Takk

Ungdomstrovenner!

Onsdag for tre uker siden hadde jeg min siste skoledag på Knarvik Vidaregåande Skule. Helgen derpå flyttet jeg hjem til mor og far etter fire år i tre forskjellige leiligheter. Onsdag for to uker siden tok jeg fagbrev i produksjonselektronikk. På tirsdagen den uken var jeg på avslutningsfest for avgangselevene, og tok farvel med klassekameratene og lærerne mine en siste gang. På fredagen hadde jeg min siste arbeidsdag i Roxar, hvor jeg har vært lærling de siste fire årene.

Farvel til Sjur, som jeg har bodd med hele denne tiden,
Farvel til klassekamerater,
Farvel til lærere,
Farvel til kolleger;
Farvel til venner.

Livet tar et nytt steg.

Forrige uke ble jeg banket opp og sendt hjem fra opptaksprøvene til flygeskolen, så nå er planen å tilbringe et års førstegangstjeneste i 2. bataljon på Skjold. Men før det, skal jeg ta noen ukers ferie i de forente statene med min mor og far (vi skal blant annet besøke et stort vulkansk område som er i stand til å kaste glovarm stein på halve Nordamerika hvis det først bestemmer seg, nemlig Yellowstone National Park).

Dermed ser det altså ut til at jeg også må ta et, iallefall delvis, farvel med Ungdomstro. Ungdomstro har vært med å forme meg utrolig mye de siste fire årene, og jeg har blitt kjempeglad i dere; dere gamle som trofast lider dere igjennom moderne rockemusikk hver eneste uke, bare for å følge med på et knippe unge egg spekulere løst og fast om verden, livet, tull og tøys, kjærligheten, samfunn, bibel og Jesus. Dere ungdommer som kjenner igjen stemmene våre når vi treffer dere et annet sted. Dere blogglesere som har lyst på flere podcastklipp. Dere som skryter av Ungdomstro til vennene deres, som viser seg å vite hvem vi er. Alle dere som lar dere engasjere av diskusjonene våre, alle dere som snakker i munnen på radioapparatet. Dere som husker oss i bønnene. Dere som heier på oss, dere Ungdomstrovenner.

Takk.

---------

Jeg begynte i Ungdomstro sent på høsten 2003 (kan det stemme, Inge?). Jeg gikk i 10. klasse, og hadde nettopp bestemt meg for å følge Jesus. Min store helt, Kenneth Flem, ville gjerne at jeg skulle begynne i ungdomsprogrammet til Radio Tabernaklet, som den gangen het "Radio Version." Inge Sunde var nettopp blitt sjef, og husker nok begynnelsen bedre enn meg. Jeg var nok rimelig stille og inaktiv. Inge var på den tiden, som nå, tekniker, og jeg skulle læres opp.
Etterhvert meldte vel frimodigheten seg, og jeg tok litt mer initiativ. Radio Version -gjengen, som den gangen bestod av Inge, Bjarne og Joel, ble mine første skikkelige venner i Tabernaklet, og jeg begynte i cellegruppen deres, ledet av Trond Vikebø. Omtrent det første som skjedde etter at jeg ble vant til cellegruppen, var at Trond plutselig ble ungdomspastor, og nå begynner vi vel å nærme oss sommeren 2004. Jeg begynte å bli litt varm i radiorollen, men var først og fremst tekniker.

Et år senere, ca sommeren 2005, hadde jeg for alvor begynt å involvere meg i selve sendingene. Det var fremdeles Inge som ledet programmet, men vi hadde fått en god kjemi som gjorde at jeg også kunne sette dagsorden. Vi skiftet høsten 2005 navn til Ungdomstro.

For meg er det et tydelig skille mellom Ungdomstro og Radio Version. Radio Version var det "gamle" programmet vi arvet. Ungdomstro var noe vi skapte på egen hånd. Utover det var det nok ikke store forskjellen (kanskje litt mindre Hillsong i Ungdomstro).

Vi fikk høsten 2005 en større utskiftning av medarbeidere. Blant flere andre, begynte vår trofaste Chris Helland og Andreas Jørgensen på denne tiden. Og det var veldig viktig for Ungdomstro, siden Inge reiste avgårde til Kirkenes i januar 2006, og ble borte et helt år. Jeg fikk nå det formelle ansvaret for ungdomsprogrammet. På denne tiden hadde vi akkurat begynt med fullstendige "temasendinger," hvor nesten alt i en sending dreide seg om én ting. Vi forstod det slik at dette ble godt mottat blant lytterne, men uten at vi følte oss sikker på at det var særlig mange av dem.

Derfor var det en fantastisk opplevelse da jeg sommeren 2006 faktisk ble gjenkjent på stemmen i Oslo (av alle steder)! Jeg var på leir med Ungdom mot EU, og pratet om religion og sånn med en artig skrue som senere skulle bli leder av UmEU, Tore-Syvert Haga. Da var det noen andre der som satt passivt og lyttet, slik man gjerne gjør sene nattestimer når man ikke har nok tiltak til å si noe selv. Og en av dem (som selvsagt også var fra Bergen) spurte plutselig: "Har jeg hørt deg på radio?"

Maken til vitamininnsprøytning skal man lete lenge etter. Den var god å ha i tiden som skulle komme.

Da Chris reiste i marinen januar 2007, skulle Ungdomstro gå inn i sin tøffeste tid. For av svært ulike årsaker hadde også de tre andre medarbeiderne vi hadde tilgang på i 2006, sluttet. Dermed var det kun jeg og den hjemvendte Inge som produserte Ungdomstro i over et halvt år. Lav motivasjon førte til dårlige forberedelser, og dårlige forberedelser førte til at det ikke ble noen temasendinger. Heldivis hadde Chris permisjon en gang innimellom.

Så du verden, for en lettelse det var når Miriam begynte høsten 2007. Ikke bare fikk vi en ekstra medarbeider, vi fikk til og med en klar, tydelig og kjempeskarp jentestemme. Det hadde vært jenter med i ungdomsprogrammet tidligere, men det var før min tid, før Radio Version. Nå kom det nye perspektiver og fantastiske innspill på løpende bånd! Min kjære bestemor, som jeg vet hører på Ungdomstro når hun har anledning, forelsket seg umiddelbart; allerede etter første program fikk jeg en begeistret telefon.

Det var også på den tiden Ungdomstro tok noen store steg videre. Blant annet begynte vi systematisk å gå igjennom Jakobs brev en gang tidlig på sommeren. Vi tok vers for vers og avsnitt for avsnitt, og 24. september 2007 var vi klar til å oppsummere kapittel 3. Det skulle bli til tidenes første bloggpost på Ungdomstroblogg.

Vi hadde da skrevet slike lignende, korte oversikter over hva temaet hadde vært på vår facebookgruppe noen uker allerede, men var blitt lei av at de gamle nyhetene ble slettet når vi laget en ny (det var i alle fall slik vi valgte å gjøre det). Slik oppstod Ungdomstro som noe mer permanent enn bare et radioprogram som flyr forbi halvannen time i uken. I Januar 2008 begynte vi også å publisere noen klipp her på bloggen som podcast i påvente av at Pinseradioen/Radio Tabernaklet skal få webradio.

Chris ble ferdig i militæret, og Kris-André, vår lille rampegutt, begynte i november 2007, og denne gjengen på fem (meg, Inge, Chris, Miriam og Kris-André) var det som laget Ungdomstro det siste halve året. Det har vært en fantastisk tid og en fantastisk gjeng. Tusen takk, for godt humør og trofasthet, pågangsmot, innspill, ærlighet og ydmykhet. Takk for alt dere har lært meg, ikke minst som venner og medmennesker. Tusen takk for gode år.

Så til dere i radiogjengen: Uansett hvor dere ønsker å leve i fremtiden, så ta med dere de erfaringene dere fikk her i Ungdomstro. Uansett hvordan dere ønsker å tjene Herren i fremtiden, så ta med dere ærligheten, søskenkjærligheten og visdommen dere har vist her i Ungdomstro. Og uansett hvilken vei livet tar, vit at dere alltid, alltid har en plass i hjertet mitt.

Ta godt vare på Maria og Bård. Be foran hvert program. Deleger ansvar på forhånd. Fokuser på Jesus. Være trofast mot tjenesten, og støtt den som leder den. Vær ærlig og ydmyk i alt dere foretar dere. Vær ivrige og uredde. Sett pris på oppfinnsomhet og fantasi. Ha det gøy, og oppmuntre hverandre, alltid.

Torstein

Nasareer vs nasireer

Evangelisten Matteus skriver i sitt andre kapittel, det tjuetredje vers:

Da han (Josef) kom dit (Galilea), bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han (Jesus) skulle kalles en nasareer.

Dette høres forsåvidt fint og greit ut, en profeti om Jesus går i oppfyllelse! I alle fall ved første øyekast; i fotnotene står det at Matteus her sikter til Dommerne 13, 5:

For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.

Men her er det en del ting som ikke henger helt på greip. For det første kom ikke Jesus for å berge Israel fra filisternes hånd. For det andre handler ikke profetien om Jesus i det hele tatt, men om Samson. For det tredje står det vitterlig ikke nasareer, men nasireer.

Og det er dette siste vi skal henge oss mest opp i. Forskjellen er faktisk ganske stor. Vi siterer fritt fra Illustrert Bibelleksikon:

Nasareer
En innbygger av Nasaret, Jesu barndomsby. Jesus er et par ganger i skriften kalt nasareer, eller nasareeren. (...)

Nasireer
Nasireere var mennesker som på en spesiell måte var skilt ut fra den store masse. Loven om nasiratet finner vi i 4. Mos 6, 1. Det fremgår at hvem som helst, mann som kvinne, kunne gjøre et hellig løfte om å ville leve som nasireer og vie seg til Herren. (...) Den som avla et slikt løfte, måtte i den tid det gjaldt avholde seg fra vin og sterk drikk, fra enhver form for eddik og fra saft tillaget av druer. (...) Dertil måtte en ikke la rakekniv gå over sitt hode, men la sitt hodehår vokse fritt. En måtte heller ikke komme i nærheten av lik (...)

Dermed kan vi si at Jesus var en nasareer, men ikke en nasireer (han drakk f. eks. vin), mens Døperen Johannes sannsynligvis var en nasireer, men ikke en nasareer. Så hva er det egentlig Matteus driver med her?

En mulig løsning er naturligvis at Matteus sikter til en helt annen profeti, og at det er Bibelselskapet som er ute på bærtur. Men hvilken profeti skulle det være? Nasaret var en meget liten og ubetydelig by, som ingen visste om før Jesus satte den på kartet. Så uten at vi har finkjemmet profetene selv (vi gav oppgaven til Bibelselskapet), vil vi nok tro at det ikke finnes en profeti som tilsier at Jesus skal kalles en nasareer.

Et enkelt søk på "Nasaret" eller "nasareer" vil gi 0 treff i gamle testamentet hos bibel.no (link i nytt vindu).

En annen løsning det går an å tenke seg, er naturligvis at ordene rett og slett var så like at de ble forvekslet. Når en mann ble fortalt at Jesus var en nasareer, men ikke visste at Nasaret var en liten by, ville han kanskje tro at den som fortalte det hadde hatt en liten talefeil, og oversatte til nasireer oppi sitt eget hode. Slik kan ryktet ha spredt seg, og man kan muligens si at "profetien" ble oppfylt.

Det som imidlertid taler imot at folk skulle forveklse Jesus med en nasireer, er at han åpenbart ikke levde som en. Jesus var en storeter og vindrikker, stikk motsatt av nasireerne (Matt 11, 18-19). Hvis noen på noe tidspunkt trodde at Jesus var en nasireer, ville de fort fått avkreftet myten, for å si det sånn. Dessuten skrev ikke Matteus at han ble kalt for en nasireer, men for en nasareer. Og dermed er vi tilbake til start. Eventuelt måtte Matteus ha misforstått hva som faktisk stod i profetene, noe som virker fullstendig usannsynlig med tanke på beskrivelsen av nasireere som fulgte med profetien.

(Undertegnede vet dessuten ikke om de to ordene ligner på hverandre det minste på hebraisk)

Den siste teorien jeg skal nevne her, er teorien om at Matteus egentlig ønsker å vise hvordan Jesus oppfyller profetien om at han er født i Betlehem, og ikke hvordan han oppfyller en ikkeeksisterende profeti om at han skal kalles en nasareer. Men beklageligvis går det ikke an å tolke den siste setningen slik, selv ikke med en stor spiseskje godvilje.

Så jeg ender opp med at jeg ikke helt forstår dette her...

Jesajas profeti

I dagens avsnitt, Luk 4, 14-30 (link i nytt vindu), er Jesus kommet tilbake fra dåpen i Jordan og fristelsene i ørkenen, til Nasaret, hvor han skal undervise i synagogen. Han har muligens med seg sine første disipler, i alle fall om vi skal basere intuisjonen vår på Johannes sin fortelling; men kanskje ikke, hvis Lukas har skrevet alt i korrekt kronologisk rekkefølge.

Det er uansett ikke så viktig om Jesus hadde disipler på dette tidspunktet eller ikke. Det som derimot er viktig, er poenget (poengene?) i fortellingen. Hva er det Lukas prøver å si her? Hva er det Jesus prøver å si?

Sikkert flere ting. Og noen av de flere tingene som er poenget med avsnittet, har vi ikke helt kontroll over, som for eksempel hvorfor Jesus fornærmer nasaretanerene* da de "alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn." (v22)

(* For å unngå forvekslingen mellom "nasareer" og "nasireer," velger vi å bruke denne nye varianten som ikke like lett kan misforståes. Se forøvrig bloggposten fra 30. juni 2008)

Men andre ting kan vi forstå; og det er fokus idag (i alle fall fra nå av).

Jesus snakker åpenbart om seg selv når han i Luk 4, 20 sier: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på." Skriftstedet det er snakk om, er Jesaja 61, 1 og første halvdel av vers 2, som Jesus nettopp har lest for forsamlingen:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

(Et poeng det kanskje er verdt å merke seg, er hvordan Jesus ikke inkluderer den andre halvparten av Jes 61, 2, som handler om gjengjeld og straff. Så det kan jo være at det kommer gjengjeld og straff en gang, men ikke denne gangen...)

Jesus er altså kommet for..

...å forkynne godt budskap for fattige
Vi kan være fattige på mange måter, ikke minst materielt. Hvis vi sliter med å få endene til å møtes, hvis vi er nødt til å jobbe umenneskelig mye overtid, tigge på gaten eller på annen måte mangler de viktigste materielle tingene i livet, er Jesus kommet med et godt budskap til oss: "Vær ikke bekymret for livet." (Matt 6, 25-34)

Jesus er også bra for alle dem som er fattige på andre måter. Noen har for lite tid, noen får for få klemmer, noen har for lite mening med livet, har for få eller for dårlige venner, har for lite motivasjon, glede, kjærlighet, engasjement... Det er i grunnen bare å fantasere videre.

(Dersom du, som meg, endte opp med forslag av typen "har for få frimerker i frimerkesamlingen sin," er det kanskje på tide å gi seg)

...at fanger skal få frihet
Vi kan være fanget på like mange måter som vi kan være fattige. Vi kan sitte i fengsel rent fysisk, eller vi kan være fanget av en spesiell følelse som hele tiden kommer tilbake, eller en avhengighet, fysisk elle psykisk, av rusmidler, spilleautomater, pornografi eller lignende. Alle vonde sirkler er en slags fangenskap.

Det finnes en del kristne internettsider som hjelper mennesker ut av avhengighet, f. eks. har Setting Captives Free (link i nytt vindu) flere forskjellige kurs for å bli kvitt diverse avhengigheter.

...at blinde skal få synet igjen
"Ahh.. det er altså slik det ser ut," ville kanskje en blind utbryte når han plutselig fikk se. Eller mest sannsynlig ville han vel blitt slått målløs av undring. "Så det er slik verden henger sammen. Jøss." Eller, dersom vedkommende hadde sett tidligere i livet; "Sånn var det det var, ja!"

Den samme følelsen kan jo slå hvem som helst når man (evt. gjen-) oppdager sammenhenger og sannheter. Det er en følelse som kan komme når man leser en naturfagsbok, eller når man får se løsningen på et vanskelig regnestykke. Eller når man oppdager at en samtale handler om noe helt annet enn det man trodde i begynnelsen. Eller når man plutselig innser at problemet med dårlig kollektivtilbud ikke er mangel på penger, men mangel på bussjåfører.

I åndelig forstand går det også an å snakke om å få synet igjen. Da oppdager man kanskje noe om Gud, om seg selv, om åndeverdenen generelt, om rett og galt, rettferdighet, nåde og sånne ting. Noen ganger viser Jesus oss saker og ting vi på en måte ikke ønsker å se, som for eksempel en vanesynd i livet vårt, og da er det viktig å også se videre, se at det er Jesus som setter fanger fri, og Jesus som kan tilgi oss.

...å sette undertrykte fri
Dem som blir plaget, mobbet, tråkket på eller på annen måte er undertrykt, skal bli fri fra undertrykkelsen. Det betyr kanskje ikke at man plutselig ikke blir mobbet og plaget mer, men heller at Jesus beskytter oss slik at vi ikke blir ødelagt på innsiden når vi opplever undertrykkelse. Hva har det å si om det er noen menn imot oss, når selveste Gud er med oss?

Når Herren er med meg, frykter jeg ikke.
Hva kan da mennesker gjøre meg?
Når Herren er min hjelper,
kan jeg se på mine fiender uten frykt.
Salme 118, 6-7

...å rope ut et nådens år fra Herren
I 3. Mosebok 25 (et meget leseverdig kapittel - link i nytt vindu) taler Gud til Moses på Sinai-fjellet om såkalte frigivelsesår, som dukket opp hvert femtiende år. Det var en slags sosialistisk politisk ordning som gikk ut på å nullstille all urettferdigheten "kapitalismen" hadde produsert siden forrige frigivelsesår.

Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og sin ætt.
3. Mosebok 25, 10

I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.
3. Mosebok 27, 24

Så dersom en mann virkelig roter det til, selger seg fra gård og grunn, og ender opp som slave for en annen, da vil han i frigivelsesåret bli satt fri fra slaveriet, og få tilbake sin eiendom, både han og hans barn.

Et nådens år, et jubelår og et frigivelsesår er de fleste enige om at er det samme. Så når Jesus roper ut et nådens år fra Herren, betyr det at alle som har rotet det til skal få tilbake det de har mistet, og alle som har endt opp som slaver skal få frihet.

Da vi syndet, mistet vi paradis som Gud hadde skapt til oss. Nå er det ropt ut et jubelår, og vi kan få tilbake vår odelsjord i himmelen.

Etiske utfordringer i russetiden

Maria har eksamen imorgen, og vi får være eksaminator på den store generalprøven! Så får dere som hører på, være sensor.

(Til orientering kan vi jo fortelle at, som forventetet, gjorde Maria det veldig bra på eksamen)

Hør innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

Jesus blir berømt

I vår vei gjennom historien om Jesus, har vi denne gangen kommet frem til avsnittet "Jesus i synagogen i Nasaret," som du kan lese i Lukas 4, 14-30. Men vi dveler litt ved det første verset;

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området.
Lukas 4, 14 (link i nytt vindu)

Spørsmål: Hvorfor var det slik at ryktet om Jesus spredte seg over hele området? Hvilket rykte er det snakk om - hva innebærer ryktet?

Det siste spørsmålet først; i Apg 10, 38 er ryktet beskrevet som dette: "Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft (...)"

Et godt og sant rykte.

Et rykte som sannsynligvis sikter til episoden hvor Jesus blir døpt. I Markus 1, 9-11 (link i nytt vindu) fortelles det at himmelen åpnet seg, Ånden kom ned, og det lød en røst fra himmelen da Jesus kom opp fra vannet etter dåpen. Nokså spesielle greier.

Men hvorfor spredte dette ryktet seg? I det påfølgende verset, Mark 1, 12, fortelles det f. eks. at Jesus straks etterpå ble drevet ut i ørkenen og ble der i 40 dager. Og i løpet av 40 dager vil kanskje mange ha fått seg en ny snakkis. Ikke at vi på noen måte avskriver denne spesielle dåpen sin store betydning - men vi vil også peke på et annet forhold som er nokså avgjørende for ryktet om Jesus...

Nemlig ryktesprederne! Døperen Johannes hadde allerede noen disipler, og vi kan lese i Joh 1, 19-37 (link i nytt vindu) hvordan Johannes hele tiden fortalte om Jesus. Han fortalte om Jesus (Messias) før han kjente hvem Jesus var (v 26-27, + v 33, les også Matt 3, 11-12), han pekte på Jesus da Jesus kom (v 29-34), og han pekte på Jesus da Jesus dro. Hele tiden hadde Johannes fokuset på Jesus, fortalte om ham og gjorde ham kjent, allerede før han selv eller noen andre kjente ham.

Slik ønsker også vi i Ungdomstro å være ryktespredere om Jesus. Vi ønsker å spre videre det gode og sanne ryktet som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp (Apg 10, 37). Selv om vi kanskje ikke alltid føler at vi kjenner Jesus like godt som vi kjenner våre venner, så kan vi likevel, som Johannes, peke på ham og gjøre ham kjent. Fordi Jesus er Messias, fordi han er den største helten.

Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennenskene vi treffer på vår vei kan kjenne Jesus igjen når de møter ham. Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennesker blir nysgjerrige på denne vår store helt. Vi ønsker å spre et godt og sant rykte - en god og sann historie - om hvem Jesus er, slik at når Jesus spør menneskene om de ønsker å følge ham, er det lett for dem å si ja.

Så vil vi også peke på ham, og si: "Se, Guds lam!" (Joh 1, 36)
(Last ned innslaget som podcast, eller lytt til denne mp3-filen)

Jesus, 12 år

Historien om Jesus som 12-åring i tempelet kan du lese i Lukas 2, 41-52 (link i nytt vindu). Hør dette innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

Påskeferien er over, og Josef og Maria blir satt på prøve når Jesus viser seg å mangle på vei hjem til Nasaret. De reiser tilbake til Jerusalem for å lete etter den fortapte sønn, men uten hell; hvor i alle dager kan Jesus være? Ikke før den tredje dagen finner de ham. Og da på det som senere skulle vise seg å være det mest opplagte stedet å lete: I tempelet.

Dette er en historie hvor man kan lære mye om Jesus. F. eks. forteller den at Jesus lyttet til lærerne og stilte spørsmål - og i alle fall det siste der inspirerer oss her i Ungdomstro til å gjøre det samme.

Jesus var med andre ord tenkende - han stilte spørsmål, og lyttet til, tenkte gjennom, svarene, laget seg oppfatninger og fikk egne idéer. Når han da selv svarte på spørsmål, var det så klokt, orginalt, ekte, gjennomtenkt, at det forundret alle som hørte på. Når folk blir forundret over svarene hans, kan det umulig være snakk om en indoktrinert remse, Jesus må ha kunnet ressonere på egen hånd...

Og fremdeles skulle Jesus vokse mye i alder og visdom. Kanskje var det ikke den klokeste tingen Jesus gjorde, det å ikke fortelle Josef og Maria at han ville være i tempelet. Eller ja, ja, hvem vet; det førte i det minste til bekymring og engstelse, som ikke umiddelbart høres ut som positive følelser. Skal tro om Jesus angrer på valget han gjorde den gangen; skulle han ønske han gjorde noe annerledes?


(Ukens andre ubesvarte spørsmål om Jesus: Hvor smart var egentlig Jesus? Er denne forunderlige innsikten i Gud og religion og sånn et resultat av en usedvanlig intelligent vindunderunge, eller begrenser Jesus sin store visdom seg til dette som har med åndelige ting å gjøre?)

Kan vi bli dummere?

"Når en menneskehjerne blir utvidet med ny tanke, skrumper den aldri mer inn til sin opprinnelige størrelse."
Oliver Wendell Holmes

Vi lager oss litt tankespinn rundt sitatet i dette klippet (kan også høres på podcast)

Etter at dere har hørt klippet, har dere intelligente lyttere der ute kanskje noen innvendinger. Slik som undertegnede har. For eksempel kan Oliver Wendell Holmes' sitat taes i forsvar ved å påstå at hjernen ikke blir utvidet med nye tanker når hodet ser på TVNorge.

Dessuten bruker Holmes uttrykket tanke - dersom informasjonen som kommer inn ikke blir prossesert av tanken, men sendt rett videre, kan det vel også hevdes at dem som (undertegnede konspiratorisk påstår) utvikler seg mot apene, rett og slett ikke bruker tankekraften sin; istedet bare lar de informasjon passere frem og tilbake uten å tenke noe mer over det.

Konklusjonen blir uansett at det er fornuftig å tenke på ting. Vi i Ungdomstro er heller ikke fremmed for idéen om å tenke høyt på ting...