Jakobs brev, oppsummering av kapittel 5

Jakobs brev kapittel 5 finner du hos bibel.no (link i nytt vindu).

Vi i Ungdomstro har nå i to hele måneder gått gjennom innholdet i Jakobs femte kapittel, og tiden er kommet for å skrive et sammendrag. Vi har plukket ut følgende stikkord fra kapittelet:

Vers 1-6: Fy, dere rike som utnytter andre
Vers 7-12: Vær tålmodige og ekte
Vers 13-18: Be dersom man lider
Vers 16: Bekjenne synder
Vers 19-20: Få andre til å vende om

Kapittelet innledes med at de rike i blant oss får kjeft. Kjeft fordi vi har utnyttet andre folk. Deretter skriver Jakob om tålmodighet. Altså: ikke bli rik ved å utnytte andre, men høst heller rikdom fra din egen innsats på samme måte som en bonde bare skal høste sin egen åker, og ikke naboen sin. Vær tålmodig med de frøene du har sådd, og ikke grafs til deg av det andre har oppnådd mens du venter. Vi i Ungdomstro tror denne rikdommen kan være all slags rikdom, blant annent ære. Det hender jo av og til at man blir tillagt æren for noe man ikke har gjort, eller at man tar litt mer av æren enn det som er helt riktig. Det er jo en slags utnytting av andres arbeid, en høsting av en annens åker. Fy.

Men når alle andre grafser til seg av vår rikdom, eller vår ære, da kan det være vanskelig å ikke grafse tilbake. Man føler seg fort tråkket på og urettferdig behandlet. Når vi da lider under denne urettferdigheten, er Jakob sitt tips å be. Og dersom vi skulle bli velsignet, så syng lovsanger. Og dersom vi lider på noen annen måte, be. Og i det hele tatt; be. Men husk for all del på at bønnen er mye kraftigere dersom den kommer fra en rettferdig person, en som har bekjent sine synder og som ikke lenger grafser fra de andre.


Så langt i brevet har vi allerede gjennomgått en prosess. Vi har gått fra å være mennesker som utnytter andre, som grafser til seg avkastningen fra andre sine frø, til å bli tålmodige personer som takler motgang, ikke ved å grafse tilbake, men ved å klage sin nød til Gud. Ettersom vi har forandret oss, er vi nå i stand til å rettlede andre gjennom den samme forandringen. Kanskje det er derfor Jakob sier som sitt siste og viktigste ord: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.