med en begrunnelse i retning av dette: "På denne måten fremstår jeg som best (eller i alle fall nest best - eller i det minste bedre enn de fleste)"

Den samme begrunnelsen kan man også bruke for ulike måter å oppføre seg på i sosiale situasjoner. La oss si at to menn samarbeidet om dekorasjonene på en juletrefest. Når da en av gjestene under festen henvender seg til den éne og lurer på hvem som har laget de flotte dekorasjonene, og den éne sier, "det var meg," eller "det var først og fremst meg, men jeg fikk litt hjelp av han der borte," da er kanskje svaret begrunnet på en lignende måte. I dette tilfellet kan vi også si at den éne holdt lønnen tilbake fra den andre, og tok hele, eller det meste av, æren selv.

Dermed har vi beveget oss til syndene i vers 4, som det selfølgelig også finnes ordrette eksempler på: Flere av varene som er å få kjøpt i norske butikker kan være produsert av arbeidere med elendige lønns- og arbeidsvilkår. Særlig i klesbransjen er det vanskelig å være sikker på om man utnytter barn eller fattige kinesere, men også en del matvarer og elektronikk kan være et resultat av utnytting. Vi i Ungdomstro oppfordrer derfor alle til å kjøpe mat merket med "fairtrade," i alle fall der det finnes et fairtrade alternativ. Dette gjelder blant annet kaffe, bananer, juice, ris, kakao, sukker og te. I Bergen er det også to Helios -butikker som selger mange fairtrade- og økologiske varer. Sjekk dessuten tabellen under

Og vi beklager hvis vi kom i skade for å tråkke på Friele eller Tine under dagens program - vi er egnetlig veldig glad i disse, siden de, i motsetning til de fleste, faktisk tilbyr et fairtrade/økologisk alternativ.



Kjekke lenker i sakens anledning (åpner i nye vindu):
Max Havelaar (fairtrade i Norge)
Friele om samfunnsansvar
Tine om økologi
Helios i hordaland
Økologisk sjokolade til bedrifter

Klassetur i England

Forrige uke var ikke undertegnede på luften slik han pleier, i og med at han hadde tatt turen over vannet til England og Newcastle. Der var poenget å besøke to universiteter som gjerne ville ha norske studenter, samt å bli bedre kjent og ha det kjekt.

(Undertegnede gidder fra nå av ikke å bruke den fancy tittelen sin mer, men skriver videre under psaudonymet "jeg.")

Jeg kan absolutt skrive under på at jeg har hatt det kjekt. Dette har kanskje vært den kjekkeste klasseturen jeg noengang har vært på; og samtidig den klasseturen med mest alkohol og minst søvn om nettene. Og det utsagnet er kanskje litt spesielt når det kommer fra en (i det minste relativt) edruelig kristengutt.

For å forstå hvorfor denne turen har vært ekstra kjekk for meg, er det viktig å være klar over at jeg fikk jeg meg litt av et sjokk forrige gang jeg var på klassetur. Noen av mine til vanlig supersmarte klassekamerater drakk seg fra sans og samling, kastet opp på hotellrommet og brukte kanskje tusenvis av kroner på alkohol. Det var en veldig koselig tur, men jeg var sjokkert.

Men før denne turen til Newcastle var jeg mye bedre forberedt på hva som kunne komme, så jeg ba til Gud om at jeg ikke måtte gjøre noe idiotisk samtidig som jeg kunne få ha det gøy sammen med klassen min. Jeg hadde altså dette målet med turen: Ikke gjøre noe dumt, men virkelig ha det gøy med klassen min likevel. Og jeg tror det var bra å ha gjort seg opp dette målet på forhånd, for da visste jeg at jeg skulle si nei til drikkepress, som jo var tilstede, men samtidig være med på praten og være med å danse hvis muligheten ba seg.

Og jo da, muligheten ba seg; litt nerver og sosial angst holdt tilbake i begynnelsen, men da Foo Fighters plutselig dukket opp etter én time med melodi-løs techno, kunne jeg jo ikke la muligheten forsvinne. Og sannelig fortsatte den gode musikken akkurat så lenge at jeg ble sliten og litt svett, og med hånden på hjertet kunne si at jeg virkelig hadde hatt det gøy også den kvelden.

Fra før av har jeg et motto på veggen, et slags mål med livet, som i lignende situasjoner har hjulpet meg videre:

Gjer noko skummelt kvar dag!

Ellers vil jeg bare si: KONGE tur folkens. (Ser fram til at alle bildene facebookes:-)

Jakobs brev, oppsummering av kapittel 4

Jakobs brev kapittel 4 finner du hos bibel.no.

Vi mennesker har en lei tendens til å ligge i strid, noe som ikke er særlig bra. Jakob drar det så langt som å sammenligne det å ligge i strid med hverandre som å være fiender med Gud. Så lenge vi er i strid, viser vi at vi ikke tror at Gud mener alvor når han "gjør krav på den ånd han har latt bo i oss" (v 1-5).

Men heldigvis er nåden større (v 6). Det betyr at Gud har større kjærlighet til oss mennesker enn han har til sitt eget byråkrti. Vi i ungdomstro har denne illustrerende historien: En av Torstein sine klassekamerater kom i skade for å ta med seg to flasker alkohol for mye til Norge, og følte seg såpass uvel at han gikk bort til tollerne for å fortolle disse (det kaller vi ydmykhet). Men da ble han viftet videre uten å måtte betale noenting. Altså, tollerne tøyde reglene, og benådet regelbryteren slik at han slapp å betale sin "straff," eller toll, i dette tilfellet.

Gud er veldig tøyelig i reglementet sitt. Så lenge man ydmyker seg, blir man tilgitt, eller som det står skrevet i Ordspråkene 3, 34: "Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde." Etter Jesus, kan vi alle komme ydmyke til ham med så mange regelbrudd på samvittigheten vi kan telle til, og han vil vifte oss forbi uten at vi trenger å betal straffen. Les mer i bloggposten fra 1. oktober.

Det at vi slipper å betale straffen, betyr derimot ikke at vi skal ta med oss så mange flasker som mulig gjennom tollen. Tvert imot; "Så vær da lydige mot Gud," sier Jakob i vers 7.

Det å være lydig mot Gud, eller å la Gud gjøre sin gjerning i seg, innebærer blant annet:
* Å stå djevelen imot, så han skal flykte fra oss.
* Å hold seg nær til Gud, så han skal holde seg nær til oss. (Ungdomstro tenker: Å holde seg nær til Gud kan gjøres ved å være bevisst på ham gjennom dagen, og ved bønn eller faste eller noe sånt)
* Å vaske hendene sine, de av oss som har syndet (Ungdomstro tenker: Å bryte dårlige vaner eller å gjøre opp for urett begått tidligere, slik Sakkeus gjorde i Luk 19, 8)
* Å rense hjertene, de av oss som har et delt sinn (Ungdomstro tenker: Å rense hjertet betyr å finne ut hva som er "å være lydig mot Gud," og deretter ta et standpunkt. Les mer i bloggposten fra 8. oktober)
* Å klage og sørge, å bryte ut i gråt! Å vende latteren til sørgesang og gleden til alvor.
* Å ydmyke seg for Herren, så han skal opphøye oss.
* Å ikke baktale hverandre (Ungdomstro tenker: fordi du ødelegger elskverdigheten til den du slenger drit om. Les mer i bloggposten fra 15. oktober)

Versene 13-17 er litt vanskelig å hekte direkte til resten av kapittelet, men undertegnede tror etter litt frem og tilbake at kritikken her går på mangelen på ydmykhet i utsagnet i vers 13: "I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger." Hvis man være lydig mot Gud, eller la Gud gjøre sin gjerning i seg, vil det altså være mye bedre å velge denne mer ydmyke og mindre bombastiske varianten fra vers 15: "Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre."

Neste uke begynner vi på kapittel 5, så listen up!

Til orientering

Desverre var Inge nødt til å være alene idag, siden Torstein var på klassetur til England, Chris var som vanlig i marinen (snart ferdig nå), og Miriam kunne heller ikke komme. Men vi henter oss inn igjen neste uke, på tross av litt småamputert sending denne gangen, altså.

Så keep up listening, folkens.